Denne uka kom godkjenning fra NKK på Pernilles to nye champion titler – og til min store overraskelse en nydelig blomsteroppsats fra Pernilles trivelige og alltid støttende oppdrettere Roy og Kari-Anne allias Black Thunder !
Ta gjerne en titt innom sidene deres for de har verdens søteste valper for tiden, men ikke skyld på meg om noen skulle valpesyke 🙂 Føler det i grunn som om det er de som fortjener blomster for å laga denne fantastiske flotte jenta vi har her i huset 🙂 Tusen takk!!
I helga ble Pernille 3 beste tispe på NKK med storCeret i Harstad og kan nå titulere seg med Norsk og Nordisk utstillingschampion. Det skal bli koselig å søke NKK om titlene for dette certet har vi håpet på mer enn en gang før 🙂
Ingen fine bilder av Pernille fra dagen så det får bli et gammeltbilde 🙂
Fant ut på morningen at vi skulle ta inn på hotell istedet for å kjøre søndagsmorgen og det ble en veldig koselig og sosial helg. Deilig å kunne gå ut å ta et glass vin og enda deiligere å kunne gå ut å spise god mat. Det er trivelig på utstilling men kjenner veldig på at det er viktig å gjøre noe sosialt og koselig samtidig.
Vi hadde lånt med oss Hector og han er så fin å ha med på tur, det er aldri noe styr med den karen der. Ta heis og ligge på hotell med to eldre damer er lett som fjert for han 🙂 Vi stilte også han og Thea, Hector ble 3 beste hanhund med CK og lille trinne Thea fikk faktisk også CK. Man har nemlig lov å ha litt sånn bestemorskropp når man er veteran 🙂 Trivelig dommer som målte alle Cairn Terrierene som entret ringen. Harald hadde tatt noen bilder med alle ble grønnsvarte, dette er det eneste som er litt ok. Hector burde antakelig vært «ryddet» bedre i pelsen, men det får jeg forsøke å få til bedre neste gang 🙂
Sliten gutt etter å ha vært med tur – og deilig å få kose seg med bein når man kommer hjem til mamma 🙂
Her om dagen oppdaget jeg en kjenning på www.logrepost.no nemlig lille Frøken Ollie er nederst på siden med hodet sitt godt nede i esken fra Logrepost 🙂 Det var Ingvild (eiere Melissa og Markus sa jo ikke i fra at hun var modell!:-)) som hadde sett en jente som hun mente å ha sett før på en sånn facebook reklame og skjønt at dette måtte være vår lille kråkebolle 🙂
Akkurat i dag er det ikke akkurat logring som skjer, Ollie tok nemlig å skadet ørnekloen ute på tur på søndag. De bruker å ta en sånn lang skogstur på søndagene og noen var skrekkelig vill og lykkelig og hadde desverre et lite uhell. Ettersom Ollie ikke ville slutte å stelle kloen og de var bekymret så har hun i dag vært hos veterinæren. Det ser ikke så verst ut men hun skal helst ikke drive å slikke så mye på den og har fått bandasje som kan sitte på i to dager. Det falt ikke helt i smak altså. Stakkars lille OlliePolly!
For at Ragnvald skulle slutte å mase om jeg måtte melde meg på agility hopp i Tromsø så tok jeg i et svak øyeblikk å meldte oss på to løp lørdag. Planen var å panikk-trene de siste ukene før deby, men bare noen dager etter påmelding så fant nakken min ut at det var dags for å slå seg vrang. Kanskje like greit ettersom jeg er ikke så god på sånn panikk-trening 🙂
Snille Hilde, min «companion in crime» når det kommer til sånn å kaste seg ut i ting man egentlig ikke tørr, var sjåfør og hente hund/fikse/ordne alt hele dagen. Så jeg hadde ikke stort andre oppgaver enn å gå de 30-40 sekundene i ringen. Og stresse inne i hodet mitt naturligvis, det må man jo gjøre masse av nemlig. Prøvde å si at hun kunne jo gå med Pernille ettersom jeg enda baler med å holde hodet oppe på rett plass, men der gikk tydeligvis grensen for hvor langt man kan utnytte snille venninner 🙂
Sånn i etterkant (er jo det egentlig hele tiden, men ikke akkurat dagen jeg skal gå liksom:-)) er jeg veldig glad jeg har folk som Ragnvald og Hilde rundt meg, for agility er jo kjempemorro!!! Det får så være at jeg prøver å stikke fra Pernille i starten i deby løpet og at jeg gjør masse rart underveis, vi kommer jo i mål på et vis 🙂 Nå har jeg fått nyvunnen lyst til å trene hund og har lært en god del om hva jeg må trene på i vinter. Takk til dere begge to! Og til Per Eirik som også har delt av sin AG kompetanse på de treningene vi har klart å ha denne høsten. Jeg håper vi rekker flere økter før vinteren kommer til Bardu 🙂
Her er deby løpet, vi pådrar oss første feil (vegring) ene alene for jeg får den glitrende ide`en om jeg «jeg stikker bare fra Pernille», hvor den kommer i fra vet jeg ikke men det virket kjempelurt akkurat da jeg satte av gårde. Jeg vet jo at jeg burde ha satt linjen hennes og kanskje våget meg til å si «bli» først. Den neste feilen er etter tunnelen. At slalomen kommer etter en tunnel har vi nok ikke trent på så det skal vi nå 🙂 Men vi kommer i mål uten disk og blir plassert som nummer 2 av 4.
Videowoman Hilde
Per Eirik filmet også, ikke så glad i at de driver å filmer når det skjer, men noen dager senere så føles det alltid bedre å se litt muppeshow og er klar for å lære av feilene man gjøre underveis. Det som er koseligst å høre er at man hører oppmuntrende tilrop fra de som ser på.
I andre løp så har jeg litt mer kontroll på meg selv og da var det blitt så mørkt at jeg tenkte at det er ikke så mange som ser oss så godt og det føltes trygt 🙂 Her klarer vi oss igjennom løpet med bare en feil, denne gang også i slalomen.
Det føles godt å ha unngjort deby løp/nerver, man lærer i grunn veldig masse på kort tid når man har entret ringen en gang eller to. Feks lærte jeg at det finnes tre typer feil, vegring, feil og tidsfeil. Jeg lærte også at Pernille bryr seg fint lite om publikum eller andre hunder, hun prøver bare å forstå hva i herrens navn jeg mener 🙂 Jeg lærte at man må vente på fløyta – og at båndet ditt på mirkalers vis blir flyttet fra start-området til mål-området. Jeg kjente også veldig på at det var veldig koselig i rundt ringen, oppmuntrende tilrop og klapping for alle som gikk, en fin fin følelse å kjenne på. Kjente også på at det er deilig at vi bare er i ringen i noen få sekunder, kontra lydiget der det føles ut som vi er inne veldig lenge. Så nå har vi måleskjema i boka vår og klar for å prøve dette igjen til neste år 🙂
Flinke Pernille! ps, det var ikke rosetter slik man er vant til fra LP (sikkert ikke så rart ettersom det er mange klasser og slikt blir dyrt for klubbene) men Ragnvald sørget for at debutanten Pernille fikk med seg sin rosett fra Tromsø løpet, veldig snilt og søtt gjort 🙂
I kveld har Gry vært innom med Hector og vi har forsøkt å nappe etter beste evne. Han har nok en del pels som burde ha vært raka ned men tror han ble rimelig okei:-) Og det skal sies, jeg har stilt alle mulige fasonger før, både med store romper, tunge bryst, itjnå pannhår etc så det får nå gå som det går 🙂 Tenker at jeg må sikkert bare lære sakte men sikkert (skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke har løst DaVinciNappe-fint-koden enda, men er man treglært så er man vel det da :-)) Fikk flere fine bilder av Milo her om dagen og synes Linda har fått til en kjempestilig pannelugg, tror jaggu hun løser koden med sin første Cairn assa 🙂 Se så barsk han ser ut 🙂
Maja er definitivt under oppsikt men så langt er hun fremdeles i god form, i alle fall opplever vi det slik. Hun vil være med tur, spiser godt og vil definitivt være med å trene, i alle fall om det er agility som er på tapeten 🙂 Jeg kjenner at en kul som har vært sagt må være en vorte har blitt mye større men den ter seg i alle fall ikke slik som de forrige kulene hun har hatt så tillater meg å holde fast i håpet at Maja fremdeles er frisk. Her er kort videosnutt fra den dagen Hilde fant «slowmotion» funksjonen på telefonen min, synes Maja er like vakker som da hun var ung 🙂
Vi har fått bilder av Truls og han liker fremdeles ikke noe særlig å kjøre bil, men elsker Ami, springe, baller og spor. Han elsker også å kose seg under tepper og liker å vekke «grabbane» om morningen. Han høres i grunn ut til å være veldig lik søskene og sin mamma 🙂 Vi bruker ofte Pernille som «vekkerklokke» om det noen her i huset som ikke vil stå opp 🙂
Truls trives også veldig godt med å få følge med til slakteriet og hente kjøtt til hotellet – for da får han velge et bein (den lille heldiggrisen! 🙂 🙂 )
Igår fikk vi en veldig trist melding fra en sønderknust Pia 🙁
Selma, vår vakre franske bulldog som for to år siden flyttet hjemmefra og ble alene barn og bydame hos Pia og David, var blitt akutt syk i forrige uke, kastet opp og viste tegn til smerter i mage. Etter undersøkelse hos vetr, kom de frem til at hun hadde en byll/tumor som klemte et sted i buken. De fant også noe som ikke stemte i lungene, muligens en betennelse. Veterinær var også usikker på om kroppen hennes i det hele tatt ville tåle narkosen ved en ev operasjon hvor man også var usikker på hva utfallet kom til å bli, så Pia måtte dermed ta den tunge avgjørelsen om å la fineste Selma få slippe 🙁
Dronning Selma, tante politi og vår elskede snorkefrøken finnes dermed ikke lenger <3
Hvil i fred vakre Selma <3<3<3
Gone, but not forgotten <3
Sender også en stor klem til Pia og David som har mistet stjerna si, og en stor takk for at dere har tatt så godt vare på snorkefrøkna etter hun flyttet hjemmefra. Enda det var trist når hun flyttet, så vet jeg at hun har hatt det helt topp hos dere. Tusen takk! <3
For de av dere som har tilgang til FB så ta gjerne en titt her for å se en nybada og lykkelig Lillebror <3 Han både ser og høres ut som lillesøster Ollie synes jeg 🙂 Ehttps://www.facebook.com/maria.k.lauritzen.1/videos/10153556399290575/?pnref=story
Så har jeg stjelt dette fantastiske flotte bildet fra Maria av guten som bor ved havet 🙂
Om et par helger skal Hector i ringen igjen, og er så glad for at Gry hjelper meg med nappingen når nakken er helt umulig for tiden. Uansett hvordan det går er både han og Gry verdens søteste og snilleste 🙂 Her er Hector 17 mnd og bare noen uker gammel – liker tydeligvis å kose seg på pelspledd 🙂
