Om et par helger skal Hector i ringen igjen, og er så glad for at Gry hjelper meg med nappingen når nakken er helt umulig for tiden. Uansett hvordan det går er både han og Gry verdens søteste og snilleste 🙂 Her er Hector 17 mnd og bare noen uker gammel – liker tydeligvis å kose seg på pelspledd 🙂
Jeg har fått lov til å legge ut status-0ppdatering fra vakre Finnmark, Linda får meg alltid til å flire når jeg leser meldingene om hennes erfaringer som nybakt Cairn Terrier mamma 🙂 Ettersom hun i tillegg til å skrive på en slik måte av man må bare se for se hva som skjedde så er hun flink med å lage bilder – så nå drømmer jeg om hun en vakker dag skriver en liten bok om livet med Milo 🙂
Heia Tone, nå er det lenge siden:). Det går jammen i ett her du, men nå må du få noen bilder.
Vi har hatt en fantastisk helg her nord. I dag dro jeg med Mia og Milo ut i den fargesprakende naturen, alle tre i strålende humør. Det tok vel fem min. før partypooperen ødela det. Ellevill forsvant ha inn i noe busker, og vi la oss ned i lyngen å gjemte oss, for da kommer han jo alltid som et lyn. Ikke denne gangen.. Til slutt ropte jeg litt engstelig på han, å Joda. Som en kanonkule kom han dundrende der og heiv seg over oss, i en eim av fantastisk skitlukt det er umulig å forestille seg. Og denne gangen med hele barten og fjeset fullt av skit, og jakka, mi, og buksa mi, og fingra mine.. Du kan troo vi hylte og skreik en stund der. Siden vi var ved ei elv fikk jeg «rydda» litt i det verste. Men alle bilvinduene var åpen hele veien hjem. Det er 3. Gang på to uker altså. Nå har han brukt opp kvota si syns jeg. Og snart sjampoen også.
Og når jeg er igang med å fortelle alt d gærne, så kan jeg si at han lagde furore på raddison blue Lillehammer i sommer:). Enda han var ute hele dagen lang og i selskap med oss neste døgnet rundt. Houdini her, sprengte seg ut av hotellrommet da ei ansatt plutselig dukket opp med påfyll til minibaren. Og jeg løp jo etter bikkja i det enorme hotellet, og den karen fikk godt tak i vegg til vegg teppet der hans spant rundt i korridorene. Vi tok to etasjer før jeg mista han. Jeg visste ikke hvor jeg var da jeg så en åpen utgangsdør, og flaks… Der var han altså, på forsiden av hotellet, mens et busslast med japaner klappet og hoiet til han. De prøvde å hjelpe meg, men han spratt unna som ei kule, og for plutselig ned mot byen, jeg er sikker på at jeg nesten fikk hjerteinfarkt. Da hylte jeg alle mulige rare lyder, og sprang motsatt vei, ned mot baksiden av hotellet og parken, og Milo, kom gudskjelov etter meg. SÅ, på kryss og tvers i hageanlegget, foran restaurantgjester, bar og badende bassenggjester sprang jeg etter han da, helt looneytoon. Jeg fikk ikke tak i den vesle hårballen og han var bare SÅ happy, at det røyk av han. Imens sto det, midt på plenen en klynge med rundt ti krokket-spillere, hvorpå den ene hele tiden hylte hvor redd alle var for hunder, og at jeg måtte ta bikkja mi… Kunne de ikk SE at jeg prøvde? Endelig kom min lynraske lille sønn til unnsetning. Max pilte over hele anlegget med Milo i hæla, før han snudde seg i lufta og heiv seg over Milo. Fryktelig artig å samtidig overhøre kommentaren til en fyr: – Se på’n nå, nå jager’n jammen unger også… Herremin altså, men da var det slutt. Jeg gråt en skvett i en korridor med Milo på fanget, og lurte i mitt stille sinn på hva i alle dager som gikk av han. Han bruker jo å få være løs, så burde jo tåle å være i bånd et par dager:). Men tross alt, så forguder vi han, om ikke litt mer. Mest av alt blir en jo livredd for at det skal gå galt. Skal innrømme at det var bare så vidt jeg turte bli med opp i baren med familien seinere den kvelden, men skitt au, bare å følge eksemplet til hunda og riste det av seg først som sist.
Resten av ferien gikk veldig bra, og han fikk springe løs igjen, og det gikk bra:). Ellers har han blitt litt på å kjekke seg for andre hannhunder uansett størrelse, ikke aggressiv, men han liksom kuleste karen som har gått på fire… Han er langt mer «vanlig» med tisper. Kanskje litt vel glad bare..
Fineste karen som fins:).
Masse hilsener fra oss her nord:)!
I dag hadde Thea tannsjekk time på Finnsnes og måtte desverre trekke et par tenner sånn helt bak. Ikke noe artig verken for Thea eller meg, hun så veldig stusslig ut når vi endelig fikk hente henne. Tunga hang rett ut og håret sto til alle kanter, Gry måtte flire litt av oss når vi kom ut 🙂 Men hun (Thea altså) var i god form, han mente å kjenne litt mer muskulatur på høyre bakbein men ingen grunn til bekymre om vi ikke hadde sett at hun var stiv og støl etter lange turer og fremdeles hoppe inn og ut av bilen og slike ting. Nok på kroppen men ikke en tjukkas 🙂 Det er alltid litt spennende å høre om Thea`s former, det har ikke vært lett å holde henne nede i vekt – det er som hun bare er litt sånn litt smårund og deilig bestandig ho Thea 🙂
Ettersom Gry hadde fri så tok vi også med Hector på patella sjekk. Det er ikke et krav fra rasegruppen men ønsket å få det sjekket likevel. Har også sjekket Thea og Pernille da de var unge, men det var før NKK fikk gjort de nødvendige forberedelsene til at det kommer på DogWeb. Men – i alle fall, Hector kom ut av sjekken uten anmerkninger, jippi! 🙂 Litt synd at Markus og Melissa alltid skal ha tilbake ho Ollie, for hvis ikke hadde vi tatt med henne også 🙂
I dag har vi gått blodspor! 🙂 Planen var at Ollies spor bare skulle ligge noen timer men det ble lagt i går kveld og gått i dag sånn i 11 tiden. Det var ikke lange sporet og hadde kun en vinkel. Da vi startet så så vi at hun luktet lenge og virket litt bekymret. Det var en del folk ikke så langt unna og hun lot seg berøre litt av de en liten stund (det var nok noen veldig mistenkelige folk assa! 🙂 Men når vi viste henne starten så gikk det overraskene greit! Faktisk imponert over vår lille rakkar-prinsesse 🙂 Hun går sakte og ryddig, og vinkelen tok hun lett som et fjert (se bildet med markøren :-))
Det å finne skanken i skogen er ensbetydene med å finne en ekte skatt. Vil helst ha den for seg selv og elsker at vi drar i tauet så den «lever» litt 🙂
Thea går som vanlig sitt spor i bedagelig tempo, i vinkel uten blod så ser jeg at hun sjekker ut andre muligheter før hun elegant velger korrekt vei. For tiden driver jeg å går med de voksne uten merking og hadde belaget meg på en «blod tracking» APP men får den ikke til å virke som jeg tenker den burde være. Får nemlig ikke til å legge sporet som hundene går oppå det sporet som jeg gikk ut, så må finne noe annet. For det er sikkert, jeg trenger å lære meg å lese hundene og ikke drive å se etter merkingen min 🙂
Thea drotler i skanken, men maten tar hun – også litt leking med de gode gamle elskede EuroPris ballene sine 🙂
Pernille min Pernille – det er hun som er årsaken til at jeg vil gjerne trene litt blodspor nå. Har veldig lyst til å gå en prøve med henne i år, men er usikker på om vi er klare for dyst. Og er også veldig usikker på om min strategi om å la yndlingsballene ligge på slutten av sporet er så lurt. Pernille går nemlig så spruter, hun ligger hardt i lina og har bare en agenda – finn de ballene så fort som overhodet mulig! 🙂 Alt annet er bare tull og tøys assa, er helt sikker på om det kom et tog forbi så ville hun bare ha hatt fokus på å finne ballen sin:-) Ulempen er bare at hun går så fort og hardt at hun da kan gå av sporet. Men i dag gikk hun sitt spor uten problemer. Jeg ser at hun tar overvær på slutten, men hun finner lekende lett fram. Snopet som jeg hadde lagt sammen med ballen og skanken var bare å levne til reven for hun ville kun leke med ballen sin 🙂
Maja fikk gå menneskespor, for hun har ikke den samme sansen for blodsporet som de andre. Hva er vitsen å lete etter noe som lukter blod liksom? Jeg sendte jentene ut med henne i sporet som vi hadde gått med Thea. Var ikke så veldig optimistisk men gikk på veien ved siden av å så de vandret igjennom skogen, sakte men med stø kurs. Vakre rare deilige Maja`n vår 🙂
Det er så kult at Linda og Milo sammen utforsker klikketrening og får til alt de leker seg med! Her er de i gang med klasse 2 øvelsen «Apport» og er jaggu kommet langt avgårde 🙂 Only the sky is the limit for de to her assa! 🙂
Her er Milo på drømme-fjelltur med tre store flotte tisper 🙂
Etter å ha løpt etter damer hele dagen så blir man faktisk litt sliten assa 🙂
LYKKE!!!
Vakre Milos rike! 🙂
Ettersom Ollie har presentert «Lillelyden» så må Milo få komme med «ikke lillelyden» 🙂 Jeg vil påstå at her har vi to små talentfulle stjerner i anmarsj, hør bare her! 🙂
Grilltur med favorittgutta!
Her lukter det jo lompe, ketchup, pølse…. Spiste du alt sjøl?!!!! 😯
Huff Sitt og bli….. Kan vi ikke bare løpe som gærne og tisse på hver busk da? 🙂
Må kunne se ut av vinduet så klart!! (It runs in the family! :-))
Naboen vasker båten best jeg følger med 🙂
Vi koser oss veldig med ferie – og det går helt fint med 4 hunder på tur. Ollie er verdensvant og tar alt på strak labb 🙂 Her er hun i Bodø etter endt utstilling og sitter å koser seg med å se på livet (skal legge inn resultatene senere, har bare nett sånn tidvis :-)) Hun er veldig enkel å ha med å gjøre, eneste er at jeg synes at det er litt styr å gå med 4 hunder samtidig. Maja og Thea er på tur ut av løpetiden, og lille Ollie har akkurat startet. Ikke akkurat optimalt ettersom vi skal stille til helgen, men det får bli som det blir. Det er påmeldt 29 Cairn så det blir uansett artig å få se på masse fine hunder 🙂
Vi hadde en overnatning i Arvidsjaur hvor Emma kommer i fra, syntes det var en veldig fin og trivelig plass. Folk var veldig pratsomme og fikk ikke snakket ferdig med Emma på telefon fordi det kom en eldre mann å ville prate hund med meg 🙂
Her er bestemors lille gull ankommet Vestre Kajen i Piteå, godt å få sitte på fanget 🙂
På Systembolaget fant vi Smart Dog vin som vi Crazy Dog People har testet i kveld, den var i grunn ikke så veldig god men det gjorde ikke noe for både maten og stemningen var super 🙂 Vi har det fint på tur! 🙂
På lørdag var Ollie på sitt tredje show og tok sin 3 CK og andre CERTET. Hun vil dermed ikke kunne ta i mot flere småcert før etter fylte 2 år. Denne gangen hadde hun takkoglov 4 føtter oftere i bakken enn hun hadde søndagen i Tromsø 🙂 Hun er en drøm å handle, går med saft i steget og har en kraftfull stå. Får litt dejavu til den unge Pernille 🙂 Markus har grunntrent henne veldig godt for med en gang hun skjønner vi skal «trene» sammen så er hun konsentrert og arbeidsvillig. Nesten litt i overkant høyt arbeidsmoral for hun vil jobbe opp mot meg selv når jeg forsøker å «pause» henne litt når de andre i klassen bedømmes. Ikke så farlig i grunn for hun virker å ha ungdommens utømmelig energi-kilde å hente av 🙂 Her er kritikken og et par bilder som jeg har fått fra Ingvild i fra Tromsø helga 🙂
Bodø, Salten Brukshundklubb, Kevin Brown, Junior class , Excellent, 1, CK, CERT,2BTK
14 mnd av god type og størrelse. Feminint hode Velplasserte ører og øyner. Korrekt bitt God hals og skuldre. God front, bein og ??. Korrekt kropp og topplinje. Vell ansatt hale, vel vinklede bein. Beveger seg godt.
Det er flere enn oss som starter ferien i disse dager, nemlig familien til Milo – hvilket jeg tror de alle setter stor pris på 🙂 Hva er vel bedre enn å ha en lang sommerferie som man nyter sammen med sine kjære?
I morgen kjører vi på tur med Ellen, Terje og intet mindre enn 5 cavalierer. Det blir riktignok redusert til 4 etter Bodø, men med våre 4 i tillegg blir det nok et salig hundliv uansett 🙂 God sommer-ferie!
Milo <3
Endelig fikk vi møte Lillebror igjen! Han så ut som en noe forstørret utgave av Ollie og i grunn veldig lik sin mamma fremdeles. Samtidig så ser man at han også er veldig lik Hector også, både fasong men også i temprament. Unge gutter kan jo være litt kjepphøye med begge to var bare søte og snille hele tiden. Nydelig nappet av Ingvild var han også – og det var lett å se at han er en dypt elsket av Maria og Einar 🙂 Fint å få møte både han og de igjen! 🙂
De fleste bildene har vi fått av Ingvild 🙂
