Idag har jeg fjernet de stingene som var igjen, og det gikk bare fint 🙂 Frøken Fanny er en dyktig pasient og ligger helt i ro når man skal gjøre slike ting så det er aldri noen problemer. Så siden hun vet at det bestandig venter en liten godbit til dyktige pasienter, så ligger hun helt stille frem til hun får klarsignal om at vi er ferdige.. 🙂 Siden stingene er tatt så slipper hun også kragen, noe jeg tipper hun er glad for 🙂

Stignene er borte – alt vel! 🙂

Igår var siste dagen med synolux, så nå er det ‘bare’ Rimadyl igjen. Det skal hun spise i 3-4 uker, dvs 1-2 uker til. På torsdag skal vi på kontroll hos veterinæren så da får vi høre hva de sier. Hun halter fortsatt, ikke noen forskjell i måten hun halter på i de siste dagene. Men jeg regner i grunn med at hun kommer til å halte en god stund fremover så.. Blir spennende å høre hva veterinæren sier, og hvis vi får noen øvelser vi kan begynne med for å trene henne opp. Foreløpig så er det bare korte tisseturer som gjelder, så tenker at det er noen som gleder seg godt til å få litt mer å gjøre.. 🙂

Idag er det 9 dager siden Fanny ble operert. Alt er bare vel – hevelsen i kneet er så å si borte, og hasen er tilbake til det normale. Hun halter fortsatt, men mest akkurat når hun blir tatt ut av buret eller når hun reiser seg opp. Når hun vel har gått noen steg så halter hun mindre. Ser at hun ofte avlaster den når hun står og venter på noe (feks mat :-)), dvs hun har tærne i bakken, men har ikke hele vekta si på den. Det vil ta 8-10 uker før beinbruddet er helet, og at hun ikke belaster det helt enda er nok bare greit tenker jeg 🙂

I ettermiddag når jeg kom hjem fra noen nydelige timer på Altevann så oppdaget jeg at hun har mistet noen stign. Såret ser veldig fint ut, og siden stignene sku taes 10-12 dager etter operasjonen, så antar jeg at det ikke gjør så mye. Skal dra til veterinær på tirsdag å få fjernet de resterende som er igjen, hvis det er noen igjen til da 🙂 Ser at flere av de andre også er ‘løse’ i knutene, så kan jo hende at noen fler ramler ut innen da? Har i grunn ikke vært borti at stignene ramler ut av seg selv (hvis de er slike som blir borte selv så ja, men dette er slike som skal fjernes), så aner ikke hvorfor eller hvordan de er blitt borte. Kanskje de ramlet av når hun ligger å snøbader? 🙂 Hun er ihvertfall ikke særlig interessert i såret, og bryr seg fint lite i det. Prøver veldig sjeldent å sleike på det, og ligger jo med krage når hun ikke er under oppsikt så.. Men men. Ikke så mye å gjøre med i grunn, og siden det er 10 dager i morra og såret ser ut til å holde seg fint sammen (er ikke særlig sprikende), så satser vi på at det går fint.

Noen av de øverste og nederste stignene er blitt borte i løpet av dagen..

Ellers så merker vi at hun har lyst til å gå lengre turer enn bare tomtgrensen. Hun har ingen lyst til å snu når vi nådd nabotomta, men sånn er det dessverre 🙂 Tredje uka etter operasjonen kunne vi øke lengden på turen litt til 15 min, så hun må nok bare smørre seg med tålmodighet i noen dager til, fineste Fannyen vår 🙂

Idag har jeg jobbet på hjemmekontor, og Fanny har da fått sluppet buren og kragen 🙂 Når man dessuten kan låne senga til mamma å sove i, så er ikke livet så aller verst assa 🙂

Det væsker ikke noe fra såret idag (det var i grunn med den ene gangen i går ettermiddag), men ser at hun er bittelitt hoven. Føler dog ikke at det er noe å uroe seg for, så vi ser det an. I tillegg så spiser hun jo enda synolux så.. Hvis det er en liten infeksjon der på g så går det nok bra 🙂

Idag når jeg kom hjem fra jobb så oppdaget jeg at det væsker litt fra såret. Ikke mye, og det ser i grunn bare ut som sårvæske. Men for sikkerhets skyld så vasket jeg no såret og så følger vi selvfølgelig med å ser hvis det blir dårligere. Skal ringe imorra for å bestille time for å fjerne stingene neste uke, så skal høre med veterinær da for sikkerhets skyld. Litt sårvæske er jo normalt, og så lenge hun ikke er rød, særlig hoven eller irritert i såret så regner jeg i grunn med at det går fint 🙂 Egentlig så bruker jeg å fjerne stingene selv, men siden vi uansett skal på kontroll så får de bare ta stingene og i samme slengen 🙂

Ikke mye hevelse igjenn i kneet, og rent og pent sår tross at det væsker litt.

Igår kveld fikk jeg endelig bygget en ramp til Fanny slik at hun kan få gå inn og ut selv, dvs uten å bli bært ned trappa 🙂 Vi har ikke så stor trapp ved inngangen – er vel kanskje 5-6 trappetrinn – men likevel så er det tungt å bære en 9 år gammel labrador opp og ned hver gang som hun skal ut å gjøre ifra seg. Dessuten så er nok Fanny veldig mye mer fornøyd med å få gå selv enn å måtte bli buret ned.. 🙂

Ellers så går alt bare fint. Hun er fortsatt litt hoven i kneet, men det går rette veien. Også hasen er mye mindre svullen og nesten helt tilbake til normalen. Det er også siste dagen med ising av kneet (Rune sa 3-5 dager, og idag er det 5 dagen så da avslutter vi med det idag 🙂 Såret ser også veldig fint ut – helt tørt og fint, ikke noen røde kanter eller noe. Så føler at alt går veldig bra fremover – og godt er no det 🙂

Idag er det 4 dagen etter operasjon, og Fanny er pigg og glad 🙂 Jeg har nok sikkert sagt det før, men jeg er imponert hvor fort hun kommer seg etter operasjonen 🙂 Humørsmessig så er der ihvertfall ikke noe feil på frøkna, det er da sikkert 🙂

Hun skal jo fortsatt holdes i ro i mange uker til, men for at hun ikke skal kjede livet av seg så har vi hatt en liten økt med luktdiskriminering. Egentlig så bruker vi jo da ha denne stående og med 3 kopper (kaffe, te og en tom), men siden hun skal være i ro så fikk hun gjøre det liggende og kun med 2 ulike. Hvilket var litt mer utfordrende enn vanlig, mest for meg som brukte ene hånden til å filme 😛 Ikke helt ypperlig trening med andre ord, men hun syntes det var veldig moro å få gjort litt og det var jo det som var hensikten med det hele 🙂 Dessuten så vet jeg at hun kan bedre. Hun skiller egentlig både på kaffe og te når hun har 3 stk, men det hele blir litt enklere når man kan kaste godbiten bak henne slik at man er klar med ‘skufflinga’ når hun er klar til å søke igjen og ikke bare dyke rett på 😛 Men det er gøy å få et minutt eller to med litt aktivitet uansett synes Fanny 🙂

Ellers så prøvde jeg å ta bilde av kneet idag igjen siden jeg faktisk ser forskjell fra igår (også hasen føler jeg fremgang på hver dag), men det er jammen heller ikke lett når man har en logrende hale i veien hele tiden 🙂 Ihvertfall ikke når man skal prøve alene siden hun helst bare vil sku seg etter enn 🙂 Så dere får nøye dere med et bilde når hun ligger istedet, så får vi heller prøve på knebilde igjen en annen dag da vi har noen som kan hjelpe oss 🙂

Idag er det 3:e dagen etter operasjonen, og vi har tatt av bandasjet. Såret ser veldig fint ut, hevelsen i kneet er der enda, men absolutt mye bedre 🙂 Har prøvd å ta noen bilder av kneet for å se forskjellen, men det er jammen ikke så veldig enkelt assa.. Men her kommer noen ihvertfall 🙂 Man ser jo lett at det fortsatt er mye større enn det andre kneet, men hevelsen er på tur ned og det er viktigst 🙂

Prøvde også å filme henne når hun ble luftet i morges, og hun bruker beinet ganske mye nå, enda hun fortsatt halter – naturlig nok. Synes likevel at hun går forbausende bra på beinet, så det er nok slik som Rune sa: her gjelder det å huske på at det trenger tid til å heles, enda hun ser pigg og fin ut 🙂 Jeg er uansett bare glad for at det går fremover, sakte men sikkert 🙂

Hvis du lurer på hvorfor jeg blogger så ofte nå for tiden (er jo egentlig Tone som er den store bloggeren på vår blogg :-)), så er det egentlig av 2 grunner; først og fremst for å dokumentere hva som skjedd og hvordan perioden etter operasjonen er for min egen del. Sånn i tilfelle hvis det skjer igjen, hvilket statistikken dessverre tilsier at det kommer til å gjøre (50-60% som ryker korsbåndet hvor det ikke er en akutt skade som det oppstår fra, vil ryke korsbåndet også på det andre kneet i løpet av nærmeste tid). Og dermed bedre huske erfaringene fra første operasjonen. Nå håper jeg jo at vi slipper å måtte gå igjennom dette flere ganger, så da kommer vi til grunn nr 2; informasjon til andre med hunder som får korsbåndet avrevet. Jeg synes jo selv at det er interessant å lese andres erfaringer, og tenkte at det kanskje kunne være greit for andre å lese mine. Man skal selvfølgelig være klar over at hunder er individer og at rehabiliteringsperioden og utfallet kan variere, men likevel så tenker jeg at det kan være interessant for andre å vite hvordan det går for oss 🙂

Fanny koser seg på fanget kvelden før operasjon. Ikke noe å si på humøret på frøkna. Hun var i grunn veldig skøyeraktig og tullete 🙂  Storkoset seg nok med å få lov til å få all oppmerksomhet alene, og faktisk få lov til å ligge på fanget hun og! 🙂
Som sagt så har jeg selv surfet for å finne informasjon om dette på nettet, og kom blandt annet over denne bloggen som jeg synes var veldig interessant å lese: http://heidibsknees.blogspot.no/
Det handler om en blandrase som ryker korsbåndet første gang når hun er 1 år, og som i løpet av de nærmeste 2 årene blir operert hele 4 ganger i begge knærne. 1:e gang med Triple Tibial Osteotomy (TTO) på høyre bakkne. 2:e gang med MMP (Modified Maquet Procedure) på venstre bakkne (samme operasjonsmetode som er brukt på Fanny). 3:e gang pga infeksjon så ble tråden og pinnen som ble brukt ved MMP operasjonen fjernet (dette er egentlig ikke nødvendig inngrep, men siden hun fikk infeksjon av det så ble det gjort). Og 4:e (og forhåpentligvis siste gang) da måtte hun fjerne menisken på venstre bak (samme som MMP ble gjort på). Fanny hadde heldigvis ikke noen skader på menisken, så vi håper at vi slipper å komme dit.

I en av bloggpostene sine så skriver hun dette:
My dog is only 3 years old! I want to know where I can realistically expect Heidi to be when she’s 10. By God this dog will live past 10! She’s a shelter dog for Heaven’s sake… a MUTT! Aren’t they supposed to be the best dogs? I have a minor in genetics… a broader gene pool is supposed to provide enough variance to prevent genetic conditions, so WHY does my dog have a «genetic» degenerative joint condition????

Synes i grunn at dette avsnittet sier ganske mye, og det jeg tenker på da er dette med blandraseavl. Labradorer (sammen med mange andre raser har jeg nå lært 🙂 ) har høy risiko til å få korsbåndsskader pga degenerative forandringer (hvor en av de viktigste faktorene er genetisk), men som dere ser så er det faktisk ikke bare rasehunder som kan få slike genetiske sykdommer. Det er ikke gitt at en blandrase er friskere enn en renraset (enda at mange av de som sverger til blandraser påstår dette) – det betyr rett og slett hva som ligger bak, rent genetisk sett!

Men nok om det 🙂
I informasjonen vi fikk fra Sortland Dyreklinkikk så står det følgende:

*********************************************

Hva er det fremre korsbåndet? 
Det fremre korsbåndet er et kraftig senelignende band inne i kneleddet som fester lårbeinet til skinnbeinet og hindrer det i å bevege seg framover relativt til lårbeinet. Det hindrer også kneleddet i å overstrekkes og overroteres.

Hva skjer når det fremre korsbåndet ryker?
Hoved effekten etter at det fremre korsbåndet er overrevet er slakkhet i kneet som karakteriseres ved at skinnbeinet har en tendens til å skyves framover i forhold til lårbeinet når hunden står på foten. Dette skaper ubehag og smerte ved at bløtvev rundt kneleddet strekkes. Det oppstår en betennelsesreaksjon og etterhvert utvikles artroseforandringer. Bruddet i leddet vil også skades og likens vil det kunne oppstå meniskskader (meniskene er bruskaktige støtdempere inne i kneet).

Hvorfor skjer avrivninger av korsbåndet?
På samme måte som på mennesker (spesielt håndballspillere/alpinister og lignende) er det mulig for hunder å skade det fremre korsbåndet ved en brå vridning eller overstrekking av kneet som følge av en traume. Dette er imidlertid sjeldent den eneste årsaken hos hunder, og oppstår vanligvis bare hos svært atletiske hunder (gjeterhunder, agility..) Hos de aller fleste skades det fremre korsbåndet som en følge av lang tids generasjon, der fibrene inne i båndet svekkes over tid. Vi kjenner ikke alle grunnene til hva som forårsaker dette, men antagelig vil de viktigste faktorene være genetiske og enkelte raser vil være predisponerte. Andre faktorer som overvekt, individuelle bygningstrekk (bakbeinets vinkling), hormonelle forandringer og spesielle infeksjoner kan også spille en rolle.

Vil min hund utvikle artroser?
Når defenerasjonen av det fremre korsbåmdet starter, vil det samtidig være en betennelses reaksjon i leddet og i tilstøtende beinvev. Artrosen vil ikke kunne kureres, men hos de fleste pasientene kan en effektivt håndtere tilstanden.

Hvordan vil symptomene være på en korsbåndskade?
Ofte presenteres undene med bakbeinshalthet. De kan ha, spesielt når det foreligger en total avrivning av korsbåndet, hevelse i leddet og åpenbar instabilitet (klikkende lyd når hunden går). Mange hunder vil vegre seg for å bøye kneet som er smertefullt og de stikker foten ut til siden når de sitter istedet for å holde den bøyd under bakparten.

Degenerative forandringer i begge bakbein forekommer dessverre ofte og under slike omstendigheter vil haltheten være mindre åpenbar. Hundene vil være stive, vegre seg for å være aktive og leke, og ofte virker de nedstemte med påvirket allmenntilstand. Dette mer komplekse symtombilde krever ofte en nøyere utredning for å utelukke andre årsaksforhold.

Hvordan diagnostiseres skade av fremre korsbånd? 
Diagnosen baseres vanligvis på en undersøkelse som demonstrerer den beskrevne slakheten som oppstår mellom lårbein og skinnbein ved hjelp av spesielle grep når kneleddet manipuleres. I tilfelle med delvise avrivinger og tidlig degenerative forandringer kan det tenkes å være behov for andre diagnostiske hjelpemidler.

*************************************************

Det står også mer i informasjonen, både med bilder og ulike alternativer for behandlig av skaden (Ikke kirurgisk behandling, Kirurgisk erstattning av korsbåndet + Mekaniske korreksjonsprosedyrer. MMP som ble gjort på Fanny er en mekanisk korreksjonsprosedyre), men hvis jeg skal legge ved alt så blir det et veeeeldig langt blogginnlegg 🙂 Det er det jo forsåvidt allerede.. 🙂

                                                             Blid og fornøyd Fanny på topptur til Gråhøgda i september 2014 🙂

Uansett. Når jeg har lest igjennom dette, i tillegg til at Rune da sa at korsbåndet røyk pga degenerative forandringer (korsbåndet var veldig slitt, og man kunne se at det var kommet gradvis), så kan jeg faktisk også se at det stemmer. Symtomene har vært der, uten at vi har skjønt det.

Fanny var jo syk her i høst, hvor hun hadde lav blodprosent + kalsiummangel hvilket gjorde at hun ikke hadde noen ork. Hun var jo så trøtt og sliten der en stund at hun ikke ens orket å komme oss i møte når vi kom hjem fra jobb 🙁 Tross mange undersøkelser, prøver, fjerning av kuler (som heldigvis bare viste seg å være fettkuler) osv så fant vi i grunn ikke noen annen grunn til at hun var trøtt, sliten og lei seg enn at hun hadde lite blod og kalsium. Hun ble jo da satt på jern (fikk lever) + kalsiumtabletter, og etterhvert så kom også styrken og gleden tilbake. Men helt seg selv når det gjelder aktivitet har jeg i grunn aldri følt at hun ble, enda hun absolutt ble mye bedre. Det er faktisk ikke så mange uker siden ( begynnelsen av mars?) som jeg var til veterinæren igjen for å ta nye blodprøver for å se hvis blodprosenten og kalsiumnivået blitt lavere igjen, siden hun igjen begynt å henge etter når vi gikk på tur, passgå, ikke orke å være med på joggetur osv. Blodprøvene viste seg å være fine de, så vi konkluderte med at det kanskje bare var fordi at hun var på vei inn i løpetid. Siste tiden før påske så gikk hun veldig sakte på slutten av turene, og noen ganger haltet hun også litt. Haltheten trudde jeg da berodde på et litet sår som hun  hadde under bakpoten (det var det eneste jeg kunne finne), men sånn i ettertid så ser jeg jo alt dette mest sannsynligvis skyldes degenerasjon av korsbåndet.

I påsken, da dette skjedde (nærmere bestemt lørdagen 4 april) så hadde vi vært ute å kjørt skuter en liten tur på morran. Hundene sprang etter, og etterhvert som at jeg såg at Fanny ble sliten så fikk hun sitte på siste biten hjem på skuteren. Når vi så kom tilbake så haltet hun på bakfoten, men ikke mer enn at det gikk over etter noen timer. Senere på ettermiddagen var vi ute på ny skutertur, og etter denne så ble hun mye mer halt (det var nok da det faktisk røyk), og har haltet siden. Når jeg kjente på kneet så kjente jeg denne ‘klikklyden’, og ringte da veterinær for å høre hva vi sku gjøre. Vi ble da enig om at hun sku være i ro og få Rimadyl frem til tirsdagen da hun sku komme inn på undersøkelse. Siden hun ikke hadde hylt noe og ikke blitt blokkhalt mens hun sprang, så trudde veterinær at det kanskje kunne være en inflammasjon, men det er jo selvfølgelig vanskelig å si uten undersøkelse. Siden Sophia hadde Rimadyl hjemme, så valgte vi å sette henne på det og avvente til tirsdagen etter påske for å ta en undersøkelse. Undersøkelsen viste at korsbåndet var røket, og vi ble da henvist til Sortland eller Tromsø for operasjon. Siden Rune er veldig dyktig, ble annbefalt av flere (han jobber også på veterinærhøyskolen i oslo) og har god erfaring av slike operasjoner fra før, så valgte vi Sortland. Ventetiden ble lang (nesten 3 uker etter det faktisk skjedd), men nå er hun som sagt opererert og vi er i gang 🙂

Så hva skjer fremover da?
Tja, det får tiden vise 🙂 Jeg spurte Rune hvis de hadde røntget også høyre bakkne når de opererte, men de hadde de ikke hatt tid til. Hun skal på røntgen etter 8 uker for å se hvordan ‘bruddet’ har helet, og jeg kommer nok å be de om å ta røntgen også høyre bakkne da, slik at Rune får se på det i tillegg. Det er dog ikke noe å gjøre angående det andre kneet, annet enn å håpe at hun havner på den siden av linjen på statistikken som IKKE ryker det andre korsbåndet. I tillegg til å holde kontroll på vekt og holde henne i god kondisjon (det med trimm er jo litt vanskelig nå siden hun har mange måneder med opptrening i vente, mat kan vi jo kontrollere). Men jeg tenker likevel at det kan være interessant til å høre hvis han ser noen degenerasjon på det andre kneet nå eller ikke. Uansett så er planen fremover at hun skal bli helt frisk igjen 🙂 Hvis noe annet skjer, så får vi ta det når den dagen kommer 🙂

Idag er det andre dagen etter operasjonen (hvis man regner operasjonsdagen som dag null :-)), og alt er bare vel med frøken Fanny 🙂 Hun har begynt å støtte så vidt på foten når hun står og går. Får bare korte lufteturer ute i bånd (5-10 min), og mesteparten av de går til å snøbade 🙂 For snøbade må man uansett sier Fanny, enda hun passer på å kun ligge på den friske siden – heldigvis 🙂 Jeg er glad at hun vil snøbade, hadde vært mye mer skeptisk hvis hun ikke ville gjøre det. Enda hun både blir begrenset av meg og begrenser seg litt selv når hun gjør det nå kontra når hun er helt frisk 🙂 Frøkna er også ganske omstendig når det gjelder å finne en plass til å gjøre ifra seg, så vi bruker noen minutter på det og. Hun vil jo helst langt ut i snøen, så skal det prøvegraves litt, finne ny plass, grave litt til osv, men nå må hun pent finne seg i at hun ikke får gå lenger enn båndet rekker, hvilket er en reell utfordring iflg Fanny! Hun syter og klager for å fortelle sin missnøye over å ikke få gå lenger inn, men er man opererert i foten, så får man ikke gå i myk og råtten snø. Sånn er det. Heldigvis så er snøen fortsatt hard hvor det ble brøytet i vinter, så hun får et par meter her å finne plassen sin på 🙂 Hun kan jo mer eller mindre tisse på kommando så det går greit, men verst er det når man skal gjøre andre ting assa.. 😛

Snøbading og litt snusing ved innfarten. Må jo ha litt kontroll over hvem som går forbi når man ikke får lov til å gå tur selv! 🙂 

Idag har vi byttet bandasje, og såret ser veldig rent og pent ut 🙂 Ikke noe puss eller røde kanter. Hun er naturlig nok litt rød/blå og hoven i selve kneet enda, men er ikke mere hoven ihvertfall, snarere tvertimot. Vi iser fortsatt kneet etter luftetur, og skal holde på med det i 3-5 dager. Selve hasen er fylt opp enda mer, så mens kneet blir iset så passer vi på å massere litt her. Fanny er en flink pasient og virker å synes det er veldig greit å bli pjusket på 🙂

Rent å pent sår! Litt blåmerke må man ha, men det går vel bort etterhvert:-)

Spesielt innsiden av hasen er hoven, men man ser og kjenner det godt også på yttersiden. Litt solbading passer fint når man blir pjusket på synes Fanny 🙂 

Ellers så har hun sovet mye bedre i natt. Ikke noe syting og klaging, men hun er ikke så veldig glad i å måtte ligge med den baderingen.. Hun har også litt harkling for seg av og til, og spesielt når hun ligger med den rundt halsen. Egentlig så minner det meg litt om når hun hadde kennelhoste her for mange år siden, bare mye mye mindre. Å få kennelhoste akkurat nå hadde jo ikke akkurat passet fint, vi får se hvordan det utvikler seg. Hun har ihvertfall ikke noen feber (38,1 i morges – helt normalt), og hun får jo  allerede synulox 200mg/50 mg, 1,5 tablett morgen og kveld mot ev infeksjon i såret (i tillegg til Rimadyl 50 mg, 1,5 tabl morgen og kveld + en annen smertestillende, Nobligan 5o mg,  som hun får 1 kapsel morgen + kveld ut denne dagen + i morgen tidlig). Dessuten så føler jeg bare at hun harkler når hun ligger med denne baderingen på seg, så trur i grunn bare at hun synes det er litt irriterende.. Men vi følger godt med!

Fredagskveld er kosekveld, både for 2- og 4-beinte! Da er det sjokolade og snop til matmor, og tyggebein til de 4-beinte 🙂 Tross at vi passer på formengden på gammelmor for at hun ikke skal bli noe tyngre, heller kanskje litt lettere, så må også hun få lov til å ha fredag og snop assa! 🙂 

Første natta etter operasjonen gikk bare bra 🙂 Siden Fanny ikke kan sove ilag med oss i 2 etg, så ligger jeg og Lotta nede sammen med henne. Litt sukking og småsyting har det vært, men mest klaging i grunn. Hun er ikke helt fornøyd med å måtte ha ‘baderingen’ rundt hodet hele tiden, men sånn er det no bare 🙂 Akkurat nå så ligger hun på stuegulvet å soler seg litt etter morgentur og stell, og siden hun ligger rett forran meg så får hun noen minutter med fri fra kragen siden jeg da har kontroll. Men hun er ikke så veldig interessert i såret sitt akkurat nå ihvertfall, synes nok mest bare det er deilig å kunne sove litt helt utstrakt uten en ekstra hodeputeting 🙂

Ikke så kult å sove med krage assa 🙁 Men setter nok likevel pris på selskap gjennom natten 🙂

Hun har ikke begynt å støtte noe på beinet enda, uten holder det oppe hele tiden når hun skal bevege seg. Når hun stod å ventet på mat så senket hun det ned slik at tærne såvidt nådde gulvet, men det er også det meste. Hun er også litt hoven, ikke bare i kneet men også litt på innsiden av hasen. Rune sa at det var vanlig at de fyltes opp litt nedover dit og. Vi iser kneet etter hun har vært ute, noen hun ser ut til å synes er deilig.

Deilig å få noen minutter utenfor buret og uten krage slik at man får slappet skikkelig av!