Årets blodspor Cairn 2020 og Årets Rallylydighet Cairn 2020

Da vi kom hjem fra ferie så fant vi disse fine diplomene og plakettene i posten. Så stas! :-)

Litt synd at det ikke vil bli kårets Årets Cairner i 2021, men drømmer om at våre elskede gamle hunder holder i mange år til så kanskje vi kan være med å prøve oss i 2022 :-)

åretsCairn

 

IMG_2894

Lille Pernille

Det har ikke vært mye blogging fra meg den siste tiden, og en av grunnene har vært at Pernille har vært veldig syk. Hun ble som ved forrige løpetid dårlig etter vårens løpetid. Det startet med at hun ble slapp –  det kan jo ha vært skinndrektighet – og så med påfølgende langvarig diare. Vi vet ikke hvorfor hun fikk betennelse i mage og tarm, det kan være ulike ting,  feks hormonell ubalanse, for kjapt forbytte, noe hun har spist og flere andre faktorer.  Gastroskopien gjorde et funn i magen som de mente var en kronisk hyperplasi, som i utgangspunktet ikke er farlig – men på en så gammel hund kan det være andre underliggende årsaker.

Nå har jeg ikke lengre kåll på hvor mange veterinærbesøk vi har gjort men det har vært mange og ofte.  Det endte med at vi kjørte tidligere til Oslo og rett til Groruddalen Dyreklinkk. Der møtte Stefanie som er veldig dyktig på området. Ultralyd skanning ble gjort og diagnose ble satt –  PLE/Protein-loosing enteropati. Etter dette besøket, men unntak av dagen derpå – så har Pernille startet på bedringens vei. Så takknemlig og glad for at hun fikk hjelp akkurat da, på tidspunktet var hun bare 6,1kg og det var som å løfte opp en liten kråk-unge.

Vi har fremdeles noen veterinærbesøk igjen, etter langvarig diare vil det som oftest være nødvendig med B12 injeksjoner en gang i uken i 6 uker. Pernille tar sin 6 nå på torsdag, men vi må nok innom for å få tatt nye blodprøver og råd for veien framover. Så glad for all hjelpen vi har fått fra Dyrlegen i Bardu og særskilt Karoline som har stilt opp til alle døgnets tider.

Nå er Pernille godt inn i rekovalens-tiden, takk og lov – fikk til og med lov til å være med å trene litt fra forrige mandag. Var veldig usikker på om hun burde det, men hun vil så gjerne være med på moroa. Første uken etter hun startet å spise det nye foret hadde hun lagt på seg et halvt kilo:-) Påfølgende uken hele 600 gram, så nå er vi tilbake til å måle foret. Tror ikke hun kan gå opp et halvt kilo i uken på sikt :-) Hun hadde også lite E-vitaminer så det har hun fått i tillegg til nutri-plus gel som er et energitilskud som kan gis til hunder som har vært kritisk syke eller jobber hardt. Så lykkelig over at dette gikk bra og at hun ser så fornøyd ut igjen – nå må det bare vare. Litt uvant hun maser og finner på ting igjen, men så glad for det:-)

Elskede Pernille

IMG_E2832

«æ vil også være med å leke på bana» :-)

IMG_E2861

Lykke snart 14 uker!

Tiden flyr alt for fort! Lille (store) Lykketrollet vårt blir hele 14 uker på lørdag! Og etter litt mas fra min mor (Emma) har jeg endelig satt meg ned for å fortelle litt om hvordan det går med valp i huset og hva vi har gjort disse dag.. ukene!  :-)

 

Det har skjedd utrolig mye siden sist. Lille Lykke er kanskje ikke så liten lenger, for hun har vokst skikkelig. Fra å være 7,38 kg den dagen vi hentet henne til 13,5 kg i dag. Hun har nesten blitt dobbel så stor på disse seks ukene, bare se på sjarmtrollet vårt!

Lykke 8 uker Lykke 13 uker

Lykke 8 uker vs Lykke 13,5 uker. 

 

Telttur

Etter vi kom tilbake til Bodø fra sommerferie dro vi rett på telttur til Kjerringøy. Der fikk Lykke sove i telt for første gang, ligge i hengekøye, springe langs strendene og til og med ta sitt første svømmetak! Vi var litt spente på om vi ble å få med oss teltet vårt helt hjem igjen, uten bitemerker, men det gjorde vi! Vi hadde lagt ut pledd på teltduken, slik at hun heller kunne bite på det enn teltet og det funket. Jeg tror jentene koste seg like mye på tur som vi tobeinte gjorde. Med nydelig vær, god mat og selskap lever vi lenge på den helgen. Nå venter vi bare på litt finvær slik at vi kan ta oss en tur til!

 

IMG_6357IMG_6067IMG_6064

IMG_6396IMG_6395IMG_6397

Telttur på Kjerringøy, Låter

 

Hjemme alene trening

Hjemme igjen i Bodø har vi begynt med hjemme-alenetreningen. Vi har satt opp en barnegrind mellom gangen og stuen, slik at de har et lite rom å oppholde seg i og mindre gjenstander Lykke kan bite på og ødelegge. I tillegg til at vi har et kamera for å kunne følge med på hva de gjør. Møblene i gangen syntes Lykke var alt for kjedelige å gnage på, så hun fant noe mye mer spennende. Nemlig veggen! Heldigvis ser det mye verre ut på bildet enn det faktisk er. For å prøve å unngå at dette skjer igjen, har vi smurt tabasco på alle karmene i gangen, og de plassene som virker fristene for en liten valp å gnage på. Foreløpig har dette fungert godt og vi har ikke sett henne gnage på noe annet enn et par sko hun også har fått tak i. 😆 Men sånn er det vell med en valp i huset, i hvert fall med en pirayador! MEN, hvis vi ser bort i fra gnagingen på veggen har hun vært eksemplarisk hjemme alene. Hun er veldig rolig og legger seg som regel veldig fort ned til å sove. Lotta er nok en trygghet og forbilde for henne her, siden hun også legger seg ned og sover. Lykke har bare vært alene hjemme, uten Lotta, en gang. Det gikk også bare bra og hun sov til vi kom hjem igjen.

 

 

IMG_6286

IMG_6359

IMG_6355

Trollet har spist på veggen vs gullet ligger å sover.

 

Sosialisering

I løpet av disse ukene har Lykke fått hilst på mange mennesker og dyr. Det har gått veldig bra, og som labradorer flest elsker hun oppmerksomhet og kos. Hunder har vi møtt flere av, i mange forskjellige raser. Jeg opplever henne som litt tilbakeholden i starten der hun er veldig ydmyk og forsiktig. Når hun derimot er blitt kjent med hunden er hun veldig leken og tøff. Jeg synes egentlig at det er helt greit at hun er forsiktig i møte med nye hunder, slik at hun ikke bare springer rett bort til alt og alle. Hun virker heller ikke så redd, så da tenker jeg det er greit. Ellers har vi sett på både kyr, hester, katt og gris på avstand. De har hun heller ikke brydd seg så mye om. :-)

 

IMG_6376

Bildet er tatt av @mollythedal på instagram. 

 

Valpekurs

Vi har også begynt på valpekurs hos Dyrlegene hver tirsdag! Vi har vært på en teoridel og en praktisk del. Det var veldig artig å se hvordan Lykke taklet å være rundt nærmere 20 hunder. Vi var forberedt på litt sprell, men hun var overraskende rolig. Hun var veldig kontaktsøkende og la seg fort ned for å slappe av når vi sto i ring og ventet på å starte. Valpene skulle så få hilse på hverandre. Jeg vil ikke si at hun var den mest ivrige etter å hilse på de andre, men når det kom valper mot henne snuste hun forsiktig på de, også var det greit. Hun var vell litt mer opptatt av å hilse valpeeierne for å si det sånn. 😉 Vi skulle så jobbe med kontakt. Da skulle vi gå rundt på området og belønne når vi fikk øyenkontakt med henne. Vi kunne gjerne si navnet hennes for å få oppmerksomheten. Dette var ingen problem for Lykke, for det er noe vi har jobbet med. Så gikk vi over til lineføring, og da skulle hun gå på venstre side, med kontakt. Dette var hun også kjempeflink på, men vi merket at hun begynte å bli litt sliten og ufokusert mot slutten og valgte derfor å runde av etter litt. Vi var veldig fornøyde med Lykke etter første økt på valpekurset, og ser frem til flere (med kanskje litt bedre vær)!  😀

 

IMG_6401 IMG_6402

Nytt utstyr

Med en valp som veks 1 kg i uka, må det til med nytt utstyr også! I går fikk Lykke seg ny sele, sammen med en hanefot, bånd og bur. Det ble også et belte med bag på oss menneskene, noe som vi er veldig fornøyde med!  :-) Lykke er derimot ikke så veldig fornøyd med ny sele, men det går seg vell til håper jeg.

 

IMG_6412IMG_6413bur

 

Idag har vi fått testet ut utstyret med rotrening i byen, sammen med Henriette, Vilma og Ellie. Ellie er en bretontispe som er født på akkurat samme dag som Lykke (08.05), så disse håper vi blir gode venner når de blir stor!  😀

 

Da sier vi takk for i dag, så blir det nok en stund til neste gang dersom jeg kjenner meg selv rett! Men, hvis dere vil følge hverdagen vår, er vi litt mer aktiv på instagram: @labradorsisters_

 

IMG_6414

Klara har blitt godkjent kadaversøkshund! :-)

Ifjor deltok vi på Grunnkurs for Norske kadaverhunder, og har etter det trent for godkjenning. Nå søndag 8 august så gikk vi opp til godkjenning i Salangen, og Klara var flink jente og fant alt hun sku finne (dvs 4 funn, 3 kadaver og en bjelle), samt et gammelt kadaver og en gammel knokkel. Så nå er vi godkjent kadaversøksekvipasje via Norske kadaverhunder :-) klara_kadaver_myr

Når man går prøven så får man oppgitt et område som man skal søke i, i et tidsrom på 2 timer. Man får utdelt de fire hjørnene på søksområdet, samt koordinator til bjella (som regnes som et av min 3 funn som skal gjøres i søket). Det var rimelig varmt på søndagen da vi sku gå, men det blåste godt, og Klara fikk ferten av det første kadaveret allerede når jeg stod i utkanten av prøveområdet for å sette på dekken og line. Så det var bare å koble på, og rett på første funn som var et lår som låg gjemt ute på myren, under en enrisbuske :-)

Det er en god følelse å få funn så fort, så etter at hun hadde fått luktet og smakt litt (kadaver er jo tross alt ypperlig mat som ligger slengt i skogen iflg Klara!) og jeg hadde fått logget funnet så sa vi oss ferdig med det for å søke videre. Det gikk ikke lenge til før hun hadde neste kadaver i nesen, og inn i en bergsprekk (full med pissmaur!) så fant hun neste kadaverbit – en bit av siden denne gang. Klara ristet siden godt for å få av litt maur, før hun fikk seg noen smakbiter også av denne :-)

klara_kadaver_bergsprekk klara_gammel_beinknoke Klara_gammelt_kadaver

Etter registrering av funn (man merker av funn på GPS slik at man etterpå kan gi kooridnatorene på funnene til prøveleder, i tilegg til søkslogg som viser hvordan man har søkt over området), så brukte vi litt mer tid før neste funn. Det ble en gammel knokkel som lå i skogen (ikke en del av prøven, men vi registrerer alle funn vi finner), og så et gammelt kadaver (heller ikke en del av prøven, men vi registrerer alt hun finner, og det er bra at hun også finner eldre kadaver :-)). Etter det siste funnet så bestemte jeg meg for å gå til bjella (den får man koordinater til) siden vi etter å ha funnet den, egentlig var ferdig med prøven. Jeg snudde henne dermed for å søke tilbake mot bjella, og hun fortsetter å søke fint, uten å ha noe fast å fulge opp. Hun var innom en ‘grop’ hvor det var tau knyttet fast i et tre, hvor hun markerte godt på det tauet. Men siden vi ikke fant noe annet enn at hun var interessert og undersøkte det godt, så gikk vi videre. Vi passerte også en sau med 2 lamm på rimelig nært hold (de var vel kanskje 5-8 m fra oss, for de reiste seg opp og gikk avgårde), og Klara registrerte at de var der, men brydde seg ikke noe om de uten søkte videre etter det hun sku søke – nemmelig kadaver :-)
klara_kadaver_rishaug
Når vi var kommet oss nesten helt frem til bjella (vi var vel kanskje 8-10 m unna noe sånt), så skjærer Klara plutselig ned til venstre. Jeg tenkte at det kanksje var at hun fått ferten av det første kadaveret ute på myra, men siden vi hadde god tid (hadde enda ikke brukt en time) så fulgte jeg no bare på. Etter en liten stund så ringet hun rundt en rishaug som lå på bakken, og helt riktig! Der lå det siste kadaveret gjemt under risen! :-) Klara dro det frem, og fikk sin smaksprøve også av dette, mens jeg registrerte funnet :-)

Så var det bare å snu, og gå tilbake mot bjella. klara_bjelleKlara tok bjella på overvær på tilbaketuren, og etter litt sirkling noen runder rundt treet så fant hun den. Veldig flink jente! 😀 Superfornøyd med frøkna! Søksloggen viste at vi ikke hadde søkt over hele området, så i et reelt søk så hadde hun måtte jobbe en stund til før vi sa oss ferdig, men siden vi nå hadde alle 4 funn så gav vi oss. Det var som sagt var veldig varmt ute, og tross at Klara er flink til å kjøle seg av i både myrhull og andre vannkilder hun finner, så orket jeg ikke å presse henne til å jobbe mer siden vi faktisk funnet alt (og litt til :-)). Jeg er ihvertfall superfornøyd med frøkna, og hun jobbet veldig godt. Hun er litt hard i lina i begynnelsen, men roer seg etterhvert slik at tempoet blir litt mer normalt og enklere for meg å følge etter, å faktisk få SE hva hun gjør og, å ikke bare måtte se hvor jeg skal plassere føtene mine uten å tryne 😛 Hvilket jeg holdt på å gjøre en gang, da jeg trødde meg fast med ene foten i myra. Bråstopp ble det, godt at det ikke var noen andre som så meg da! 😀 Under prøven så er man nemmelig alene å jobber i feltet, hvilket egentlig er ganske deilig for stressede konkurransenerver 😛

Flink var hun no i hvertfall, og nå er vi som sagt godkjent ekvipasje for Norske kadaverhunder. Vi fortsetter å trene, og så får vi se hvis vi etterhvert blir med på reelle søk :-) Etter prøven så var det vedlikeholdssamling, hvor vi gikk igjennom ulike tema slik som feks hva man bør ha med i sekken når man går søk, viktigheten med riktig foring av hardarbeidende hunder og hvordan en boltpistol virker (i tilfelle man kommer over hardt skadde dyr, som må avlives der og da). Nyttig info å få med seg. Det er en fin gjeng med gode hundeførere som nå er godkjente her i området, og vi fortsetter å trene sammen for å utvikle oss videre. Bare for at vi nå er godkjent, så betyr det jo ikke at vi er ferdig utlært. Vi har jo egentlig akkurat begynt på vår sti som kadaversøksekvipasje, og for å bli skikkelig gode så trenger vi (som i alt annet) masse mengde trening. I all slags vær, terreng og med kadaver i ulik stadium av forråttelse osv. Men det er gøy å få bruke hunden til det som de er aller best på – nemmelig å få brukt nesen! Så er det opp til meg gå bli så rutinert at jeg klarer å se hva det er hun har i nesen – hvis det er levende dyr eller hvis det faktisk er kadaver. Vi går jo også spor og trener jakt, slik at det er jo flere ting hun er trent på når vi er i skogen. I jakten så er hun helt naken, i spor så har hun sele og sporline på seg, og under kadaversøk så har hun dekken + sporline i halsbåndet, slik at etterhvert som vi har fått jobbet mer så blir hun nok og sikrere på hva hun skal gjøre bare pga ‘arbeidsverktøyene’ vi bruker i de ulike tingene. Moro moro!! :-)

 

 

Litt mer Lykke – for Lykke kan man aldri ha for mye av!

Jeg har jo selvfølgelig fått tatt noen bilder jeg og, disse dagene hun har vært hjemme, så her kommer no like så godt de og :-) Lykke er en veldig grei valp å ha å gjøre med. Hun sover mye, og er ikke alt for vill enda det er fart i henne når hun er våken – noe som passer fint siden Klara ikke er helt sikker på hva hun synes om den lille gule maran enda.. :-) Men det går bra, hvis Klara knurrer til Lykke for at hun skal gå bort, så hører Lykke etter i en gang og går vekk. Og idag så logret til og med Klara til Lykke når hun kom bort til henne for å hilse. Lykke får også lov å ligge ilag med henne nå (det fikk hun ikke første dagen, æsj den ekle gule valpen!), og hun tåler litt biting i halen, og til nøds noen sleik i munngipen (men man ser at Klara synes hun er litt vel drøy da assa.. :-D). Det er derimot ikke lov at Lykke prøver å ta leker fra Klara, da knurrer Klara lavt noe som jeg synes er helt greit. For det er ikke lov å stjele! :-) Lotta er som forventet helt super med sin nye lillesøster. Hun synes bare at det er stas med en liten en i hus, og passer godt på Lykke. Lotta har bestandig vært super med valper, så det er helt ypperlig at Lykke får vokse opp sammen med henne :-)

Lykke er bare 9 uker enda, og dermed ikke helt renslig. Idag så var hun derimot superflink, og når hun nesten var helt ferdig med å spise maten sin så ble hun nødig, og vips så sprang hun rett ut for å bæsje! Det var flink jente det! :-) Hjelper selvfølgelig at balkongdøra står åpen og i denne varmen, slik at hun bare kunne springe rett ut :-) Når det gjelder tissing så har vi hatt kun et par småuhell inne disse dagene hun har vært her hos meg, men det er bare fordi at jeg har vært litt opptatt med andre ting og vært noen sekunder for sen å se at det var tissing på gang. Hun sover godt om natten, og står ikke opp før i 5 tiden – da skal hun ut å tisse å bæsje, så er hun våken en liten halvtimme før hun igjen sovner om igjen. Ikke noen problem å passe denne valpen assa :-) Hun liker å leke, og det å jage pisken med en skinnbit som påheng var altså kjempegøy! :-) Gleder meg sånn å se denne lille valpen vokse opp, for en skikkelig Lykkepille er hun allerede, og ingen, ja med unntak for Klara da, kan jo la vær å bli dypt forelsket i henne ved første øyenkast.

Bildeboom av Lykke :-)

Jeg er så heldig å ha fått lov å passe Lykke i noen dager, og idag var Tone med på turen for å ta noen bilder av lille Lykketrollet vårt :-) Da det er litt vanskelig å velge ut bilder siden hun er jo så himla søt heile tia, så blir det litt mange, sorry!

Thea 14 år – still going strong sjø :-)

I dag har vi feiret Theas 14 års dag med litt trening, bading og en anelse for mye mat til bursdagsbarnet:-) Thea er fremdeles i fin form, hører litt dårligere men alltid gira for trening selv om farta ikke så mye å skryte av og øktene hennes er kortet ned. Vi er noen heldiggriser som er så heldige at hun er så sprek og søt som fjortis :-)

Thea Elite Blodspor

Lykke er kommet! :-)

Igår var Maja og Morten og hentet Lykke! <3 Hjemreisen gikk bare fint, og første natt har gått uten problem :-) Virker å være en trygg liten frøken de har fått seg, noe som lover godt :-)

Vi gleder oss masse å få sett henne live etterhvert. Maja er heldigvis flink å sende både bilder å filmsnutter av frøkna, noe som er kjempekoselig :-) Lotta sin instagram-konto er endret, og heter nå Labradorsisters_ :-) Her kan man følge både Lotta og Lykke for de som ønsker det :-)

208400128_1492429167764594_3909763842932707673_n
Morten og Maja, med sin egen Lykke :-)
Foto: Heidi Marie Kragerud.

Lykke! <3

Om ikke mange dager, uten allerede denne lørdag 3 juli, så reiser Maja og Morten sørover for å hente hjem en nydelig gul, liten labradorjente ved navn Guri Malla’s Lykketroll! Det blir veldig koselig med valp i familien igjen, og jeg (Emma) har fått lov å kjøpe meg inn en liten del av Lykke, så alle hjerter gleder seg!😀 Håpet er at hun etterhvert bra nok til sette valper på, slik om tre, fire år kan ta et kull på henne. Men hva som skjer i fremtiden er det ingen som vet – akkurat nå så gleder vi oss bare enormt å møte Lykke-liten! <3

Lykke_6,5u

Det blir fint å få en Guri Malla hund i familien igjen, tross at hun blir boende i Bodø. Verdens beste Fanny kom jo fra Guri Mallas kennel, og jeg håper og tror at dette lille Lykketroll blir å bringe like mye glede til Maja og Morten som Fanny gjorde fra den dag hun satte sine små poter i hus :-) Lotta blir no værende i Bodø for å passe på den nye lillesøstern si enda en stund til (begynner no å tvile på at jeg får henne tilbake noen gang), noe hun kommer å gjøre med bravur. Så gleder vi oss masse, masse til vi også får møte Lykke etterhvert, å få lukte litt valpelukt igjen :-)

3generasjoner_lykke_kia_gerda
3 generasjoner; Lykke (5 uker), mamma Kia og bestemor Gerda. Fotograf Guri Eggen.
På bildet er også Heidi Marie Kragerud, som er eier av mamma Kia.

Lykke har selfølgelig fått sin egen side her på Dogdiggers-siden så dere finner henne under Våre hunder;  ‘Lykke’. Vi håper at vi etterhvert får lagt ut mer bilder når Maja og Morten får henne hjem :-) Regner med at hun blir å vises sammen med Lotta på instagram – Maja har nemmelig en egen konto der til Lotta – Lottathelabradorretriever <3

Nå noen få bilder av det nye vidunderet – vi gleder oss til å få dele masse nye bilder med dere etterhvert :-)

8mai2021_nyfodt
 
8 mai 2021 – valpene er født! Hvem av de gule som er vår Lykke aner jeg ikke :-)
Fotograf: Heidi Marie Kragerud

GuriMallasKiaKarma
Mamma Guri Malla’s Kia Karma, til daglig Kia. Eies av Heidi Marie Kragerud.
Foto: Guri Eggen.

MambrinosXavier_Einar
Pappa Mambrinos Xavier, til daglig ‘Einar’.
Foto: Guri Eggen

jenter_
Alle fire tisper i kullet, ca 4,5 uker gamle. Lykke i gult, for gult er kult! :)
Fotograf: Heidi Marie Kragerud

Lykke_stå_6.5uke
Lykke ca 6,5 uker. Bilde tatt samme dag som at Maja fikk vite at det var Lykke som sku flytte til de <3
Fotograf: Guri Eggen

Sprinkelseng skap:-)

Ettersom vi nå har fått barnebarn så kjente vi litt på at vi trengte en plass å legge alle lekene når de bor hos oss. De endte med en kombiløsning basert på ei gammel sprinkelseng :-) Det er av og til jeg har kjent på at det kunne ha vært kjekt å legge bort en hund eller to når vi har kaffegjester. Særskilt Thea som ofte presser seg imellom folk for å se om de har mer på fatet  😀

Hundeskap

 

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter