Så artig å få skikkelig proffe action bilder tatt av Maija Vinnikka! Tusen takk!

Det var ikke bare Rally på søndag, det  var faktisk agility hele helgen 🙂 Det var faktisk ikke meningen å dra bortover, men glupe Ingvild sa at det var jo genialt at vi tok en bytur hvor vi tok med Hector så kunne hun hjelpe meg å gå over pelsen han til Harstad.

Noen ganger vet jeg ikke hvor hun tar alt i fra altså 🙂 Så fredag kveld var det hår og vin på ved havet i Tromsø 🙂

Processed with Snapseed.

Det ble en koselig kveld, man kan kanskje ikke tro at nappe hund er koselig – men sammen med Ingvild så er det altså det 🙂 Harald koset seg på shopping så det var rett og slett genialt 🙂

Vi hadde i grunn god tid lørdag – men vi fant ut at vi ville se både Ingvild og Emma i Rally-ringen så vi dro tidlig innover til Kroken. Nydelige ekvipasjer å se på i nydelig vær 🙂

Utpå dagen ble det dags for AG. Hadde håpet på at Gry ble med for Hector og jeg har jo ikke gått bane før sammen 🙂 Men det er jo ikke alltid man får alt til å passe 🙂 Deby-løpet var litt surribarium, disker med en gang fordi vi ikke tar første hinderet. Men vi meldte oss på «åpen» og da følte jeg at det var veldig fint å gå med søtingen Hector. Han vil ikke annet enn å gjøre sitt beste – men vi disker for at jeg slurver med et hinder for han.  Men kjenner at det er skikkelig fint å gå sammen med han okke som:-)

Her er noen snutter av Pernille, måtte bare slette den ene filmen hvor hun stikker ut for jeg blir helt svett av å se den. Hun går imidlertid veldig fint etterpå da, rakkarjenta mi.

En annen ting som jeg har lært er at man bør ikke gå med to stk i samme klasse. Det blir rett og slett for stressende for meg, særskilt fordi jeg har jo ikke kondis i det hele tatt. Har jo ikke fått igjen pusten før jeg skulle starte med nummer to 🙂

Ja ja, det ble med 3 disk og en 2 plass for Pretty Pernille ( %¤%¤rakkarjentePernille :-)) Hun har altså en hukommelsen som mange kan drømme om, skal aldri mer legge leker i bøtter utenfor bana hvis jeg nå ikke bretter opp armene og faktisk trener på det først 🙂

Bilder fra dagene må komme senere 🙂

I dag var vi innom bana for å trene på lekser til online kurset – men så ble fristelsen for stor så vi lekte litt med running contacts. Er redd for at jeg kommer til å bli sprek av dette altså 🙂

Vi har nok masse trening igjen før vi klarer å få Pernille til å slutte å ha lyst til å ta et hopp på slutten 🙂 Og – naturligvis – få meg til å holde stilt når vi trener. Prater med den stakkars hunden i ett jo 🙂

Var så fornøyd med å gå kurs hos «klickerklok» at nå går vi et nytt kurs. Tema denne gangen er grunnkurs i agility handling. Og det trenger vi, for har i grunn trent veldig lite på grunnferdigheter i agility – så nå er det dags for det. Fint å ha ting å trene på utover vinteren 🙂

Her er noen filmer fra øvelsene vi har startet med. (neste gang jeg filmer skal jeg holde kjeft, helt skrekkelig å høre at skravla går i ett, sukk altså:-))

Akslerasjon, det er nemlig viktig at hunden kan springe framfor deg, i dette tilfellet til en utlagt belønning. Kjenner jeg kløner veldig men Pernille er i alle fall veldig motivert for oppgave. Kan nok ikke skjønne hvorfor jeg plager henne med andre ting før vi skal fram – men det er en del av øvelsen.

Så er det også viktig at en AG hund, selv om den er gira og gal – kan klare å høre hva vi sier. Dette har vi trent på før så synes Pernille er rimelig flink til det 🙂

Siste øvelsen vi forsøkte oss på er hopp kommando. Denne skal kun brukes til lange hopp, ikke de thigte hoppene som de også må kunne. Det skjer noe i lende 1:18 uten at jeg helt skjønner hva jeg gjør galt som får henne til å velge som hun gjør. Kanskje best å sove litt på det 🙂

Har oppdaget at dette med «running contacts» er omtrent samme møysommelige arbeidet som innlæring av slalomen. Jeg som trodde det kom av seg selv! 🙂 Men hvem kan motstå en koselig utfordring, det er bare å brette opp armene å sette i gang å få det til 🙂

Her er vår aller beste på første treningen, Pernille hoppet stort sett alle andre gangene vi forsøkte. Til våren skal hun kunne springe hele veien ned, itjnå hopp og sprett sjø 🙂

Kaiser og Per Eirik er våre Agility idoler, det er rett og slett stilig å se når de går gode løp. Hos de sitter grunnferdighetene godt i ryggmargen, Kaiser er så hærlig der han alltid gir bånn gas – og Per Eirik har blitt en fortreffelig handler. Ettersom jeg bare hadde vårt verste løp fra helga på tape så sendte jeg den snutten til Per Eirik slik at han kunne få seg en god latter. I retur fikk jeg det samme løpet med de. Kan ikke si annet enn kos dere med The Terrier Texas show!!

Begge ekvispasjene er disket før hinder nummer 2, begge smetter inn i den første tunnellen i feil åpning osv .. 🙂

2016.08.20 og 21 Tromsø Hundeklubb Dommer Maia Fossum, baner satt av Peter Holmberg 

I helga var vi i Tromsø å gikk agility. Å lord for baner vi fikk bryne oss på lørdag og første bane på søndag. Det var langt over hva vi har foreberedt oss på (nå skal det sies at vi har ikke trent i sommer som vi hør og bør da, så kanskje uansett bane hadde blitt for «stor» for oss :-)) Det ble disk i de tre første løpene. Det som var fint var at Pernille som ikke har fått trent felt-hinder faktisk tok alle tre variantene uten å nøle. Men hun har klare tendenser til å hoppe av før det er lovlig, så her må trenes! 🙂

Ellers lot jeg henne tjuvstarte de tre første startene før Tonje kom å sa at jeg måtte holde meg til kriteriene. Når det ble sagt høyt så var det i grunn deilig å få lov å starte uten å si «herregud og iiiiik starte vi no!??» Det var jo bare å ta seg tiden på start og kreve en sitt/bli. Pernille kan det jo.

I de første løpene torde jeg ikke det for jeg var jo først ut og man kan jo altså ikke la folk vente på seg. Men det kan man altså. Man har 2 minutter til oppvarming og mange sekunder etter fløyta går. Har notert det ned og skal huske det heretter. Noen ganger blir jeg så overkokt når jeg skal konkurrere at alt vett ser ut til å stime ut av hodet. Ja ja, kan bare håpe at vi har gjort unna litt av tulle-angsten – vi gjør jo dette fordi det er artig. Har i alle fall hørt det er artig 🙂

Her er hun i sitt og bli på start i siste løpet, skrekkelig overrasket over at jeg har kommet tilbake og kommandert med streng stemme «bli». Wtf  liksom?! Jeg som har kunne tjuvstaret og hatt det moro må nå bli værende?!

Siste løpet er det de lærde kalte løpe-bane. Det eneste jeg bekymret meg for var at Pernille kun har prøvd den hjemmelagde muren som aboslutt ikke ser ut som den stilige muren som sto på bana. Noterte meg at jeg skulle ha et øye med henne når vi nærmet oss den, men det røk rett ut av kålen når vi var i gang. Men lille flinke Pernille tok også dette nye hinderet og vi kunne prikke inn vårt aller FØRSTE FEILFRIE løp! Juhu!!  Veldig dumt at dette løpet ikke ble filmet, men snille Ingvild tok heldigvis mange bilder.

Oppsummert etter helgen så kjenner jeg veldig på at vi har ikke trent godt nok – og enda viktigere jeg gjør ikke det samme i en konkurranse-setting som jeg gjør i treningen. Jeg må finne roen og disiplinen til å ta teori ut i handling. Det kan ikke være lett for Pernille å ha en handler som blir helt kokko bare fordi det er mange folk der. Nå rekker vi ikke å trene så meget før neste konkurranse for det er nå til helgen, iik! Men om vi bare tar tiden til litt hjelp så blir det sikkert på sikt litt mer gjennomtenkt handling fra min side 🙂 Det er i alle fall det vi håper på 🙂

Her er hun med premien sin etter sitt aller første feilfrie NAPP løp 🙂