Da har PerEirik og jeg hatt vår aller første klikketrener samling i regi av Canis. Harstad var byen og vi skulle bare finne en diger militærleir som vi mente viste hvor var. Den gang ei, prate man i ett kjør så er det veldig lett å kjøre rett forbi. Etter en aldri så liten forsinkelse så var vi imdlertid på plass, spente og smånervøse og det totalt uten grunn. Vi fikk nemlig en veldig trivelig og lærerik helg. Og det viser seg også at vi er ikke så aller verst å jobbe med våre elskede hunder. Verdenes beste gruppe – med imponerende god kompetanse og verdens beste instruktører 🙂 Dette må da bare bli bra!

Så er det bare for oss å klare å gjøre hjemmeleksa vår, er riktignok allerede på etterskudd når de gjelder de anbefalte sidene i bøkene våre – men vet at i alle fall Per Eirik klikker og trener som en helt. Klikk til han, og skjerpings for meg. Her er i alle fall noen bilder fra helga

Her får jeg tilbakemelding fra økta. Vi lærte at vi skulle fokusere på det positive, ikke lett når man liker å henge seg opp hva man gjør dårlig. Maja var i knallform! Pencelinkuren så ut til å ha virket umiddelbart 🙂 Ettersom hun ikke var helt i form så hadde jeg tenkt å la henne ligge i bilen, men da hun utpå ettermiddagen begynte å presse seg fram for å få komme ut så var det bare å ta henne ut. Synes hun var utrolig flink, skitten, men flink 🙂

Her er Per Eirik og hærlige Kalle. Kalle kan ikke for sitt bare liv skjønne hvorfor PEK skal fortelle hva de skal trene før de begynner. Han er klar for action!

Her får Anneli og hennes vakre Shira tilbakemelding fra vår dyktige instruktør Leif Ole 🙂

Det var veldig artig at det ikke var bare typiske brukshunder, Thea var eneste ehm kortbeinthunden. Vi hadde også en nydelig Leonberger med navnet Frost. Blikket han ga meg når jeg skulle være forstyrrelsemoment når han trente kontakt var helt ubetaelig. Nå vet jeg at vi ikke skal forsøke å finne ut hva vår hunder tenker, men jeg har ingen tvil i min sjel at Frost tenkte: «ho der er faen mæ steike tullat» 🙂 Her er i alle fall Tonje og hennes elskede Frost

Også med på gruppe 2 (klarte jo ikke å huske å ta bilder av de andre) var også Roy Helge som en gang i tiden introduserte meg for RallyLydighet 🙂 Han hadde med seg «tollertispa» som i mitt hode heretter heter Reveenka fordi jeg synes hun er så vakker og har så fin reverød farge.

For å ikke glemme noen på gruppe to så må vi jo ha med et bilde av lille Theavennen. Thea var som alltid, svikter aldri og jobber godt som det store arbeidsjernet hun er. Her leker vi med ball, TjohoThea m.a.o. 🙂

Og her jobber vi med rygging, Thea var veldig flink – men en anelse for kjapp for meg. Så neste gang skal jeg få klikkehjelp så jeg slipper å se bak

Megafin og lærerik helg – og veldig fornøyd med Bardu Hund/Dogdiggers bikkjene 🙂

I helgen har vi vært (sammen med de andre instruktørene i Bardu Hund) på instruktørskurs med Arne Aarrestad. Først foredrag angående 100% positiv hverdagslydighet på fredag, så hele lørdag og halve søndag der vi instruktører fikk kurse oss i hvordan vi kan instruere med kun positive metoder og ikke minst hvorfor positive metoder faktisk virker. Vi gikk igjennom både hva vi skal tenke på, enkle øvelser vi kan bruke, hvordan vi kan trene bort bjeffing og stress med mer. Kjempebra enda jeg merker at det blir mye repetisjon 🙂 Fordelen med det er jo da at vi enda en gang får bekreftet at måten vi trener på faktisk er den rette.. 🙂

Vi var inn til ulvene i Polar Zoo på fredagen før foredraget og Arne fikk selvfølgelig ekte ulvekyss! 🙂

Arne viser hvordan man trener Bjarmi å bli trygg på biler. Bjarmi er en islands fårehund som bjeffer både på biler, fugler og andre hunder, og som hadde fin progresjon under treningsøkten 🙂

Her er det eier Hilde Liv som trener Bjarmi. Flott trening! 🙂

Tone og Thea fungerer som forstyrrelser under trening med Bjarmi. Greit å passe på å trene litt kontakt selv og da! 🙂

Instruktørene i Bardu Hund følger oppmerksomt med på hva som sies.

Søndagsformiddag så hadde vi noen valper på besøk som vi sku instruere. Vi var så heldig at vi fikk ha vakre Max (fikk og fikk.. Jeg sa vel bare at jeg ville ha labradorvalpen! :-)). Max er en flott og leken labradorgutt på 14 uker. Nydelig!! 🙂

Max med sin eier Doreen. Kjempeflinke var de begge to! Moro med lek!! 🙂

Når man kommer ut så blir forstyrrelsene litt større…

.. men Max hentet seg kjappt inn og fann ut at det var best å trene sammen med mamma også ute 🙂 Hun hadde jo tross alt pannekake og alt mulig! 🙂

To blide og positive instruktører; Line og Tone 🙂

I helgen så har jeg og Fanny vært på lydighetskurs i Narvik. Instruktør var Hilde Martinussen – dyktig instrukør som er flink å lese både mennesker og hunder:-)

Jeg er kjempefornøyd med kurset og føler at jeg har lært masse. Fanny har vært flink som vanlig, og jeg har vært litt virr som vanlig 🙂 Tilbakemeldingen vi fikk var att Fanny er en godt gjennomtrent hund som er veldig lydhør på mammaen sin. Jeg er flink til å tenke igjennom hva jeg vil trene og hvordan jeg trener men trenger mere kommanderingstrening for å lære meg å gå 🙂 Og det er definitivt sant – blir stresset og forvirret i en gang jeg får noen som skal si hva jeg skal gjøre, og det gjør jo ikke saken enklere for Fanny da.. Så må tenkte på å puste, og ellers ikke tenke så mye på hvordan jeg faktisk går uten bare gå. Går jeg feil vei, så får jeg bare litt flere kommandoer 🙂 Men må ta meg i kragen med det assa.. Må trene mer med kommandant slik at jeg slutter å sjangle sånn.. 🙂

Vi får no bare trene videre vi, og nå har vi også fått prøvd oss på ruta og luktdiskriminering så fint å ha flere ting vi kan begynne å se på. Vi har selvfølgelig masse pirk på småting igjen i klasse 2, men er moro med nye utfordringer og 🙂

I helga så har Per Eirik (som observatør) og Tone (med både Thea og Maja) vært på kurs i konkurranselydighet hos Senja Hundeklubb. Den dyktige og engasjerende instruktør var Margareth Bergesen Hals. Til tross for at det stort sett har «pessregna» hele helga så var det kjempeartig!:-) Mange nye treningsideer og ikke minst treningslysten er kommet tilbake:-)

For hundene måtte det ha vært en sjokk å få være med på kurs etter å ha stort sett ligget i brakk hele sommern:-) Her er Thea i farta:-)

Her ser vi en lykkelig Maja, hun er i en helt vannvittig god form etter valpingen

(svært dyktig fotograf på kurset:-) Ellers så var det en helt utrolig god stemning blant deltakerne og håper at vi møtes igjen på trening/konkurranseamlinger:-) Flere bilder fra kurset finnes under «fotoalbum»

I helgen (fredag + lørdag) har jeg og Fanny sammen med Line og Moria vært i Kiruna på jaktkurs på klikkervis 🙂 Det var Margareta v/ Arctos Hundskola som holdt kursen – kjempemoro!! 🙂

Instruktør Margareta Kauppi, i nydelig høstvær når vi skal trene markering på land 🙂

Vi var fire deltagere; jeg og Fanny, Line og Moria (flat), Ellen og Inez (brun labrador :-)) og Mariell med Bonnie (vorsther). Bra med liten grupp – gir mye trening det! 🙂 Vi har i løpet av 2 dager fått masse tips og råd om videre jakttrening så det blir moro å følge opp. Fanny har for eksempel bært kråke for første gang – det tok 8 klikk før hun beit i den og noen få til før hun plukket den opp 🙂 Kanskje ikke med den største stilen, men opp lyftet hun den 🙂 Når hun vel begynt å bære på den så avanserte hun mye fortere enn hva vi hadde planlagt. Hun nektet nemmelig å slippe den uansett hvis ballen kom, så hun sprang først etter bollen, så tilbake til meg og avleverte kråka, og så for å hente ballen igjen 🙂 Moro var det! 🙂 En gang så prøvde hun å få både ballen og kråka i munn samtidig, men det gikk jo da ikke så bra..:-) Søta 🙂 Vi kom så langt at vi fikk begynne å baklengskjede avleveringen (Margareta holdt Fanny, gav henne kråken og Fanny sprang med den til meg) før vi måtte avbryte den treningen og starte på neste moment som var stadga (sitt i ro).

Fanny holder i kråke for første gang 🙂

Idag har vi trent på markering, dirigering, feltsøk og markering på vann med og uten skudd. Fanny blir jo veldig ivrig på vann, og piper litt.. Men vi fikk til en meget bra økt helt på slutten, hvilket hjalp masse med pipingen 🙂 Godt å ha instruktører som tenker og kommer med gode ideer! 🙂 Vi tok nemmelig vannmarkeringen veeeeldig enkel, dvs jeg stod ved kanten av vannet og Fanny satt ved siden av. Så slapp jeg rett og slett kun dummyen rett ned (dvs ikke mer enn 1 m fremfor meg) og Fanny fikk hente derfra. Det er ikke like spennende så dermed avtog pipingen og når økten var over så var vi på det nivået at jeg kastet så langt jeg kunne, med en rolig og stille Fanny som satt ved siden- helt uten kommando selvfølgelig! 🙂 Klikkertrening ruler!! 🙂

Fanny henter dummy i vann

Det var to kjempehyggelige dager med trivelige mennesker og flinke hunder. Kjempeartig!! 🙂 Flere bilder i fotoalbumet! 🙂

I helga har jeg og Fanny vært på blodsporskurs 🙂 Og en ting er sikker, og det er at hu tøtta der mangler ihvertfall ikke noen som helst motivasjon for å gå spor!! Spor er gøy!! 🙂

Igår gikk vi 3 enkle motivasjonsspor, og idag så fikk vi gå et tilnærmet likt konkurransespor. Vi la det ut igår ettermiddag, så det hadde nok legat ca 17 tim før vi gikk det. Det var nok bare 400m langt, men ellers så inneholdt det alt, 2 opphold hvor av et i vinkel, sårleie og 4 vinkler. Fanny gikk kjempebra, men alt for fort! Hun går som et lokomotiv oppigjennom skogen!! Jeg prøver å bremse, men det føles i grunn som om at jeg mer eller mindre blir dratt fremover uansett.. :-S Men hun jobber utrulig bra, og det er lett når hun er på sporet, når hun er å sjekker og når hun har mistet det. Flink jente 🙂 Vi trenger bare å finne bremsene så blir dette så bra atte!! 🙂

Harald og Thea har vært med på sporkurs. Harald var i utganspunktet ikke spesielt motivert til å gå kurs – men da de ikke kom hjem før 23:30 første kvelden så skjønte vi at spor er gøy!:-)

Her er den glade deltaker og den gale instruktøren (fra Dogdiggers:-) Emma

Det er ikke måte på hvor mye godord Thea har fått igjennom dette kurset fra «far» og instruktør. Her ser vi den andre gale instruktøren Stian på tur ut med Harald og Thea. Legg merke til hvor ivrig Thea er for å komme igang (hun tenker ganske så sikkert «å de tregingan» )  Harald den pysa bruker hetta som «skydd» mot mygga:-)

«Få nå på meg sela da – æ e klar!» 🙂

I helgen som var, var jeg og Fanny pånytt i Trondheim på klikkerTrenerutdanningen. Det var kursets andre samling, og denne gang så var det 80% regel, kriterieplan, loggføring, belønningsplassering og ulike treningsmetoder som ble gjennomgått.

Lørdags formiddag brukte vi til å vise frivillige grunnferdigheter, noe som jeg må si meg fornøyd med 🙂 Vi var jo veldig flinke til å trene frivillig adferd rett etter første kurset, men har nok kanskje vært litt dårligere med det i det siste.. Fanny har jo i stort sett nesten alle grunnferdigheter inne da, så det taklet hun fint. Vi kan jo selvfølgelig få enda bedre flyt på flere av de, men likevel 🙂

Etter teorileksjon om 80% regel, kriterieplan og loggføring, så var det ut å trene etter oppsatt kriterieplan og loggføre resultat. Jeg må jo kanskje innrømme at det blir mye skriving, men siden vi jobbet to og to, så gikk det no greit på en måte likevel 🙂 Det ble etterhvert litt mer lignende stenografi enn tydelige og lesbare kriterier osv, men.. Så lenge man skjønner kråkeføtene sine selv, så må det jo være lov? 🙂 Jeg og Fanny hadde som mål å bli sittende tross at man drar hardt i halsbåndet, og vi kom faktisk dit og tilslutt 🙂

Søndagen så fortsatte vi med kriterieplan og loggføring på morran – da hadde jeg valgt stå som øvelse siden vi sliter litt med akkurat det. Det er ikke like lett å stå i ro alle ganger assa.. :-S Men jeg må jo likevel si meg fornøyd med den treningen og. Hun hadde jo definitivt progresjon, og jeg fikk gått rundt henne (brukte da ball som avstandsbelønning forran henne).

Så var det inn for teori om ulike treningsmetoder og belønningsplassering. Siste praksispasset bestod av å trene på holde fast. Kjøpte et løsbitt siden jeg ikke hadde med meg noen apportbukk, og det var litt vanskelig med den assa.. :-S Hun tygget og kastet litt på den, og var definitivt ikke like stødig med den som hun er med apportbukken. Men, etter litt klikk her og der (der ikke alle var like bra timet..), så fikk vi likevel en progresjon slik at det gikk no bedre på sluttet enn i starten 🙂 Fanny har også problemer med å holde fast når man tar på den. Det går fint å ta på hennes hode og sider, vanskeligere å ta på bryst, men helt umulig å få tatt på løsbittet. I en gang jeg tar på det, så slipper hun :-S Så vi har no noe å trene på der ihvertfall. Både det at jeg skal kunne ta på det, og at jeg skal kunne dra litt i det. Idag så slipper hun tvert hvis jeg på noen måte er borti den med hånden 🙂

Neste samling er i juni og frem til da så har vi fått i lekse å lage en kriterieplan samt loggføre trening til denne. Vi har også i lekse å sette 2 grunnferdigheter under stimuluskontroll + at vi skal kunne veksle mellom frivillig adferd – stimuluskontroll – frivillig adferd, samt fortsette på grunnferdighetene (de med blå farge) og få flyt på disse og.

I helga som var (28-29 mars) så var vi på Oppdretterskole del 1 i Tromsø, arrangert av NKK. Dyktige forelesere var Astrid Indrebø og Hilde Bremnes 🙂

Vi fikk lære oss litt av hvert. Helgens inrikting var genetikk og avl, så vi lærte både hvordan man kan regne ut hvilke farger man kan forvente av valpene, hvordan ulike arvelige sykdommer nedarves, hvordan man regner ut innavlsprosent osv. Kjempenyttig!! Vi gleder oss allerede til del 2, enda vi må vente en god stund før det kommer! 🙂

I helgen har jeg og Per-Eirik (samt Hanne) vært i Tromsø på foredrag. Det var Hundevis som arrangerte 2 ulike foredrag – meget interessant og lærerikt! 🙂

Det første foredraget ble holdt av en svensk dame; Barbro Kamleitner fra kennel Mezzrow. Barbro har lang erfaring innen praktisk arbeid med mentalbeskrivning av hund og er utdannet figurant, testleder og dommer for mentalbeskrivinger og korninger i Sverige. I tilegg så er hun mangårig oppdretter av Dobermann, lydighetsdommer og foreleser. Foredraget hun holdt for oss, var om mentalitet – hvorfor mentalteste, hva sier en mentaltest og hvordan kan man bruke resultat av mentaltester videre i avl.

Meget interessant foredrag! 🙂 Hadde ikke så store forventinger til det når jeg kom dit, men må si at det var det foredraget jeg syntes var helt topp! Kunne gjerne ha hørt på henne i mange timer til! 🙂 Sverige har et mye bedre system enn vi i Norge har rundt dette med informasjon av resultater osv. Man finner veldig mye interessant informasjon om hunder hvis man går på www.rasdata.nu hvor all informasjon samles. Og i tilegg så har de jo avelsdata, der man finner enda mere ting 🙂 Sku ønske at vi hadde hatt en slik plass også i Norge… Vi har jo for så vidt dogweb som absolutt har potesial for å vise slike ting, men er jo i stort sett kun utstillingsresultater som vises der, og i tilegg så er den jo kanskje ikke helt optimal i søkefunksjonen.

Barbro hadde tatt ut noen spindeldiagram på hvordan noen ulike raser såg ut hvilket gav en god oversikt. Det er ikke rart at jeg har valgt Labrador som rase for å si det slik 🙂 Den har alt det jeg ønsker den skal ha 🙂 Hun hadde også tatt ut noen småraser, og det er rart at ikke det ikke satses mer på god mentalitet på disse selskapshundene.. Demmers funksjon er jo idag å være selskapshunder, og da sku man jo tru at de sku score høyt på sosialitet, lek og slike ting, men det gjør de ikke. Redsel scoret de derimot høyt på.. :-S Meget interessant å se forskjell mellom Golden og Labrador i tilegg. Slik som Barbro sa, så er jo dette opprinnerlig to veldig like raser rent funksjonsmessig, men Golden hadde mye mer redsel enn Labrador, noe hun forklarte med bruk av hund. Labradoren er fortsatt en hund som brukes mye (jakt, tjenestehund, spor, ettersøk, servicehund, blindehund..), mens Golden har gått til å være mye mer ren selskaps- og utstillingshund. Og dessverre så blir ikke heller mentaliteten tatt vare på i like stor grad, hvilket gjerne blir resultatet når en rase er veldig populær, og mange setter valper på tispa si bare fordi «hun er så søt». Det samme såg man jo på Collie som virkelig tidligere har vært en god brukshund. Pr idag så sliter de mye med nerver og manglet masse av den sterke mentalitet som tidligere var representativt for rasen. All ære til de oppdrettere som tar dette på allvor (uansett rase!), og som faktisk prøver å forbedre mentaliteten i rasen.

Barbro fortalte også at det var forsket mye rundt nedarving av mentalitet hos raser, og at det viser seg at tispen er den som man skal ha størst vekt på. Man skal også tenke på dette med stress i løpet av drektigheten og under oppveksten. Er mora stresset under drektigheten, så fødes valpene med høyere stress enn normalt, og dette er noe som vil følge valpen resten av dess liv. I tilegg så er jo tispen den som preger valpen, så en god, avslappet mor som kan oppdra valpene sine på best mulig måte er selvfølgelig gull verdt i avel 🙂

Det andre foredraget ble holdt av Maj Britt Iden fra Fjellanger hundeskole. Maj Britt snakket om problemadferd hos hund, og da med hovedsak mot hundaggressjon. Her var det kanskje ikke så mye nytt (har jo vært på lignende foredrag både hos Tess Erngren og Runar Næss), men veldig greit å få repetert litt:-)

Alt i alt så var det en deilig helg i Tromsø 🙂 Lørdagskveld så var vi og spiste middag sammen med Hanne og Tor-Ivar på Emmas Drømmekjøkken. 5 retters middag som absolutt er å annbefale! 🙂 Utrulig god mat i utrulig hyggelig miljø og med like hyggelig selskap – hva mer kan man ønske seg? 🙂