Nå skulle vi i grunn ha skrevet om foredraget med den hærlige Anders Hallgren, men har ikke helt kommet oss etter 4 fantastiske dager. Velger derfor å legge ut et treningsbilde av Maja der vi trente Fellesdekk med skjult fører. Fotograf er Torbjørn Hole 🙂
Været har ikke vært det beste i dag, men det gjør ikke noe. For dagen har vært nydelig, med hundetrening og vaffelsteiking (igjen!) De skitne, men veldig blide damene i dag var, Emma, Annie, Yvonne, Anne Britt, Hilde, Else og ego. Etterhvert kom også den alltid blide Jens med særdeles sykleglade barn 🙂 Litt hundetrening, nystekt kake, nystekte vafler, syntetiske muffins og varm kaffe = koselig.
Følgende forslag forelslåes for forferdelig flotthundforeningen : «Det e itj lov å træn hund uten mat og kos sjø!» 🙂 Her er The Girls in action! 🙂
Fotograf Yvonne
Og litt ut på tur 🙂
I dag skulle Emma og jeg trene hund. Ingen av oss hadde fundert på hva vi hvordan vi skulle gå fram og ei heller tenkt på hva vi burde trene. Men helt planløse var vi dog ikke! Vi hadde med oss vaffeljern og vaffelrøre og kosa oss veldig ved motorvarmer nummer 3 🙂
Yvonne er alltid så flink til å ta bilder og nå på søndag var vi en trivelig gjeng å trente. Dvs, vi trente vel litt og koset oss masse 🙂 Mens vi gjorde det så tok Yvonne masse nydelige bilder uten at jeg i alle fall fikk det med meg 🙂 Så Enjoy! 🙂
Helgen 31 mars-1 april var jeg og Per-Eirik i Stockholm på seminar med amerikanske Grisha Stewart. Seminaret handlet om
En måte for å endre reaktive hunders adferd på.
Først og fremst. Seminaret var veldig bra 🙂 Grisha er en flink foreleser som på en lett forståelig måte forklarte om hennes tanker og erfaringer rundt dette med trening på hunder som reagerer på ulike ting. Hun fortalte om hennes egen hund ”Peanut”, som er grunnen til at BAT ble utviklet, og hans fremgang med BAT kontra motbetinging (som hun tidligere hadde jobbet med i mange år, sammen med sosialisering og desensitivisering, uten å komme seg i mål). Det ble vist mange videosnutter hvor vi fikk se både Peanut og andre hunder under BAT-trening, hvilket var veldig interessant 🙂 Vi fikk også en meget kort innføring i Baseball – hvilket var anledningen til navnet på seminaret, nemmelig BATting 1000. Batting 1000 betyr nemmelig at spilleren får inn et vellykket slag (= et slag som gjør at spilleren kommer til første base) hver gang, og det er også det vi ønsker for hunden. Nemmelig å få lagt opp treningen slik at hunden lykkes hver gang 🙂 Og misslykkes vi.. Vel, da ser vi på kriteriene, gjør treningen litt enklere og prøver på nytt 🙂
BAT hjelper hunder til å forbedre deres sosiale beteende på en naturlig måte. BAT bruker i hovedsak funksjonell belønning i stedet for belønning slik som godbit og leke, enda det også forekommer enten som ekstra bonus eller ved behov.
En fryktaggressiv hund hopper, bjeffer, knurrer og gjør utfall mot andre hunder/mennesker/objekter. Alle signaler hunden viser er avstandsøkende signaler, og hunden gjør det for å skremme bort vedkommende. I et slikt tilfelle vil den funksjonelle belønningen for hunden være å faktisk øke avstanden mellom seg og triggeren (det den reagerer på). Når hunden gjør rett (velger en annen adferd enn utagering, eks snuser i bakken, slikker seg rundt munnen, blinker sakte, snu hodet bort, vender hele kroppen bort osv) så belønner vi den adferden med å gå vekk fra triggeren/monstret. Dette gjør at hunden får belønning for et alternativt beteende til utageringen, og at hunden selv føler seg mer komfortabel med situasjonen siden den vet at den kan komme seg unna hvis den ønsker. Hunden får større selvtillit, den blir tryggere, den lærer at den har bedre kontroll over situasjonen og at den kan ta fornuftige og mer sosialt aksepterte valg. Med andre ord; BAT lærer hunden å bruke andre alternativer enn utagering for å komme seg unna ubehaget. I stedet for avstandsøkende signaler slik som bjeffing og knurring, så lærer BAT hunden til å bruke dempende signaler slik som å snu hodet bort eller snuse i bakken. Belønningen er uansett den samme – avstandet til monstret øker. Vi hjelper hunden med å bygge opp hundens ”flight” i stedet for ”fight”.
For en hund som utagerer pga frustrasjon (dvs den hund som egentlig bare vil komme nærmere objektet men pga frustrasjon og agering i forbindelse med den, ikke får mulighet til det) så vil den funksjonelle belønningen være å komme et steg nærmere. Men også i dette tilfellet så kan det å gå bort av og til være forsterkende for hunden, siden det krever mye selvkontroll å være rolig når man egentlig bare vil forte seg frem:-) Det å la hunden av og til gå bort fra det den egentlig ønsker å gå til vil hjelpe hunden å slappe av ytterligere.
BAT spiller bestandig på hundens vilkår. Treningen skal legges opp slik at hunden lykkes, dvs at stressnivået i hunden holder seg nede og under terskelen for utagering slik at hunden kan få mulighet til å velge rett adferd (gi dempende signal). Dette, sammen med at hunden belønnes med funksjonell belønning, er det mest essensielle i BAT treningen slik som jeg ser det 🙂
Grunnen til at hovedbelønningen i BAT er funksjonell belønning (gå nærmere, gå ifra) er fordi at det man ofte ser er at mat/leke blir for sterkt i treningen, hvilket vi så på flere hunder under seminaret. Ved klikk og belønn, så kom hunden inn i arbeidsmodus, og fokus var ikke lenger triggeren, men det å jobbe sammen med fører. Hunden jobber for belønningen (mat/leke) – ikke for å endre beteende/følelsen inni seg. Det å endre følelsen går fortest hvis man ”betaler” med sosial ferdighet iflg Grisha, siden hunden da blir mer engasjert i triggeren. I tilfelle ved en reaktiv hund, så er det ofte det å øke avstanden mellom hunden og triggeren, men kan også være å minske den. Ved å bruke belønning ”øke avstanden” i stedet for mat, så gir vi hunden det den egentlig ønsker seg – nemmelig å faktisk øke avstanden mellom seg og det skumle monstret. Hunden lærer seg å kontrollere sin egen sikkerhet (jeg trenger ikke å skremme vekk, jeg kan bare gå ifra), hvilket er med å hjelpe hunden til å føle seg bedre når monstrene lurer rundt omkring. I tilegg så tenderer vi som fører å ha et mer naturlig, avslappet kroppsspråk når vi ikke bruker mat/lek som belønning.
Eget eksempel: Jeg har brukt motbetinging med Fanny for å få henne til å slutte å være redd for Schäfere. Dette har ikke fungert ønskelig. Fanny kan jobbe sammen med meg (blir i mange tilfeller enda mer intens i kontakten sin, siden hun søker den trygget hun vet finnes i vår trening), men hun er fortsatt like redd for Schäfere. Hun synes fortsatt at de er skumle, og liker de ikke. I tilegg så merker jeg at hun bestandig har et halvt øye på hvor den Schäferen befinner seg, og er mye mer skvetten – dvs har et mye høyere stressnivå enn ønskelig. For oss så har motbetinging mao ikke virket, men nå skal BAT prøves ut, så håper at det har større effekt 🙂
Grisha forklarte videre også at BAT egentlig ikke er noe nytt i den forstand, men heller en sammensetting av ulike andre metoder. Hun gikk også igjennom noen ulike metoder for å forklare forskjellen, for eksempel BAT kontra positiv straff, og BAT kontra CAT (som da ikke er en katt, men Constructional Aggression Treatment, hvilket jeg etter hvert skjønte :-)). Hun gikk også igjennom hva man som instruktør/adferdskonsulent sku tenke på ved opplegg av problemhundstrening (konsultasjon, planlegging av trening, nødvendige hjelpemidler osv), hvordan man kan jobbe med BAT på hunder som vokter og hvordan man kan jobbe forebyggende med BAT på valper for lære de hvordan de skal oppføre seg sammen med andre barn, mennesker og dyr.
Som klikkertrener så jobber vi med positiv forsterkning, dvs vi gir hunden en belønning når den utfører et beteende som vi ønsker, hvilket leder til at hunden blir positivt forsterket og sannsynligheten for at hunden skal utføre samme beteende igjen øker. Eksempelvis hvis hunden setter seg ned så får den en godbit, og dermed så øker sannsynligheten til at hunden kommer å sette seg ned igjen – nettopp fordi den ble belønnet for det. I klikkertrening så jobber vi også til en viss grad med negativ straff, dvs å fjerne muligheten for å oppnå en belønning, hvilket leder til at beteendet hunden gjorde blir mindre sannsynlig at det gjentas. Eks hvis en hund tjuvstarter på apporten så fjerner en medhjelper apporten før hunden har rukket å ta den. Hunden vil da ikke kunne oppnå belønningen, hvilket den normalt hadde fått når den kommer tilbake med apporten, og sannsynligheten for at hunden skal tjuvstarte igjen minsker.
Vi unngår bruk av negativ forsterkning (fjerne et ubehag slik at det er mer sannsynlig at beteendet gjentas) og positiv straff (påføre et ubehag som gjør at det blir mindre sannsynlig at beteendet gjentas). Når det gjelder BAT så kan det diskuteres hvis hunden lærer med hjelp av positiv forsterkning eller negativ forsterkning. Nettopp fordi vi jobber mot et ubehag. Hvis hunden blir positivt eller negativt forsterket er det vel egentlig bare hunden som vet med sikkerhet, men det å få lov til å gå ifra det skumle monstret (ubehaget) kan være:
– Negativt forsterkende eftersom det skumle monstret forsvinner/avstandet til ubehaget øker.
– Positivt forsterkende eftersom hunden får lov til å gjøre noe behagelig – dvs faktisk gå bort.
Og med risk for å bryte mot mine egne prinsipper, så må jeg faktisk si at jeg synes ikke at det i dette tilfellet spiller noen rolle. BAT er lagt opp for at hunden skal lykkes. Vi ser at hunden har en fin fremgang og kroppsspråket til hunden blir bedre. Hunden er mer rolig og avslappet (ikke til å forveksles med Ceasar Milans ’calm, submissive’…), den blir tryggere, får mer selvtillitt og har kontroll over situasjonen. Hunden blir aldri presset inn til noe som den ikke selv ønsker, uten den kan bestandig velge å gå vekk (gir hunden en dempende signal så snur vi å går ifra). Det å få en bonusbelønning vil bestandig være en positiv forsterker, så vil også det få mulighet til å hente informasjon fra triggeren ved å nærme seg ubehaget rolig og forsiktig. Blir hunden positivt eller negativt forsterket? Vel.. Den som viste.. 🙂
Spex – the frustradet greeter – ser på hjelpehunden mens eier avventer dempende signal:-) Han var også den hund som min gruppe fikk demostrere BAT trening på under søndagsettermiddagen. En utfordring i seg selv å sette sammen 3 ukjente mennesker i en grupp for å planlegge og gjennomføre trening, men det gikk jo bra til slutt 🙂
Alt i alt (ble litt lengre innlegg enn planlagt det her, så tross at vi lærte masse mer og, så trur jeg at jeg stopper nå.. :-)), så er jeg meget positiv til BAT, og det skal definitivt prøves ut på mine hunder. Så hvis du har en hund som ikke mine hunder kjenner så veldig godt, og har lyst til å hjelpe meg i BAT trening, ta kontakt!:-) Trenger ukjente hunder i ulike størrelser og raser for å jobbe med Lotta, og hunder som Schäfer (eller som ligner Schäfer ihht farge, størrelse og/eller tegning) til Fanny. Du vil få en kort innføring i hva BAT er, og hva jeg ønsker du skal gjøre. Det vil være bruk for en hund pr trening, og treningen vil bli filmet. Har du hunden jeg leter etter og har lyst til å hjelpe meg i treningen samtidig som du får lært deg litt om BAT, ta kontakt på emma@dogdiggers.com
Vi lovte på «Ny i Ringen» kurset at vi skulle dra i gang en miljøtrening kveld før NKK Harstad. Dagen er Torsdag klokken 19:00 og stedet er Telenor parkeringsplass (bak Veksthuset) Alle som vil være med er velkommen 🙂 Det er også ønskelig at de som vil trene andre ting enn utstilling også kommer. Jo flere hunder og action – jo bedre 🙂 Er det noen som har lyst å komme å være «dommer» så bare kom 🙂
Vi tar med ringbånd og bord – og koordinerer noen enkle passeringsøvelser før det er egentrening.
På selveste Valentines dagen så fikk jeg en superduper gave fra min kjære – et hjemmelaget lydighetshinder! Det er superlett og er en perfekt gave til en Crazy Dog Lady som meg selv 🙂 I dag fikk vi testet det ut ute (har naturligvis brukt det i gangen så vi har i mange dager måtte gå over et hinder for å komme til soverommene:-))
På trening i dag hadde jeg også med meg en virkelig flink liten hundekar med navnet Adrian. Det var veldig kjekt å ha en egen hjelper til avstandsbelønningskåla og at vi var to når vi trente frivillig hopp med Party Pernille 🙂 Adrian er kjempeflink og følger nøye med slik at belønningen blir perfekt timet så vi hadde mange særdeles effektive økter med alle tre jentene. Her er Adrian, Pernille og det nye superduperhinderet mitt! 🙂
Fotograf: unge lovende Hilde Eggen 🙂
Vi drar ut å trener klokka 14:00 i dag på bak Veksthuset, om noen vil ha trene eller i grunn bare vil ha miljøtrening så kom! 🙂
.. eller?
Idag har vi vært ute å gått tur på Setermoen, og jammen skal jeg si at det er lenge siden jeg har sett Lotta så høyt oppe i varv. Jeg har bevist jobbet en hel del med å roe henne ned, da hun aboslutt har litt for mye stress i seg. Stresset gir utslag i bjeffing, hopping, ‘brøling’ og allment bøllete adferd mot yngre hunder, og jeg ser flere situasjoner som dette kommer frem i. Slik som når vi er på trening og hun sitter i bilen og venter, når vi møter andre hunder eller når vi har besøk av andre hunder hjemme. Mange mener at hun er jo bare litt ivrig, vill og glad. Andre mener at hun er sint og farlig (hun kan se rimelig rabiat ut der hun sitter i bilen av og til..). Jeg vet at det kommer av et for høyt stress, som utløses av ulike grunner – hun er verken overdrevent glad eller gal, enda det noen ganger kan se slik ut. Hun er bare for høyt oppe i stress. Så derfor så jobber vi med ro. Vi trener på å slappe av. Vi starter turer i bånd, slik at hun får ‘gå seg ned’ og roe seg før hun får leke sammen med de andre hundene. Jeg passer på å gå henne ned etter vi har brukt lek som belønning, slik at hun ikke settes i bil/bur mens hun fortsatt er oppe i varv. Jeg prøver å være flink til å lese hennes dempende signaler når vi møter andre hunder/folk på tur, når hun demper så snur vi og hun får gå vekk fra ‘ubehaget’. Viser hun ingen dempende signaler så passer vi på å være høflig, og gir både Lotta og den andre hunden/mennesket vi møter plass ved å gå i bue over på andre siden av veien. Alle disse tingene hjelper, og jeg ser en flott endring i Lotta. Slik som jeg sagt til Per-Eirik i det siste – det begynner å bli skikkelig moro å trene med henne fordi jeg ser at hun er mye mer mottakelig og konsentrert 🙂 Det er nemmelig ikke så enkelt å konsentere seg når man har litt for mye stress i seg 🙂
‘Stresset? Jeg? Jeg har jo bare øret på sne’, synes Lotta 🙂
Men uansett. Dagen idag var et skikkelig bakslag når det gjelder det å roe ned. Lotta var skikkelig oppspilt hele turen, og enda som hun jobbet med seg selv hele tiden (for det gjorde hun virkelig) og prøvde å være høflig og tilpasse seg til meg så gikk hun med alt for høyt stress i seg. Tunga ut av kjeften, pesing, draging, hopping og plutselige sprett mot de andre hundene (når hun av og til glemte seg av. Er ikke så enkelt å ha litt for mye stress i kroppen – hun blir litt som et popcorn noen ganger – pop! pop! :-)). Først på slutten av turen begynte hun faktisk å slappe og det var når det kun var jeg og Lotta samt Maja og Fanny igjen. Hun hadde en ‘liten’ utagering hvor hun bjeffet mot en hund vi møtte, men det var kun noen få bjeff, og absolutt ikke noen dype fra magen uten litt mer lekne (Hei hei, ser du meg? :-)). Så det var bra. Men hva burde jeg egentlig ha gjort? Først og fremst så burde jeg egentlig ikke ha gått på tur akkurat da. Jeg var egentlig ikke klar, men plutselig var klokken der og så ble det fort, fort med hunder i bil og en litt stresset Emma. Det merker de fort. Lotta er absolutt ikke noe unntak. I tilegg så viste jeg av alle makulerte lekene som møtte oss når vi kom hjem fra jobb at Lotta stresset litt men vi var borte. Det tilsier at stressnivået hennes er høyere enn normalt, og at slike vanskelige ting som å gå i flokk sammen med andre hunder på Setermoen er… tja, rett og slett vanskelig. Akkurat nå ligger hun bak meg i sofaen, makkete, som en overtrett liten 2 åring som ikke får sove. Vet ikke helt hvor hun skal ligge. Ligger litt på fanget til pappa, mest på mamma Fanny og klenger litt på meg. Så byter hun stilling igjen, før hun sleiker på Fanny. Det har helt tydelig vært en hard dag i Lotta sitt liv idag, men jeg lover at jeg skal bli flinkere å se signalene 🙂 Vi skal fortsette å jobbe med ro, og jeg skal bli flinkere til å se ann situasjonen både før og under trening. Hvis jeg ser at hun er/har stresset så skal jeg huske på å legge opp turer og trening etter det. Det er ikke bestandig så enkelt å være liten frøken når stresset i kroppen er høyt. Men en ting skal hun virkelig ha – hun prøver. Tross alt for høyt stressnivå på turen, så prøvde hun alt hun klarte til å være høflig å grei å tilpasse seg mitt tempo (som selvfølgelig er ekstra treigt når hun stresser slik..). Hun søker kontakt ofte, og jobber med seg selv til å ikke trekke i båndet. Hun er en ærlig liten frøken som trenger litt hjelp til å roe seg ned noen ganger, men hun gjør bestandig det beste hun klarer – fineste, fineste frøkna mi <3
Fikk en liten videokamera (en kodak playsport) fra Per-Eirik i julegave, som jeg kan bruke for å filme treningen. Det måtte vi selvfølgelig prøve idag, og her kommer et par filmer hvor vi trener frivillig sitt og bli med forstyrrelser:-) Bare sånn at det er sagt, så trener også Hanne og Ken rett ved siden av men ikke i bild – derfor noen rare klikk av og til 🙂