Ingvild har i dag vært å sjekket Lillebror på Skjervøy, hun liker nemlig å pille, stille og pjuske på alle Cairn hun kan finne 🙂 En ekte Cairn Terrier «lover»! 🙂 Hun liker veldig godt gutta som bor på Skjervøy og kan meddele at Lillebror har alt av tenner og perfekt bitt. Må innrømme at jeg ser henne nesten for meg med hodet godt inni munnen til Lillebror 🙂 Han fristiller seg gjerne og logrer, har fin skalle, ører og haleføring. Hun opplever han som observant og svært godt skrudd sammen. God pelskvalitet men ikke allverden på hodet. Dette kunne nok like gjerne være en beskrivelse av Pernille. Nå var han veldig lik sin mamma som valp så kanskje er han fortsatt veldig lik sin mor enda. Vi skal møte de i Tromsø og det blir veldig artig å få se han igjen 🙂
Her i alle fall Lillebror – og hans «storebror» Sunny 🙂 De er faktisk like store og på bildene synes jeg de ser veldig like ut 🙂
Idag er det 3 uker siden operasjonen, og frøken Fanny har det bare fint 🙂 Hun går nå rusleturer på ca 15 min 3 ganger pr dag, og gammelmor synes at det er veldig greit å få kommet ut i verden ‘å lese avisa’ litt 🙂 Nå kommer vi jo ikke særlig langt på 15 min siden det foregår i rolig tempo, men en runde rundt parallellen eller en liten bit inn på A10 rekker hun. Hun går fortsatt på rimadyl (sku gå på det i 3-4 uker) og så gjør vi bøy og tøy-øvelser hver dag for å myke opp kneet. Hun strekker det godt ut, men har litt motstand når man bøyer det helt opp. Kneppelyden er der fortsatt, men ikke hver gang man bøyer. Hun er ellers veldig grei, og jeg har i grunn lovet henne at vi skal kjøre en tur idag slik at hun kan få gå å snuse litt andre plasser enn akkurat her hjemme 🙂 Akkurat nå regner det dog, så vi avventer litt – søte som sukker som vi er 😛
Noen bilder fra morgenturen til A10 kommer her 🙂 Det er fortsatt snø på skisporet noe Fanny er veldig takknemmelig for – da kan man jo nemmelig snøbade! 🙂
Snøbading og undersøke hvem og hva som har rørt seg rundt stokker er fin aktivitet synes Fanny 🙂
Håret begynner å vokse ut hvor hun var barbert før operasjonen, både underullen og dekkhårene 🙂 Vet dog ikke hvem som har mest hår på leggene for tiden – jeg eller Fanny 😛
Har så smått begynt å trene litt, må kanskje ha trykk på smått da men dog. En av tingene jeg hadde lyst til å få bedre på plass er «innkalling med stå» – og ergo har jeg forsøkt å trene litt på det. Reslutatet er at både Maja og Thea har senket fartet betraktelig når jeg roper de inn – og om jeg bare vil kalle de inn på plass så tilbyr de en frivillig stå der de mener det passer seg best (de luringene :-)) Det er jo ingen vits å gi alt når de vet at jeg kommer til å si «stå» naturligvis. Skrekkelig irriterende å måtte stå å se på at de fine innkallingene fra tidligere nå er søkke hakke borte 🙂 Da er det fint å se at noen i slekta har kåll på hva en fin innkalling er 🙂
Ettersom vi ikke fikk et klart svar på prøven som ble tatt av kulen til Maja, så ble den i går fjernet slik at man kan sende inn hele kulen til analyse. Før den tid så ble det tatt blodprøver og røngten av de indre organer, det var ikke aktuelt å plage henne med slikt dersom det skulle vise seg at kreften fra i høst hadde spredd seg til indre organer. Men nyreprøvene så fine ut og vi kunne ikke se noe på bildene av lungene. Røngten bildene gir ingen garanti på sikt, men akkurat nå så vises det ikke noe på bildene. Når hun i tillegg virker å være i god form, eter som ulv, drikker normalt, øger og artig så ble det besluttet at kulen fjernes slik at man kan få noen klarer svar. Vi vet at vi klamrer oss til et halmstrå, men akter å holde fast så godt som vi kan så lenge som Maja har det bra.
Kulen ble fjernet i går, når jeg etter et par timer senere skulle gå tur med de andre to og fått Harald til barnvakt så sto hun først i døra og skulle være med. Hun fikk ikke være med, men kunne formelig kjenne blikket hennes i ryggen når vi gikk på tur uten henne. Det overasker meg hvor lett det tilsynelatende er for henne å bli dopet ned og få sydd 13 sting. Det er som om alt er som vanlig, driver med sin rare velvære rullingen på golvet og livredd for at noe skjer uten at hun får være med på alt. Til og med sjura må hun gjøre sine rare hopp og bjeff til. Nå går hun riktignok på smertestillende, men tenker at vi burde ha kunne sett noen tegn på at hun har hatt en tøff runde.
I dag fikk hun være med på en kort tur, måtte finne en plass slik at hun kunne gå uten bånd fordi såret er hvor halsbånd og y-selen kan komme borti. For hver snødekt plass hun så så hadde hun stø kurs og skumle planer om å rulle og molle seg – så måtte snakke til henne om det slik at ikke bodyen blir våt. Lydig som hun er så lot hun være men blikkene jeg fikk sa i grunn det meste. Kunne nesten se at hun himlet med øyene til teite meg 🙂
Her er hun på kjøkkenet nå i kveld. Hennes agenda er klar, lure noen til å reise seg å gi henne enten en leke eller litt godis 🙂 For gosj det er kjedelig å bare ta livet med ro assa 🙂 Elskede vakre rare Maja <3
Det er så koselig å se hva Milo og Linda får til! Her er en liten snutt hvor Milo presenterer grunnferdigheter som rygge, target og bakpartskontroll 🙂
For tiden så jobber jeg litt med å strekke strikken på mine når det kommer til det å kunne jobbe lengre for mindre, legg merke til hva Milo synes om den saken under targetøvelsen 🙂 Han kommer nemlig med en verdens søteste lille klage 🙂
Det er ikke bare Truls og Milo som kurser seg denne våren, Hector går for tiden unghundskurs via Bardu Hund med Gunn Anita som instruktør. De er dermed i særdeles kompetente hender 🙂 Iflg Gry så oppførte Hector seg eksemplarisk og de hadde fin kontakt hele kvelden så det tegner veldig bra. Har fått stjele bilder som Hilde P tok på første kurskvelden, takk! 🙂
I dag har Milo vært på Nybegynner kurs og det kan virke som om han har lært veldig masse i dag for han ble helt utslitt av dagen 🙂 Nå fikk han er nydelig tur i tillegg med det er jo bare peanuts for gutter som han 🙂
Sånn ser man ut etter en lang dag på kurs og man har lært masse nytt 🙂
Her er bilde av Lillebror i farta (som jeg har stjelt fra Maria :-)) Synes det er så stilig bilde, det er så vanskelig å klare å ta fartsbilder av de som er mørk brindle men det har Maria klart her 🙂 Om bare litt over en måneds tid så får vi endelig se han igjen, vi gleder oss!! 🙂
