Gamle spreke hunder = lykke:-)

Gleden over at Thea enda holder seg frisk og sprek i alder over 12 år (faktisk snart 12,5) kan nesten ikke beskrives. Hun er med på alle turer og er i full trening. Har lenge tenkt på at hun skal trappe ned men har konkludert med at det er det verste jeg kan finne på å gjøre mot mitt elskede lille hjerte. For det hun vil mest (etter det å spise mat da) er å få være med og få være med å trene. Så det skal hun få lov til så lenge hun vil og klarer det. Drømmer om at det skal vi gjøre i flere år framover.

Her er hun lille jenta, mat inni tunnelen så da hoppet hun lett oppi :-)

Thea tunell

Fra ei fellestrening, vi sjekker utholdenheten – går som en velsmurt liten traktor :-)

Vi er klar!

Jeg og Klara var også på kurs med Peder Z Christiansen forrige helg. Det var et veldig givende kurs, og utrulig interessant å se på dette med hva hunden liker best egentlig ihht belønning. At Klara er mest glad i mat vet jeg jo fra før (hun er en skikkelig mathund, så det kommer ikke som en bombe), men det var greit å se at også den sosiale belønningen (både stemme og kos) var viktig for henne. Jeg bruker det jo endel i treningen, men har kanskje ikke helt vært klar over hvis det var for min del eller for Klaras del. Men vi såg jo at hun responderte veldig godt på det, og er jo greit å vite at jeg tuller å vaser ikke helt bare for meg min egen del, uten at det faktisk er forsterkende for henne og 😛  (nå er det jo heller ikke noen bombe det heller, fordi at hvis hun ikke hadde respondert på det, så hadde jeg nok sluttet med det jeg og… Men likevel :-)) Hvis jeg tenker tilbake til helgen så er det egentlig noen få ting som stikker seg ut (helt i tilfeldig rekkefølge):

  • Skill mellom nyinlæring og videreutvikling

Jeg skal være den første å innrømme at jeg er absolutt en av de som liker å belønne mye og ofte, og blir det feil et par ganger på rad, så senker jeg kriteriet igjen for at hunden skal lykkes sånn at jeg får belønnet. Jeg storkoser meg rett og slett i nyinlæringsfasen, hvor jeg får belønne ofte! At dette noe som er godt befestet hos meg, vises utrulig godt på mine hunder. Jeg har ubevist en 1-2 sekunder før klikket kommer, og er utrulig dårlig på å strekke tiden utover det. Mine hunder forventer at klikket skal komme kjapt, og gjør det ikke det, nei da prøver de noe annet. Jeg bruker å si det at jeg synes at det er så mye enklere å gjøre ting når jeg ikke bruker klikkeren (det blir mer rene adferder da, og ikke så mye tull å vas), og faciten til det ligger nok akkurat her. Dvs ikke det at klikkeren i seg selv er problemet, men det faktum at mine hunder forventer klikk og hyppig belønning – fordi det er det JEG har gjort! Jeg har for eksempel gang på gang på gang på gang belønnet det å komme inn i utgangsstilling. Dvs klikket når de kjapt kommer inn å setter seg, fordi jeg vil jo ha en bra flyt på øvelsen. Det å komme i utgangsstilling og bare bli sittende er noe jeg har vært mye mye dårligere på å belønne, så når jeg da prøver å strekke tiden i utgangsstillingen så trur de at de har gjort feil. Så de prøver igjen. Og igjen. Eller noe annet, kanskje det var ligg hun ville ha? Var det rygging? Stå? Og når de da ikke lykkes, uten det blir mye andre ting, ja da senker jeg kriteriene og IGJEN belønner for å komme kjapt inn i utgangsstilling. For man skal jo lykkes i det man gjør, ellers så får man frustrasjon både hos eier og hund… Jeg kjenner det ihvertfall veldig godt i meg. Men er det sånn egentlig? Og hvem trener egentlig hvem? For når jeg da trener uten klikker (noe jeg gjør ofte, feks nesten bestandig i skogen ved jakttrening eller spor), så har heller ikke hundene mine den samme forventingen om at ting skal bli belønnet kjempekjapt. Her vet de jo at de må sitte lenge ved siden å vente, og det uten at jeg får det samme ‘problemet’ som jeg har når jeg bruker klikkeren. De begynner ikke å tulle å prøve andre ting, uten de sitter å venter. Nettopp fordi det jeg har belønnet veldig mye i disse situasjoner er å vente.  Jeg har selvfølgelig et belønningsord her og som markerer den adferden som er det jeg belønner (Bra! erstatter klikket), men ‘Bra!’ har ikke samme forventing som klikk har. ‘Bra!’ er kanskje rett og slett ‘mindre bra’ en hva klikk er i mine hunders ører. Eller ihvertfall så har de mye mindre forventing til det enn til klikket, for klikket betyr ikke bare ‘det var rett, nå kommer belønningen’, men ‘det var rett, nå kommer belønningen, og i denne økta her så kan du forvente å bli belønnet ofte!’ Vi må skrive om reglene våre… :-)

Det er selvfølgelig viktig å skille mellom nyinlæring og videreutvikling her. Ved nyinlæring så skal vi jo holde oss til at hunden skal lykkes (ikke nødvendigvis hver gang, men 80%), mens man ved videreutvikling skal tørre å strikke strikken, og stå i det hvis den brister! Med det så betyr det jo selvfølgelig ikke at man skal legge opp treningen for å misslykkes, for det skal man jo ikke. Vi vil jo fortsatt at hunden skal lykkes. Men hvis det er slik at hunden har vist at han kan en ting, og så plutselig begynner å feile, så betyr det ikke automatisk at man skal senke kriteriene. Så lenge hunden har motivasjon nok, så må også vi som fører tørre å stå i det. Eller igjennom det. For man kommer seg ut på andre siden, før eller siden. Heldigvis! :-) Det er jeg og Klara et levende eksempel på etter helgen..:

IMG_6692_emmaKlaraJeg og Klara trente ‘Hold fast’ på kurset. Og hun beviste at hun kunne både bli sittende og gå med den, tross forstyrrelser som matskål og folk. Likevel så begynte hun etterhvert å teste ut hva som faktisk lønnet seg.  For det er i grunn ganske tungvindt å måtte å sitte å holde dummyen i mange sekunder, når man heller bare kan få klikk og belønning etter 2..  Og akkurat klikk å belønn etter 1-2 sekunder har Klara fått mye av, så la oss prøve det syntes Klara :-) Så hun begynte å slippe. Planen var; hvis hun slipper så skal jeg gi den til henne igjen. Så jeg gav den til henne igjen. Hun holdt 2 sekund, så slapp hun igjen. Jeg gir den på nytt. Hun holder noen få sekund, og så slipper hun. Jeg gir igjen, og hun slipper igjen.. Her så ville jeg i normale fall gjort ting enklere, feks belønnet bare etter 1-2 sekunders holdende, for det vet jeg jo hun klarer – det har vi jo gjort 1000 ganger. Men hva er det egentlig jeg gjør da? Hun kan jo holde lenge, det har hun jo bevist. Hvorfor begynner hun plutselig å feile nå? Det å plutselig gå bakover i treningen er kjempefrustrerende. Klara såg ikke så veldig frustrert ut, hun spyttet bare ut dummyen og satt like pent, men jeg kjente frustrasjonen bygge seg opp inni meg. Det eneste Klara ville var at jeg sku belønne henne oftere. Det er mye gøyere å få belønning etter 2 sekunder istedet for etter 8 sekunder. Og helt ærlig; det er det eneste jeg og vil ved dette tidspunktet! Fordi at jeg kjenner det langt ned i knærne at vi feiler og feiler og feiler, og det skal man ikke gjøre! Vi må lykkes!! Men hun kan jo holde fast. Hun har vist det tidligere i økten at hun kan sitte å holde den mye lenger enn dette, så vi må bare stå i det. Jeg klarer det nesten. Peder sier det gang på gang, bare stå i det. Bare stå i det. Bare stå i det.  Og jeg klamrer meg til Peder og står i det. Så sier han noe som ‘neste gang når du dit og så løser du ut’. Det eneste jeg hører er ‘løser du ut’, så etter 2 sekunders holdene i utgangsstilling sier jeg ‘værsegod’ og slipper henne frem til skåla og belønningen. Jeg klarte ikke å stå i det. Jeg viste at jeg sku stå i det, men det eneste jeg klarte å høre er ‘løser du ut’ og det eneste jeg ville gjøre var jo å få belønnet.. Men hva har jeg gjort nå da? Jo, da har jeg lært Klara at det lønner seg å stå i det. ‘Før eller siden så kommer mamma til å gi seg, og da får du belønningen etter bare 2 sekunders holdende! Så hold ut! Stå i det! Belønningen kommer fortere snart!’ Så hvem trener egentlig hvem? :-)

Kort sagt så tok det oss noen flere runder for Emma ‘å stå i det’ før Klara igjen sa ‘Ok, jeg kan vel holde da’ og holdt uten å slippe. En tøff runde for å se hvem som var staes, som jeg (med god støtte i Peder) heldigvis vant tilslutt :-) Meget lettet Emma, og en like lykkelig Klara (hun fikk jo tross alt masse pølse, ros og kos :-)). Jeg spurte Peder hva jeg sku ha gjort hvis vi ikke hadde kommet oss igjennom det, og han sa at vi først kan gjøre de enkle tingene, uten å endre på kriteriet. Feks si ‘Bli’ når jeg går i fra. Eller apport hvis hun ikke vil gripe. (Igjen – Klara er ikke i nyinlæringsfasen, uten i videreutviklingsfasen. Viktig å skille på dette). En annen ting som jeg også kan gjøre er å pause henne i 10-15 sekunder, og så prøve på nytt. Det er nemmelig sånn at det ikke bestandig er straff nok å miste belønningen (pølsene), men hvis hun i tilegg fikk en pause (hvor jeg bare la henne ned, og gikk ifra henne et par meter med ryggen til i en 10-15 sek. Hun får puste å tenke seg om. Jeg får puste å tenke meg om) så skjerpet hun seg. Det viktige her er jo da å fortsatt stå på kravene – ikke ramle tilbake til gammel vane å belønne at hun først kom i utgangsstilling feks, uten å holde de samme kriteriene som vi hadde før vi brøt. Og det virket. Jeg måtte pause henne en gang dagen etter, da hun plutselig istedet for å gripe dummyen prøvde seg på å fryse på den (frys har vi jobbet mye med, og det var absolutt verdt et forsøk syntes Klara). Pausen var kanskje mer for min enn for Klaras skyld, fordi at jeg kjente frustrasjonen bygges kraftig opp. Presenterer dummyen, og istedet for å gripe den, så fryser hun! Sukk… Men etter en kort legg-deg-pause hvor både jeg og hun får pustet og tenke oss om, så tar hun dummyen og holder som bare det. Takk gud! :-)

Vi har jobbet med dette i løpet av denne uken, og nå er hun mye mer overbevist om at hun faktisk må holde frem til jeg sier at det er nok (klikk, bra eller takk), enda hun fortsatt av og til prøver seg litt. Hun har også  mye mindre av de tunge sukkene hun kom med når hun begynte å skjønne at hun faktisk bare måtte holde, så det går fremover :-) Jeg kan være ganske sta jeg og, så det kommer til å ordne seg! 1 minutt er målet, og gjett om det blir mye belønning da..

IMG_6697_emmaKlara

  • Belønn etter insats

Peder snakket endel om ‘belønningsvindu’ som er den perioden som du bruker på belønning. Når man trener med hyppig belønning, så vil man jo gjerne at hunden skal bruke kort tid på belønningen slik at man er kjapt klar til ny repetisjon. Noen ganger så kjører man Jackpot i form at stor belønning (masse godbiter eller lek), og denne kommer sånn plutselig. Det er jo for så vidt greit det, men det vi lærte på kurset var å tenke litt annerledels, dvs at belønningen skal stå i stil med det hunden presterer. Hver gang. Hvis det er slik at man jobber med det å sitte i utgangsstilling å holde dummyen og prøver å strekke tiden her, så skal hunden få betalt etter innsats. Eksempel: Når jeg trener gripe gjenstand så er det klikk og en godbit. Det å gripe en gjenstand går fort, og kan belønnes kort. Men er det å holde en apport i 8 sekunder som er tingen, ja da skal vi også belønne ihht til det. Og belønningsfasen skal være dobbelt så lang som hunden konsentrerte seg å sitte å holde dummyen, dvs i dette eksemplet i 16 sekunder. Hvordan man belønner kan selvfølglig variere – det kan være at den får jakte litt etter mat, kaste en ball, dragkamp, kos og ros osv. Men tiden man bruker på å belønne skal være dobbel så lang som hunden faktisk brukte på å utføre oppgaven. En av de ting jeg sa til Peder at jeg hadde lyst å lære om, var hvordan jeg skal få Klara til å gå ut med like stor intensitet og fart på siste utskikket i feltsøket som på det første. Jeg fikk aldri noe klart svar på det (vi må nok få Peder opp på et jaktkurs assa! :-)), men hvis jeg tenker litt på dette som Peder snakket om angående belønning, så ligger nok store deler av svaret her. Hva kreves egentlig av Klara på det siste skikket i feltsøket kontra det første? Jo, veldig mye mer! I første skikket så er det mye enklere. Mange dummyer ute, nytt terreng, pigg å rask. Når Klara har hentet inn 6-7 dummyer så er det mye vanskeligere på mange måter. Det er mindre dummyer å finne. Det er tyngre å søke i et terreng som hun har søkt over tidligere. Og at på til så begynner hun faktisk å bli sliten, ikke bare mentalt men også fysisk, fordi hun har sprunget masse. Og hva gjør jeg da? Jo, jeg belønner den siste utskikken så utrulig dårlig i forhold til hva arbeidsinsatsen hennes er.. Med hånden på hjertet – ja, jeg er utrulig kjip med belønningene mine! Jeg belønner gjerne et feltsøk på samme måte som jeg hadde belønt en kort, enkel 15 meters apport på treningsbanen. Dvs med i beste fall kanskje en skjed med våtfor, men sannsynligvis med noen få tørrkuler og en ‘flink jente’. Er det rart at motivasjonen til å finne den siste dummyen daler? Her må jeg selvfølgelig øke belønningen, og ikke bare det at belønningen er bedre enn et par tørrkuler, men den skal være lenger! Når det er et tungt søk, så belønn lenge! Har hun vært ute i mange minutter å søkt å søkt å søkt, så selvfølgelig så fortjener hun mer belønning enn noen forkuler! Klara synes nemmelig ikke det å hente dummy er det beste her i verden. Hun gjør det fordi hun vet at det leder til det beste her i verden – dvs mat! Så jeg skal definitivt bli mye flinkere til å belønne henne etter innsats, nettopp fordi at hun er så fantastisk mye flinkere når hun springer ut i feltet igjen for sjette gang, enn hun var når hun sprang ut første gang!  Og nei, det betyr ikke at jeg skal fortsette å holde meg til noen få forkuler på første utsikket, hun skal fortsatt får rikelig betalt for det og, men hun skal definitivt få enda mere betalt på siste utskikket, for det øker motivasjonen til å orke å holde ut i søket litt til! :-) Rema 1000 sa det. Det enkle er ofte det beste!

  • Lag en plan ogg hold deg til den! 

Jeg er utrulig dårlig på skrevne planer. Sånn er det bare. Jeg vet at man bør gjøre det, både skrive planen før man trener og skrive hvordan det har gått etter man har trent. Men jeg er så dårlig på det! Jeg har ikke funnet noen ting som gjør at det er lett å skrive plan på. Har prøvd både mindre blokker som jeg kan ha i lomma, og større blokker hvor jeg får bedre oversikt. På PC og i perm. Men enda så har jeg ikke klart å komme meg til det punktet at jeg gjør det HELE tiden.  Av og til ja, men i stort sett så ligger planen min i hodet mitt. Noen ganger så trener jeg uten plan i det hele tatt, og alle vet jo hvor smart det er! Det er ikke rart at hundene mine er gode på å trene meg assa! 😛 Men nok om det. Når jeg lager planer så kan jeg gjerne si noe om hva jeg skal gjøre, men jeg er ofte dårlig på å si hva jeg skal gjøre hvis det går feil. Jeg er flink til å senke kriteriene hvis det blir mange feil (litt for flink i noen tilfeller kanskje), men jeg har ikke en klar plan på hva jeg faktisk skal gjøre når det blir feil. Skjønner du forskjellen? For eksempel. Hvis jeg trener bli i utgangsstilling, og skal øke fra 5- 10 sek, så kan jeg si at ‘jeg skal belønne med godbit etter 5 sek. Går det bra så prøver jeg nye 5 sek. Går det bra så øker jeg til 6 sek’ Osv. Det  jeg dårlig på å si noe om er hva som skal skje hvis det blir feil. Jeg vet jo at en gang feil er greit, to ganger feil etterhverandre så tenk deg om, og 3 ganger feil så må du endre slik at hunden lykkes. Men hva GJØR jeg hvis det blir feil første gang? Hvis hunden reiser seg opp før 5 sekunder har gått, hva gjør jeg da? ‘Prøver igjen’ vil mange si da, og ja, det er det jeg gjør. Men hvordan? Skal jeg avvente til hunden kommer inn frivillig og setter seg i utgangsstilling igjen? Skal jeg kommandere den inn i utgangsstilling? Skal jeg lokke hunden inn i utgangsstilling? Skal jeg gå å hente hunden og så lede den i utgangsstilling? Skal jeg kommandere sitt og gå å stille meg intil hunden?  Disse tingene er jeg utrulig dårlig på å planlegge. For at det skal være tydelig for hunden hva som faktisk var feil, så bør jeg være konsekvent også i hva jeg gjør når hunden gjør feil. Og det bør jeg ha tenkt over og planlagt, like mye som jeg har planlagt hva jeg skal gjøre når det blir rett. For tross at det er på ‘rett-siden’ jeg ønsker å ligge, så er det jo ikke bestandig at alt går som planlagt. Og hva planen min er hvis det skjer, er jeg utrulig dårlig på.

Jeg har testet dette litt på hundene mine nå i dagene etter kurset. Det å vite hva man skal gjøre når det blir feil, og faktisk holde seg til det, gjør at det blir veldig mye tydeligere for hunden hva som faktisk er feil. Ta Lotta som eksempel. Igjen, jeg har vært utrulig flink til å trene ‘kom inn i utgangsstilling’, men ikke ‘bli sittende i utgangsstilling’. Så Lotta tilbyr lett å komme i utgangsstilling. Når jeg ikke klikker for det, så blir hun frustrert å prøver å sette seg i utgangsstilling igjen. For det er jo det som har vært regeln vår tidligere. Kom i utgangsstilling så klikk og belønning. Jeg er ekstremt forutsigbar, I know! :-) Men nå har jeg skrevet om reglene. Jeg vet at hun kan komme in i utgangsstilling (så perfekt som jeg gidder å få det til med henne, hun er tross alt snart 10 år, og vi har ikke noen planer om konkurranse så.. :-)), så hun får ikke noe klikk for det. Jeg vet også at hun kan sitte i ro i minst 30 sek (vi har trent sitt og bli opp til 2 min) hvis jeg kommanderer henne i sitt og går fra. Så hun kan ‘komme i utgangsstilling’ og hun kan ‘bli sittende’. Da må vi bare koble disse to sammen. Vi starter lett – kriteriet er kom i utgangsstilling og bli sittende der i 2 sekunder. Det bør hun klare. Hvis hun bryter utgangsstillingen er planen min å kommandere ‘på plass’. Men med en mamma som har hatt helt andre regler før, så er det forvirrende å ikke få klikk for å komme i utgangsstilling assa! Hun prøver å sette seg flere ganger i utgangsstillingen (løfter rompa og setter seg igjen – såg du ikke at jeg satte meg i utgangsstilling mamma?), og etter hvert så prøver hun andre ting. Ligg. Gå ifra. Går hun ut fra utgangsstillingen så kommanderer jeg på plass. Legger hun seg så kommanderer jeg på plass. Fortsatt klarer Lotta ikke å sitte i ro i skarve 2 sekunder. Dette er så frustrerende at hun til og med begynner å lage lyd. Hva er det du vil da mamma? Jo, jeg vil i hvertfall ikke tilbake til å belønne ‘kom inn i utgangsstilling.’ Så jeg holder meg til planen, og går hun ut fra utgangsstillingen så kommanderer jeg ‘På plass’ på nytt. Og på nytt. Samme stemmeleie, samme kommando. Og midt i alt i hop så sitter Lotta i utgangsstilling og tenker ‘hva faen skal jeg gjøre nå da?’. Klikk! Det var det du sku gjøre. Sitt. I utgangstilling. I 2 sekunder. Så enkelt. Så vanskelig! Etter at jeg har fått fortalt det til henne noen ganger, så skjønner hun poenget. Reglene er omskrevne. Jeg kommer ikke til å gå tilbake til å belønne innsitten igjen. Jeg kommer til å holde på 2 sekunder. Og hver gang det blir feil så kommer jeg å kommandere ‘på plass’ – intet mer og intet mindre. Hun har ingen grunn til å bli frustrert. Hun vet hva som skjer, både hvis det blir rett og hvis det blir feil. Og plutselig kan vi øke tiden. Plutselig så kan hun sitte i 3 sekunder uten styr og uten lyd. Belønning i 6 sekunder. Det skal lønne seg å øke tiden. Vi øker til 4 sekunder. Belønning i 8 sekunder. Fantastisk! Og der er økta over! Men med enkle regler – og det samme som skjer hver gang – så løser vi det. Flink Lotta, og flink Emma! :-)

IMG_6695_emmaKlaraHunder er fantastiske assa. De er ærlige, enkle og tilpassningsdyktige. De er utrulig flinke til å trene oss, kanskje like flinke som vi er til å trene de :-) De gjør det som lønner seg. Så enkelt er det! Jeg har lært utrulig mye om min egen trening i løpet av helgen, og tross at dette ikke er noe nytt så er det bare sånn at noen gang så må man få det inn flere ganger før poletten triller ned. Forrige helg trillet poletten ned! Ikke gjør det vanskeligere enn det er. Klare regler, belønning ihht oppgave. Skill på nyinlæring og videreutvikling. Og tross at du elsker nyinlæring Emma, kom deg no for guds skyld videre.. :-) Det er ikke sånn at man ikke får belønne når man er i videreutviklingsstadiet. Man får faktisk belønne enda lenger og enda mer! De må jobbe litt lenger for det, men når belønningen kommer.. DA!! :-) :-) :-)

Nå høres det ut som om at det eneste vi har holdt på med i helgen er å pushe grenser. Det er det ikke :-) Men det var det jeg og Klara virkelig trengte for å komme oss videre. Og det er der jeg ser hva jeg har gjort gæli i treninga mi. Jeg kommer garantert å gjøre feil igjen. Og støte på andre utfordringer. Men at det føltes som om at jeg hadde vunnet på lotto på lørdagen er helt sant. Jeg vet at både jeg og Klara har mye bra, og vi gjør mye bra, men etter helgen så føler jeg virkelig at jeg har fått noen flere knagger å henge ting på. Vi har et mål, og det er premiering i AK i jakt. Før vi kommer dit så må vi selvfølgelig gjennom BK men ikke minst så må hun bli trygg med andre hunder, så vi har største jobben vår der. Hun kan aldri ha kontroll over de andre hundene, men hvis hun kan ha kontroll over arbeidsoppgavene og vet hva hun skal gjøre i de ulike situasjonene, så vil det hjelpe mye. Vi skal jobbe masse med å få dummyen til å bli en fantastisk ting (nesten like bra som mat!), og det å tenke på dummy og ha dummy i munnen skal få høy verdi. For verdien på dummyen kan bygges! Nå er ikke dummyen helt uten verdi i dag heller, men den skal definitivt lades til maks! :-) Målet er klart. Jeg er klar. Klara er klar. Motivasjonen er på topp. Vi er i gang! :-)

Heftig og begeistret!

I helga var det duket for kurs med Peder Zeiner Christiansen, kurset var for alle som vil gå mer i dybden av hvordan hunden din er satt sammen for å kunne effektivisere treninga.

Litt av det vi var innom var

• Innføring i belønningsteknikker og funksjoner hos din hund.
• Fokus på hva din hund liker og hvorfor
• Forskjeller i raser og individ.

Kan ikke si annet enn herrejerrimas for et bra kurs det var! Nå håper og tror jeg at Emma også vil blogge litt fra kurset for så bra var det at det fint kan blogges et par ganger om det:-)

Pernille kontakt

Pernille fikk virkelig kjørt seg men syntes hun leverte over alle mine forventninger! Well done min lille rakkarjente:-) Har lenge fundert på hvordan jeg skal gå fram for å tøye strikken når det kommer til utholdenhet og forstyrrelser og nå tror jeg at jeg har mange av svarene for veien videre. Det betyr at mine nedskrevne prinsipper må revideres litt men hva gjør vel det når vi nå kan legge nye planer for videre trening?:-)

IMG_6730 IMG_6731 IMG_6737

Så fornøyd, motivert, engasjert, nysgjerrig og steike klar for å finne veien videre! Takk Peder, du ruuule faktisk! :-)

Lille-prinsen på besøk:-)

I helga har vi hatt Hector på besøk ettersom Gry var på ræk lørdag og jeg trengte litt tid til å forsøke å rydde i pels. Vi skulle næmlig stille på NKK Nordisk utstilling søndag. Sånn pelsmessig var det litt krise, jeg hadde ikke fundamentet så han så i grunn litt ut som han Donald T på enkelte områder:-)  At jeg aldri lærer at jeg må være tidligere ute :-)

Dommeren var klar i tale, når man er 5 år så skal man være mer massiv en hva Hector er – i alle fall etter hennes smak:-) Burde ha stilt mine to gamle sumobrytere for henne antakelig:-) Det ble en 1 premie, her er kritikken:

Maskulin hanne, mask hode fine øyne og ører, bra o linje, bra plasert svans typiske vinkler, litt grund i sin brystkorg, bra pels str, men litt overmoden, kunne ha hatt lengere steg, kunne vært litt strammere.

Ellers må jeg bare si at snillere hund kan man ikke ha i hus eller være på tur med. Hector er genuint snill og grei hele tiden. Man merker liksom ikke at man har en ekstra hund i huset. Eneste jeg merker er at Harald flytter ut av soverommet og gutta boys ligger på eget soverom :-) De to har et eget bånd og det er veldig koselig å se de to sammen. Inne på utstillingen så er han like grei, ikke noe drama eller fuzz. Pernille kan bli veldig berørt i slike miljøer men han er like fin som alltid. I ringen var han veldig lett å gå med, litt berørt på bordet (trodde vel at jeg skulle begynne å nappe han der også, stakkars!:-)) men ellers var han lydhør og blid hele tiden. Sto kjempefint veldig lenge så er i grunn imponert over han på alle vis.

Lørdag var vi (i lettere pessregn) å trente med flere fininga fra klubben, alle 3 var superflinke. Her er et bilde av «køen» av ivrige småttiser som drømte om at jeg skulle «velge» de på nytt:-)

IMG_1517

Ettersom det ofte blir napping når prinsen er hos oss så prøver jeg alltid å trene littegranne så han skal synes det er fint å være hos oss. Ettersom slalomen sto ute så fikk han springe den noen ganger og klarte faktisk å ta den uten at jeg fulgte på! Juhu! Litt dårlig filming ettersom jeg både filmet og forsøkte å passe på å få kastet ball på rett tid :-)

 

 

Høst

Så ble det ingen tur til Sortland, den utstillingen/prøven ble også avlyst pga av hundesykdommen man basker med å finne ut av. Selv om vi har gledet oss i lang tid, hadde bestilt bobilplass allerede i mars:-) og man kjenner litt sånn farsken å assa –  så kan jeg ikke annet enn å tenke på hvor mye jobb dette blir for arrangørene.  Det er ikke bare bare å være liten klubb og ha så mange oppgaver. Men håper de holder piffen oppe og er klar for nytt forsøk neste år. For vi kommer i alle fall da:-)

Ettersom det ikke ble ut-på-tur og Harald var på dugnad så har girsla både fått trent litt og gått fine turer. Her er noen bilder fra i dag, de trenger begge to en tur på «stellebordet» please ignore it:-)

IMG_6561 IMG_6581 IMG_6545 IMG_6588 IMG_6605

Trener igjen!:-)

Pernilles klo har helet seg fint og vi har så smått starte å trene igjen. Jeg var borte en uke i Oslo og kom tilbake til skrekkelig ivrige «jenter». Det er ingen tvil om at de var veldig fornøyd med at de skal få jobbe litt etter alt for lang hvile – heltente var de – i alle fall så heltente som gamle damer kan bli :-)

For Thea sin del så driver vi å rydder opp i øvelsen som heter 213, jeg har på et tidspunkt gjort henne usikker. Hun kommer fint fram i front og sitt – men om hun ikke får belønning da så velger hun å rygge på neste «front+sitt». Det kan virke som om hun opplever at det ble feil å sette seg i front og heller tilbyr en rygg. Fint det for det trenger vi også – men bare ikke akkurat når vi skal ta 213:-) Ellers forsøker jeg å være tro til klasse 1,2 og 3 øvelser for Thea – men plutselig så koser vi oss med elite øvelser også:-)

For Pernille så har vi flere øvelser i elite som ikke er mengdetrent nok. Akkurat nå kjører 360 grader rundt (hun skal rundt meg) fra begge sider. Det går faktisk enklere fra høyresiden en jeg våget å tro på.

Ellers så er vi forsiktige av oss og følger Veterinærinstituttet og Mattilsynets anbefalinger. Håper de snart finner ut av dette. Drømmer fremdeles på at vi kan dra til Sortland, men vi får vente å se hva de konkluderer med på morgendagens møte.

Her er fra gårdagens trening

pernille og meg

Jaktprøver er gøy! :-)

I høst har jeg og Klara gått noen jaktprøver, og det anbefaler jeg lett alle med retriever å gjøre for det er gøy! :-) Helgen 10-11 august så startet vi i Narvik (eller, selve prøven var på tur opp Bjørnefjell, men arrangør var Narvik Hundeklubb) og her går hun til 3. premiering begge dager :-) Det var en flott arrangert prøve, å siden de hadde så mange påmeldte så var det to dommere som dømte den helgen. Lørdag dømte Torunn Sørbye BK og søndag så var det Anders Gustavsson(?).

Lørdagen startet ikke helt som jeg hadde ønsket. Vi starter med en vannmarkering og frøkna som egentlig går rett i vannet, bestemmer seg til å springe langs etter vannkanten før hun hopper i. Dette gjør at hun havner på ovansiden av dummyen, og uten noen lukt som hjelp så tar det litt tid før hun finner den. Men hun får jo i det minste vise at hun kan svømme 😛 Hun dropper dummyen rett forran meg ved avleveringen, så det hjalp jo heller ikke på da..

Neste er en landmarkering, og den henter hun inn fint. Så kommer vi til vannmarkering nr 2, og jeg tenker at denne gangen skal jeg være veldig tydelig, så sender henne både med apport og håndsriktning hvor hun skal. Likevel så velger hun å springe landeveien frem dit der kaster/skytter står, og det blir litt omstendig også denne gang. Dog litt kjappere å finne den, men dropper igjen (!!) dummyen ved mine føtter. Hmfr!

Siste landmarkeringen satser hun vilt avgårde på, og springer langt forbi den før samler seg litt, kommer tilbake dit den er og finner den. Avleveringer på land er heldigvis bra. I søket så starter hun også litt hardt, men husker etterhvert å slå på nesen slik at det blir bedre etterhvert. Totalt sett så klarer jeg ikke å finne den gode følelsen der og da på lørdagen (fortsatt irritert over vannmarkeringene :-P), men nå i etterkant så ser jeg jo at mye var bra, og er fornøyd med at hun går til en 3. premie.

Søndagen så går vi for svenske Anders Gustavsson. Hun avleverer alle i hånd denne gang (enda hun rister seg med dummyen i munnen..), så er fornøyd med både land og vannmarkeringene. Søksfeltet er relativt dypt + at vinden ligger i ryggen på meg, så hun må langt ut for å finne de ytterste, men det er vanskelig. Spesielt siden hun ser ut til å ha glemt nesen hjemme, og kun går på syn :-) Så blir mye tomspring før hun får hentet inn dummyene.. Likevel så er jeg fornøyd med 3. premien vi får, da jeg har en mye bedre følelse en etter lørdagens prøve :-)

67946292_10157575359376383_7503945265028530176_n

Helgen etterpå så er det jaktprøve i Tromsø, så vi starter der og. Jeg som nettopp trådd over en fot, halter sakte frem men hva gjør vel det :-) Vi starter lørdagen med å knalle på første landmarkeringen (litt uoppmerksom Emma..), den andre går derimot bra. Vannmarkeringene og foten frem til de går også bra, men hun dropper (igjen) dummyene rett foran meg. Vi må få gjort noe med det altså.. Søket går treigt – det ligger ved vannet (jeg har vannet i ryggen) og Klara har veldig mye heller lyst til å jobbe på vannet enn i søket så må stoppe henne endel ganger. Det gjør at hun blir litt låg, men kommer no igang etterhvert og plukker inn 5 dummyer. Siden hun knallet på første landmarkeringen så ble det 0. premie :-)

Søndagen så starter første markeringen på vann (hun dropper den fortsatt, som forventet siden det tydeligvis er det vi gjør for tiden), og så kommer det en landmarkering. Denne er opp en bakke, og hun klarer ikke å søke langt nok opp, uten holder seg i søket rundt skytteren. Så etterhvert så får jeg ropt henne inn, og vi går videre til neste. Også denne blir dessverre det samme – hun klarer ikke å gå langt nok opp, og når hun istedet begynner å gå ut i bredden så kommer vi så nært søksfeltet at jeg må blåse henne inn igjen. Uten noen landmarking inn, så blir det 0. premie i dag og. Søket gikk relativt bra, men hun sliter litt med å gå ut i dybden. Etterhvert så kommer hun seg ut og får hentet dummyene også her. Siste vannmarkeringen gikk bedre, da var den nesten (jeg kjente dummyen på fingrene assa :-P) i hånd, men ikke helt :-)

Det er veldig gøy å gå jaktprøver, så det er bare å jobbe på videre! Hun gjør veldig mye bra, og det er nok bare mer rutine som må til for å få 1. premien. Vi gleder oss til neste års prøver :-)

 

Usj og æsj og stakkars Pernille!

Fredag hadde vi pakket og var veldig klar for ny hærlig rallyhelg. Faktisk helgen jeg så mest fram til for det var laga sånn artig Artic Winner show og fest greier og alt mulig. Men den fredagen skjedde det som ikke skal skje. Pernille skadet to klør da hun skulle forte seg å hoppe over Thea og inn i bobilen. Man vil nemlig være med på tur og da venter man ikke på sin ehm tur altså:-) Så det ble en kveld sammen med en trivelig veterinær i Harstad i stedet for rallyprøve. Veldig ergerlig og ikke minst smertefullt for Pernille. Selv om vi var i Harstad så valgt vi å ikke dra opp på prøveområde ettersom hun var omtåket og trist etter behandlingen. Hun er usikker på noen hunder og kjente på at hun heller trengte å få mest mulig kjærlighet og ro når tingene ble som de ble. Så da ble det en litt annen type tur på oss, koselig det med.

Her er hun på søndag da vi kom hjem, veldig greit når hun hadde stor bandasje og jeg ikke trengte å tenke på at hun skulle finne på å slikke på klørne. Dog kan man overhodet IKKE tisse når foten er bandasjer eller har sokk med  pose på (djises hun kan være en drama-queen:-))

IMG_1449

Etter to dager skulle bandasje av. Hadde kjøpt en slik fin oppblåsbar ring men da klarte hun å slikke likevel så det måtte bli lampeskjerm. Hun brukte bare litt tid på å skjønne at navigering måtte gjøres litt annerledes :-) Så det går veldig greit å bruke. Verre med den sokken hun må bruke ute – har stått ute med en hund som nekter å røre seg, tryglet og bedt om at hun må gå bittelitt for å få tisse i alle fall 2 ganger i  døgnet.  Men inne uten sokk så herjer hun og vil leke som bare det. Så ha på sokk med bæsjepose på er tydligvis langt verre enn å ikke ha klokapsel på ei klo. My little drama-queen altså:-) Har etterhvert skjønt (om nå bare værgudene kan være med meg i dette) at dersom hun bare har sokken og jeg bruker bandasje rundt hele sokken så går det å gå. Please gi meg noen få dager med opphold til så er vi nok i mål:-)

Her er hun, mandag på hjemmekontor just in case liksom. Laget liggeplass på gulvet med flere puter – gikk bare lekkert:-)

IMG_1454

Nå er det bare å drømme om dette leger seg fort og greit og at vi får starte å gå turer (til og med Thea har vært vill inne disse dagene:-)) og ikke minst starte å trene igjen. Vi savner det hele gjengen (nå skal det sies at vi trener litt uansett, Pernille da bare med sitt og kontakt. Men hun trenger mer for hun blir spinnvill gamle røya:-)

Rallylydighet på hjemmebane!:-)

Ei helt fantastisk trivelig helg sammen med masse fine hunder og hundefolk er over. Det er så gøy å være vertskap til så fine ekvipasjer, mye jobb ja  – men  bare koselig:-) I år kunne vi i tillegg skilte med det fine været og det hele helgen! Bedre kan det altså ikke bli!:-)

Sånn resultatmessig så gikk det så her: Thea på 12 går steike SAKTE :-) men sikkert inn til 3 vinner lørdag og 4 plass søndag med 2 premie. Pernille var veldig berørt av å gå på hjemmebane så disker begge løpene. Vet ikke om det er fordi hun er skinndrektig og dermed føler at hun må passe på Skybert-valpene eller om det var andre ting som gjorde det vanskelig. Ringen var stor og fin så så ikke hva det eventuelt kunne være. Det var da ekstra koselig å høre at sønnen hadde blitt første vinner i AG med NAPP !😍

Det som er sikkert er at for Thea må jeg lære meg å gå i hennes tempo, hun hadde ikke en eneste repitisjon på begge løpene. Momentene sitter veldig godt og det er ekstremt sjelden at hun er miljøberørt, min lille trygge traktor altså:-) Det er kun dobbeltkommandoer – flere unødvendige fra meg fordi jeg blir så vill når hun er så steike rolig som gjør at hun ikke går til 1 premie. Hun får 185 og 188 i poeng, to skarve poeng fra 1 premien som vi drømmer om:-)

For Pernille er det flere momenter i Elite som vi må finpusse, de går ok når vi trener men i et så «tøft» miljø som hun mener prøver er så må de sitte slik at de går på automaten. Er spent på neste gang om det er Party Pernille som jeg går med eller om det er hun der «gosj-det-er-så-ekkelt-her-sjø-Pernille» jeg har med:-)

Her er noen bilder fra helga

thea pallen IMG_5930 IMG_5931 IMG_6014 IMG_6346

 

NAPP i AG!

Gry og Hector har vært å sprunget på Bardu Hund sitt AG/AGhopp stevne. De diska begge hopp-løpene MEN hadde bare en feltfeil på AG løpet lørdag og 1 vinner. Og i dag tok de sitt første NAPP i AG, STORT GRATTIS!!

Veldig fine baner av begge dommerne sier superduoen!:-)

Fotograf Maija Vinnika

hector 2019 Maija

2019 Hector

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter