Gammelmor blir syk

Litt etter i bloggingen, da mye har skjedd de siste 2 mnd. Men velger likevel å legge ut et innlegg som egentlig sku ha vært lagt ut i februar allerede. Lotta-mor ble nemmelig syk 18 februar. Kastet opp, veldig tydelig vondt og skikkelig oppblåst og spend i magen. Hun hadde vært litt laber noen dager før, men tenkte kanskje ikke så mye på det – hun var jo tross alt nesten 14 år gammel, og da er det jo lov til å være litt trøtt og sove mye. Men søndagen så begynte hun å kaste opp, og at hun hadde skikkelig vondt, var det ikke vanskelig å se. Stakkars Lotta-mor. Etter et par, kanskje 2,5 time, så virket det slik om at smerten begynte å gi med seg, og hun fikk endelig sovne. Maja kom på besøk, og da sku hun jo selvfølgelig opp å hilse på henne, hvilket ikke var så enkelt når man er dårlig. Lotta er jo dårlig til beins fra før, men enda verre nå. Vingler og ramler, prøver å komme seg opp igjen og ramler på nytt – denne gangen inn i en sekk med tombokser som stod i gangen. Her var det jo da veldig vanskelig å komme seg opp fra, så ble litt styr. Det ser også ut som om at hun får et litet anfall av noe, for blir stiv i kroppen og rykker slik at jeg og Maja holder henne nede tils det roet seg og hun blir ‘normal’ igjen. Tuff kveld! 

Siden hun tilsyneslatende virker bedre på kvelden, så tenker jeg at det kanskje rett og slett var gass i magen hun hadde, for man kan jo få veldig vondt av det. Vi avventer dermed veterinær i noen dager for å se hvis hun slutter å kaste opp, men det skjer ikke. Hun har ingen feber, god matlyst, virker tålig oppegående men får ikke beholdt maten. Avføring som kommer igjennom er normal i konsistens (selvfølgelig mindre enn til vanlig, siden den meste maten kommer opp igjen), så virker ikke som om at det er stopp heller. Vi kutter ned på maten, og gir hun mindre måltider i mellomtiden.

Torsdag 22 februar så får vi dermed time for undersøkelse hos veterinær (jeg har snakket med de på tlf før den tid og), og det blir tatt full blodprøve samt ultralyd av buk. Blodprøven er fin (ikke noen avvik verdt å nevne), men hun har en høy CRP på 98. Ultralyden viser at hun har en tumør i milten, og at magesekken er unormal stor. Siden hun fortsatt ikke får beholde mat, så får hun kvalmestillende + Noroclav (antibiotika) pga høy CRP. Hun får også spesial for (våtfor + tørrfor), og skal spise 4 ganger pr dag istedet for sine normale 2, med håp om at hun skal få beholde maten litt. Ny time for kontroll blir booket til tirsdag 26 febr for å se hvis ting blitt bedre. 

Slik ser hun ut i buken etter hun har spist. Sku tru at hun har spist veldig mye, men her er det da snakk om ca 3 ss med våtfor…

Hun blir litt bedre ihht oppkast etter å få begynt med kvalmestillende, og får beholde maten. Sjekken på tirsdag viser at CRP er på tur ned (trur den var 38 hvis jeg ikke husker feil), slik at hun får fortsette på Noroclav en stund til siden det ser ut til at det virker. Hun har opphold i kvalmestillende i noen dager men må begynne om på det igjen siden hun begynner å kaste opp igjen. Får også Canius Plus en gang pr dag, hvilket er et kosttilskudd som (forhåpentligvis) skal hjelpe til med å bli bra i magen igjen. Hun får fortsatt mat 4 ggr pr dag istedet for 2 (til Klaras store fortvilelse – hun skjønner ikke hvorfor Lotta får så ofte mat, mens hun stakkarn aldri får noen mat.. :-P). Det ble også tatt ny ultralyd, og den viser at tumøren i milten ikke har vokst. Magesekken er fortsatt unormal, men litt mindre enn sist. 

26 februar. Fortsatt ikke helt i form stakkars, enda hun er på bedringens vei. 

Tirsdag 5 mars er vil tilbake på ny kontroll igjen. Nå virker Lotta mer som sitt gamle jeg igjen, og inviterer de andre hundene til lek og har fått vært med på sin første tur på nesten 2 uker. CRP er nå 11 (eller var det 13?), så den er si å så nesten normal. Hun har fortsatt noen dager igjen av antibiotikakuren, så hun får spise den ut, og går tilbake til å spise 2 ggr pr dag. Får fortsatt spesialfor (nå kun tørrfor), for skonsom mage. 

Ut på tur, aldri sur! Deilig med en kort liten tur i sola synes Lotta! 🙂

Ettersom at CRP var nest intill normal på sist kontroll, og hun begynner å være seg selv igjen, så avslutter vi oppfølglig hos veterinær. Hun virker mer som seg selv, og det ser ut til at Antibiotikaen i det minste har fått ned CRP, men hvorfor hun hadde høy CRP vet vi jo da ikke. Mageinfeksjon? Uansett så er vi no glade over at det er over og at Lottis-Plottis er tilbake til sitt gamle jeg igjen 🙂 

Lotta og Philip 1. mars 2024

 

Rally Fredrikke

Den unge Fredrikke var også med å gikk Rally i Harstad siste helgen i januar. Bare litt treg å blogge, litt for at jeg er treg 🙈 men også fordi jeg ville ha med begge filmene slik at jeg kan se tilbake om noen år. 

Jeg opplevde henne som veldig ukonsentrert og vimsete begge dagene og ble veldig overrasket over at hun fikk så god plassering. Lørdagen ble hun nummer 4 av 18 med 1 premiering – og søndag tok hun seg sågar på pallen som 3 vinner🥰🤩 Enda jeg roter det til slik at vi måtte ta en repetisjon. Så nå har hun to napp i klasse 1. Hun får nok gå litt til i klasse 1 så tar vi en pause. Hun er jo så ung og uerfaren enda at vi trenger nok å øve masse på både å holde fokus over tid og kunne være løs i en slik setting. 

Lørdagen

Søndagen 

Ollie – ÅRETS RALLY LYDIGHETS CAIRN 2023!

Ollie har blitt kåret til ÅRETS RALLY LYDIGHETS CAIRN 2023! Se her for listen. Sendte inn resultatene i romjula og har ikke hørt noe siden da så har tenkt at her når ikke Bollen opp. Men jaggu har hun gjort det🤩 Så gøy for oss det –  det er jo ikke gitt at vi har så mange år igjen i rally ringen Ollie og jeg. Hun blir jo 10 år i april. Spesielt artig er det jo også å ha egen oppdrettet Cairn som årets igjen🤗

ÅRETS RALLY LYDIGHETS CAIRN 2023

DOGDIGGERS Catherine Zeta-Jones

Ollie Elite Harstad

I helga dro vi med Hilde og Leif på til Harstad på tur. Lite viste vi at det skulle bli et helsikkes vær, vi holdt nesten på å drukne når vi skulle på shopping etter rally prøven 😆 Harald og jeg bodde på hotell mens Hilde og Leif som har vinterdekk fikk sove i «dobilen» 😄 På kvelden var vi ute å spiste fellesmiddag på Milano. Veldig koselig🥰

Her kommer Ollies løp i elite. Lørdagen var hun veldig berørt og momentene som kom før tunnellen var vanskelig å gjøre fordi hun hadde dragning mot tunnelen. Så her har vi noe å trene på altså. Det ble 9 plass og 0 i premiering det 😆 Tror det var 12 i elite begge dagene.

Etter banevandringen søndag så var jeg motløs. Banen starter med kjegla og kjente på at dette sitter ikke godt nok.  Føltes ut som om vi ikke har trent med så lang avstand og at hun aldri kom til å «bli» stående. Tredje skiltet var sitt under marsj i høyreføring og vi har liksom akkurat startet med å få til dette på venstreføringen. Men den som inten våger intet vinner sies det så bare å kaste seg utpå å prøve så godt som man kan 😅

Følte at vi fikk til oppstartsrutinen bedre og at hun var med fra start. Og når hun tar kjegla lett og står støtt på sine stutte bein til jeg roper så tenkte jeg «wtf» hun tok den! 😂 Sitt under marsj på høyre side kunne hun sågar også.  Så fornøyd med OllieBollen 😍 Vi drar på oss litt diverse senere i løpet så det holder ikke til certet. Men hun ender opp som nummer 4 med andre premiering. Det er vi godt fornøyd med. 

 

Lørdagens rote-løp 😅

Baner – Berg og Dalbane

Vi koser oss fortsatt med baner, denne gangen har vi forsøkt oss på «berg og dalbane». Her trener vi på at de må veksle mellom intensitet – opp og ned,  akkurat slik som det blir i en rallybane. Fredrikke var i grunn veldig flink til å veksle mellom opp og ned men det er mange små detaljer som vi må jobbe mer med😆

Glemte å filme Ollie som selvfølgelig også fikk være med å prøve seg. Så da blir det en adhoc bane med Fredrikke (jeg som har lovet meg selv at jeg skal planlegge først, så trene – går ikke alltid det 🙃)

 

Baner – Stjerna

Her i nord er det ikke akkurat det festligste været å gå lange turer i akkurat nå, da er det godt med ny inspirasjon så man ikke blir hengende fast i snøen – eller i gamle vaner 😆

Her går vi «Stjerna» så vi tester ut å gjøre oppgavene i ulike retninger. 

Fredrikke med FVF + ligg. For hennes del så må jeg tørre å rette meg opp og stole på at hun følger på. Har nok kjent litt på at jeg må følge ekstra godt med rakkarungen men nå er det dags for å gi litt tillit 🤗 For Ollie lekte vi med FVF og bakombytte i akkurat denne filmen.

Utholdenhet

Det er ikke så ofte at vi trener utholdenhet men forsøker å gjøre det av og til. Tanken er å øke på med litt lengre for hver gang og belønne i forhold til innsatsen. Altså heftig og begeistret når de har måtte gå langt og lenge. Tanken videre er å øke på mer enn en normal bane slik at de kanskje tenker på en prøve at steike dette var lett som en fjert 😆 Ikke helt trygg på om denne tankegangen er veien til målet men vi leker i alle fall litt med det nå.

Her er Fredrikke og Ollie fra en trening i romjula, veldig fornøyd med de begge. Kanskje mest overrasket over at Fredrikke holder rimelig god fokus hele veien. 

Klara på Rally i Bodø! :-)

Jeg har hatt som mål i år om å konkurrere, og hadde jo meldte meg på vår første officielle konkurranse i Rallylydighet allerede i mars. Da begynte jo frøkna å løpe, så det ble ikke noen konkurranse da og sånn gikk no tia… Så helt på tampen av sesongen så fant jeg og Maja ut at vi sku melde på Klara å Lykke i Bodø, slik at jeg fikk gått et par konkurranser i år. Tanken for konkurransen var kun å trene mine konkurransenerver, så hadde ikke noen håp eller amibsjoner om at det kom til å gå bra. At Klara egentlig kan dette vet jeg jo, men det er jo meg som det står mest i.. Derfor så gledet jeg meg også å gå med Lykke, som da går i kl 1, slik at jeg sku få gått av meg litt nerver før jeg kom til Klara og kl 2 (Klara kan jo utagere på andre hunder, og i kl 2 så må de jo være løs, så det legger et ekstra press på meg..). Nå bestemte jo Lykke seg for å begynne å løpe dagen etter jeg meldt de på, så da var det bare Klara igjen til å konkurrere med.. 🙂 

Maja, Morten, gullungen Philip og Lykke ble likevel med på turen, i tilegg til Per-Eirik og Kaiser 🙂 Lotta var så heldig at hun fikk dra på besøk til Tove og Aiko, slik at hun sku slippe lange dager i bil. Vi kjørte ned fredag og lå på hotell Ramsalt i Bodø hele helgen. Deilig med en liten hotellweekend! 🙂 

Lørdagen så var det start kl 10 før kl 1, så vi dro dit slik at vi sku få med oss starten + at jeg fikk legge litt slagplan på hvordan jeg sku få henne inn. Prøven var nemmelig i ridehuset hos Stall Valle, og LP gikk parallellt med Rallyen. Det var godt lagt opp, og begge ringene var ingjerdet så akkurat det var ingen stress. Det verste var transporten bort til Rallyringen, siden vi da måtte gå forbi LP og de hunder som satt på vent der. Klara oppførte seg kjempefint, hadde fin energi uten å være for høy, og passerte alle hunder uten problemer 🙂 Flink jente! 🙂 Jeg tok henne dog inn litt tidlig (det var litt å gå for å hente henne ute i bilen), slik at vi fikk litt mer ventetid enn hva jeg egentlig hadde lyst til (all venting er jo da også mer tid til utagering..), men det gikk fint likevel. Vel inne på startområdet så er Klara fin, og jeg har høy puls. Gjør startrutinen min, og kommer meg inn på banen. Allerede skilt nr 2 (8 tall) så glemmer jeg nesten hele 8 tallet, hvilket resulterer i at jeg blir enda mer stresset og gir Klara en helt sikkert unødvendig dobbelkommando (men kontaktlyden kom så automatisk at jeg rakk ikke å tenke over det ens en gang). Når jeg så kommer til skilt nr 3 (sitt, vri 90 grader frem) så er jeg kokt i hodet og begynner å rote med hvilke kommando jeg skal gi (jeg sier ‘på plass’ når det er sitt) men vi kommer oss igjennom det. På skilt nr 4 derimot som da er stå – høyre, så er jeg jo da fortsatt så forvirret og skjelven i knean at jeg blir utydelig og tross at jeg sier stå, så setter Klara seg og repetisjonen er et faktum. Klarer å samle meg til repetisjonen og denne gangen står Klara fint. Resten av banen går fint helt tils vi kommer til hopphinderet, der hvor Klara kun ser på meg når jeg sier ‘hopp’, så velger å si det igjen da jeg er redd at hun ikke ser hindret. Kunne kanskje hatt litt mer is i magen og ikke sagt hopp andre gangen, men det går så fort, så dobbelkommandoen kom no bare 🙂 Frøken Klara går bra resten av banen og, er superkonsentrert hele banen og egentlig en drøm å gå med. Det vi roter litt med tar jeg helt på min kappe, for hun gjør virkelig det hun kan, så kan ikke skylde noenting på henne. Fantastiske Klaramarami med sin umulige eier <3 Lørdagens løp resulterte i 1 plass, 1 premie og 193p 🙂 

Søndagen er jeg faktisk mindre stresset, og kjenner egentlig ikke på konkurransenervene ordentlig før jeg skal inn på briefing. Klara derimot er høyere enn i går, og litt for høy, hvilket resulterer i en utagering rett før vi skal inn i ringen. Dette drar jo da pulsen min opp veldig mange hakk (man kunne lett ha tatt pulsen bare på å se på halspulsårene mine, det er jeg sikker på! Kjentes ut som om at hjertet sku komme ut gjennom brystet!), men prøver å roe meg selv ned med å ta 3 dype andetag etter jeg har tatt av henne halsbåndet og før vi går inn i ringen. Dette har jeg jo da øvd på (og har som endel av rutinen min før vi går inn i ringen), så Klara sitter lett å venter på at mamma skal puste, før vi starter og går inn. Hun går med grei fokus, kikker litt på matskåla når vi går forbi den, men ikke nok til at hun får noe trekk. De første trekkene kommer på skilt nr 6 (innkalling i front + utgangsstilling), der vi får  RO (fører) og SK. RO kommer av at jeg måtte rette henne opp (hun var nesten på tur å komme inn istedet for å sette seg i front), og SK… tja, den ble no bare skjev den utgangsstillingen etter på da 😀 Det flyter fint gjennom resten av løypa, helt tils vi kommer til sidebytte mellom bein. Sånn i etterpåklokskapen så burde jeg ha gitt kommando for slalom mellom bein istedet, siden det er mer tydelig og siden hun er litt for høy, men det gjør jeg jo da ikke. Hun får ikke med seg at jeg har flyttet frem kneet slik at hun skal gå imellom, og prøver da istedet å bytte side i front, så da må vi bare ta det på nytt 🙂 Denne gangen får hun det med seg, så det går bra 🙂 Siste RO får vi på nest siste skilt som da er sitt – bakombytte – sitt. Her setter hun seg først ved byttet til høyre side, men så reiser hun seg og setter seg på nytt. Litt høy 🙂 Vi slutter ihvertfall på 1 plass også idag, med 1 premie og 191p 🙂 Jeg er fortsatt skjelven i beina når jeg går ut fra banen, så har ikke klart å gå meg selv ned. Så tross at Klara egentlig var kjempeflink, så gikk jeg ut med en dårlig følelse, da ene og alene pga utageringen som kom før vi gikk inn. Men inne på bana så ser ikke Klara på noen annen meg, så hun svikter ikke. Vi må bare få mer kontroll over hele settingen – også alt som skjer før vi entrer ringen – slik at den totale følelsen over at det faktisk går bra kan få komme. For hun er flink. Vi har bare enda mer å jobbe med før vi er der jeg vil vi skal være. 

Alt i alt så synes jeg dog at det har vært en veldig fin helg. Jeg har vært bedre, og tross at jeg har stresset så har jeg ikke stresset like intenst som jeg bruker å gjøre. Jeg har vært mer til stede, enda tankene mine flyr i takt med hjertebank til tider. Og det har definitivt hjulpet å ha en oppstartsrutine som både jeg og Klara kjenner godt. Så kurset som vi gikk i vår med Marita fra Hundevis (Nerver av Stål) har defintivt hjulpet 🙂 Vel verdt pengene 🙂 Vi har fortsatt en god del å jobbe med når det gjelder både avsluttingstrutinen (som jeg egentlig har, men som jeg ikke har trent noe på), men kanskje mest på dette som skjer før vi kommer så langt til at vi kommer til oppvarmings/oppstartsringen. Vi må ha mer miljøtrening og rotrening. Har mye å jobbe med å faktisk finne ‘stress ned’ knappen både hos meg og Klara, når vi er for høye. Så her må vi gjøre en insats. Men det har vært en superflott helg, og jeg er så glad at vi meldte oss på og dro 🙂 Så koselig med hotellweekend med min kjære, og ekstra hyggelig når Maja, Morten og Philip valgte å bli med ned, tross at Lykke ikke kunne gå konkurransen pga løpetid 🙂 Å snuse litt på Philip hjelper definitivt på stressede nerver 🙂 For man kan jo ikke stresse så veldig mye når man har verdens fineste baby på fanget, da tar jo bare ‘I love you all the way to the moon and back’ følelsene over <3 

Fin helg! Superflink Klara! Og hvis jeg kan si det selv, faktisk ganske så flink Emma og! 😀 

Rullebåndet

Vi koser oss max med onlinekurs og tar våre musesteg framover når det kommer til å holde fokus og engasjement over tid. Her er prøver vi en øvelse som kalles «rullebåndet», vi gjør tre ulike øvelser og passer på at hver øvelse blir belønnet en gang. Synd kurset snart er over for det har vært veldig gøy og motiverende hele veien.