BATting 1000

Helgen 31 mars-1 april var jeg og Per-Eirik i Stockholm på seminar med amerikanske Grisha Stewart. Seminaret handlet om

BAT – Behaviour Adjustment Training for Reactivity

En måte for å endre reaktive hunders adferd på.

Først og fremst. Seminaret var veldig bra 🙂 Grisha er en flink foreleser som på en lett forståelig måte forklarte om hennes tanker og erfaringer rundt dette med trening på hunder som reagerer på ulike ting. Hun fortalte om hennes egen hund ”Peanut”, som er grunnen til at BAT ble utviklet, og hans fremgang med BAT kontra motbetinging (som hun tidligere hadde jobbet med i mange år, sammen med sosialisering og desensitivisering, uten å komme seg i mål). Det ble vist mange videosnutter hvor vi fikk se både Peanut og andre hunder under BAT-trening, hvilket var veldig interessant 🙂 Vi fikk også en meget kort innføring i Baseball – hvilket var anledningen til navnet på seminaret, nemmelig BATting 1000. Batting 1000 betyr nemmelig at spilleren får inn et vellykket slag (= et slag som gjør at spilleren kommer til første base) hver gang, og det er også det vi ønsker for hunden. Nemmelig å få lagt opp treningen slik at hunden lykkes hver gang 🙂 Og misslykkes vi.. Vel, da ser vi på kriteriene, gjør treningen litt enklere og prøver på nytt 🙂

Men hva er så BAT?

BAT hjelper hunder til å forbedre deres sosiale beteende på en naturlig måte. BAT bruker i hovedsak funksjonell belønning i stedet for belønning slik som godbit og leke, enda det også forekommer enten som ekstra bonus eller ved behov.

Hva er den funksjonelle belønningen for hunden?

En fryktaggressiv hund hopper, bjeffer, knurrer og gjør utfall mot andre hunder/mennesker/objekter. Alle signaler hunden viser er avstandsøkende signaler, og hunden gjør det for å skremme bort vedkommende. I et slikt tilfelle vil den funksjonelle belønningen for hunden være å faktisk øke avstanden mellom seg og triggeren (det den reagerer på). Når hunden gjør rett (velger en annen adferd enn utagering, eks snuser i bakken, slikker seg rundt munnen, blinker sakte, snu hodet bort, vender hele kroppen bort osv) så belønner vi den adferden med å gå vekk fra triggeren/monstret. Dette gjør at hunden får belønning for et alternativt beteende til utageringen, og at hunden selv føler seg mer komfortabel med situasjonen siden den vet at den kan komme seg unna hvis den ønsker. Hunden får større selvtillit, den blir tryggere, den lærer at den har bedre kontroll over situasjonen og at den kan ta fornuftige og mer sosialt aksepterte valg. Med andre ord; BAT lærer hunden å bruke andre alternativer enn utagering for å komme seg unna ubehaget. I stedet for avstandsøkende signaler slik som bjeffing og knurring, så lærer BAT hunden til å bruke dempende signaler slik som å snu hodet bort eller snuse i bakken. Belønningen er uansett den samme – avstandet til monstret øker. Vi hjelper hunden med å bygge opp hundens ”flight” i stedet for ”fight”.

For en hund som utagerer pga frustrasjon (dvs den hund som egentlig bare vil komme nærmere objektet men pga frustrasjon og agering i forbindelse med den, ikke får mulighet til det) så vil den funksjonelle belønningen være å komme et steg nærmere. Men også i dette tilfellet så kan det å gå bort av og til være forsterkende for hunden, siden det krever mye selvkontroll å være rolig når man egentlig bare vil forte seg frem:-) Det å la hunden av og til gå bort fra det den egentlig ønsker å gå til vil hjelpe hunden å slappe av ytterligere.

BAT spiller bestandig på hundens vilkår. Treningen skal legges opp slik at hunden lykkes, dvs at stressnivået i hunden holder seg nede og under terskelen for utagering slik at hunden kan få mulighet til å velge rett adferd (gi dempende signal). Dette, sammen med at hunden belønnes med funksjonell belønning, er det mest essensielle i BAT treningen slik som jeg ser det 🙂

Hvorfor ikke mat som belønning?

Grunnen til at hovedbelønningen i BAT er funksjonell belønning (gå nærmere, gå ifra) er fordi at det man ofte ser er at mat/leke blir for sterkt i treningen, hvilket vi så på flere hunder under seminaret. Ved klikk og belønn, så kom hunden inn i arbeidsmodus, og fokus var ikke lenger triggeren, men det å jobbe sammen med fører. Hunden jobber for belønningen (mat/leke) – ikke for å endre beteende/følelsen inni seg. Det å endre følelsen går fortest hvis man ”betaler” med sosial ferdighet iflg Grisha, siden hunden da blir mer engasjert i triggeren. I tilfelle ved en reaktiv hund, så er det ofte det å øke avstanden mellom hunden og triggeren, men kan også være å minske den. Ved å bruke belønning ”øke avstanden” i stedet for mat, så gir vi hunden det den egentlig ønsker seg – nemmelig å faktisk øke avstanden mellom seg og det skumle monstret. Hunden lærer seg å kontrollere sin egen sikkerhet (jeg trenger ikke å skremme vekk, jeg kan bare gå ifra), hvilket er med å hjelpe hunden til å føle seg bedre når monstrene lurer rundt omkring. I tilegg så tenderer vi som fører å ha et mer naturlig, avslappet kroppsspråk når vi ikke bruker mat/lek som belønning.

Eget eksempel: Jeg har brukt motbetinging med Fanny for å få henne til å slutte å være redd for Schäfere. Dette har ikke fungert ønskelig. Fanny kan jobbe sammen med meg (blir i mange tilfeller enda mer intens i kontakten sin, siden hun søker den trygget hun vet finnes i vår trening), men hun er fortsatt like redd for Schäfere. Hun synes fortsatt at de er skumle, og liker de ikke. I tilegg så merker jeg at hun bestandig har et halvt øye på hvor den Schäferen befinner seg, og er mye mer skvetten – dvs har et mye høyere stressnivå enn ønskelig. For oss så har motbetinging mao ikke virket, men nå skal BAT prøves ut, så håper at det har større effekt 🙂

Andre ting

Grisha forklarte videre også at BAT egentlig ikke er noe nytt i den forstand, men heller en sammensetting av ulike andre metoder. Hun gikk også igjennom noen ulike metoder for å forklare forskjellen, for eksempel BAT kontra positiv straff, og BAT kontra CAT (som da ikke er en katt, men Constructional Aggression Treatment, hvilket jeg etter hvert skjønte :-)). Hun gikk også igjennom hva man som instruktør/adferdskonsulent sku tenke på ved opplegg av problemhundstrening (konsultasjon, planlegging av trening, nødvendige hjelpemidler osv), hvordan man kan jobbe med BAT på hunder som vokter og hvordan man kan jobbe forebyggende med BAT på valper for lære de hvordan de skal oppføre seg sammen med andre barn, mennesker og dyr.

Positiv eller negativ forsterking?

Som klikkertrener så jobber vi med positiv forsterkning, dvs vi gir hunden en belønning når den utfører et beteende som vi ønsker, hvilket leder til at hunden blir positivt forsterket og sannsynligheten for at hunden skal utføre samme beteende igjen øker. Eksempelvis hvis hunden setter seg ned så får den en godbit, og dermed så øker sannsynligheten til at hunden kommer å sette seg ned igjen – nettopp fordi den ble belønnet for det. I klikkertrening så jobber vi også til en viss grad med negativ straff, dvs å fjerne muligheten for å oppnå en belønning, hvilket leder til at beteendet hunden gjorde blir mindre sannsynlig at det gjentas. Eks hvis en hund tjuvstarter på apporten så fjerner en medhjelper apporten før hunden har rukket å ta den. Hunden vil da ikke kunne oppnå belønningen, hvilket den normalt hadde fått når den kommer tilbake med apporten, og sannsynligheten for at hunden skal tjuvstarte igjen minsker.

Vi unngår bruk av negativ forsterkning (fjerne et ubehag slik at det er mer sannsynlig at beteendet gjentas) og positiv straff (påføre et ubehag som gjør at det blir mindre sannsynlig at beteendet gjentas). Når det gjelder BAT så kan det diskuteres hvis hunden lærer med hjelp av positiv forsterkning eller negativ forsterkning. Nettopp fordi vi jobber mot et ubehag. Hvis hunden blir positivt eller negativt forsterket er det vel egentlig bare hunden som vet med sikkerhet, men det å få lov til å gå ifra det skumle monstret (ubehaget) kan være:
– Negativt forsterkende eftersom det skumle monstret forsvinner/avstandet til ubehaget øker.
– Positivt forsterkende eftersom hunden får lov til å gjøre noe behagelig – dvs faktisk gå bort.

Og med risk for å bryte mot mine egne prinsipper, så må jeg faktisk si at jeg synes ikke at det i dette tilfellet spiller noen rolle. BAT er lagt opp for at hunden skal lykkes. Vi ser at hunden har en fin fremgang og kroppsspråket til hunden blir bedre. Hunden er mer rolig og avslappet (ikke til å forveksles med Ceasar Milans ’calm, submissive’…), den blir tryggere, får mer selvtillitt og har kontroll over situasjonen. Hunden blir aldri presset inn til noe som den ikke selv ønsker, uten den kan bestandig velge å gå vekk (gir hunden en dempende signal så snur vi å går ifra). Det å få en bonusbelønning vil bestandig være en positiv forsterker, så vil også det få mulighet til å hente informasjon fra triggeren ved å nærme seg ubehaget rolig og forsiktig. Blir hunden positivt eller negativt forsterket? Vel.. Den som viste.. 🙂

Spex – the frustradet greeter – ser på hjelpehunden mens eier avventer dempende signal:-) Han var også den hund som min gruppe fikk demostrere BAT trening på under søndagsettermiddagen. En utfordring i seg selv å sette sammen 3 ukjente mennesker i en grupp for å planlegge og gjennomføre trening, men det gikk jo bra til slutt 🙂

Alt i alt (ble litt lengre innlegg enn planlagt det her, så tross at vi lærte masse mer og, så trur jeg at jeg stopper nå.. :-)), så er jeg meget positiv til BAT, og det skal definitivt prøves ut på mine hunder. Så hvis du har en hund som ikke mine hunder kjenner så veldig godt, og har lyst til å hjelpe meg i BAT trening, ta kontakt!:-) Trenger ukjente hunder i ulike størrelser og raser for å jobbe med Lotta, og hunder som Schäfer (eller som ligner Schäfer ihht farge, størrelse og/eller tegning) til Fanny. Du vil få en kort innføring i hva BAT er, og hva jeg ønsker du skal gjøre. Det vil være bruk for en hund pr trening, og treningen vil bli filmet. Har du hunden jeg leter etter og har lyst til å hjelpe meg i treningen samtidig som du får lært deg litt om BAT, ta kontakt på emma@dogdiggers.com

Miljøtrening

Vi lovte på «Ny i Ringen» kurset at vi skulle dra i gang en miljøtrening kveld før NKK Harstad. Dagen er Torsdag klokken 19:00 og stedet er Telenor parkeringsplass (bak Veksthuset) Alle som vil være med er velkommen 🙂 Det er også ønskelig at de som vil trene andre ting enn utstilling også kommer. Jo flere hunder og action – jo bedre 🙂 Er det noen som har lyst å komme å være «dommer» så bare kom 🙂

Vi tar med ringbånd og bord – og koordinerer noen enkle passeringsøvelser før det er egentrening.

Valentines gave :-)

På selveste Valentines dagen så fikk jeg en superduper gave fra min kjære – et hjemmelaget lydighetshinder! Det er superlett og er en perfekt gave til en Crazy Dog Lady som meg selv 🙂 I dag fikk vi testet det ut ute (har naturligvis brukt det i gangen så vi har i mange dager måtte gå over et hinder for å komme til soverommene:-))

På trening i dag hadde jeg også med meg en virkelig flink liten hundekar med navnet Adrian. Det var veldig kjekt å ha en egen hjelper til avstandsbelønningskåla og at vi var to når vi trente frivillig hopp med Party Pernille 🙂 Adrian er kjempeflink og følger nøye med slik at belønningen blir perfekt timet så vi hadde mange særdeles effektive økter med alle tre jentene.  Her er Adrian, Pernille og det nye superduperhinderet mitt! 🙂

Fotograf: unge lovende Hilde Eggen 🙂

Vill, glad og ivrig! :-)

.. eller?

Idag har vi vært ute å gått tur på Setermoen, og jammen skal jeg si at det er lenge siden jeg har sett Lotta så høyt oppe i varv. Jeg har bevist jobbet en hel del med å roe henne ned, da hun aboslutt har litt for mye stress i seg. Stresset gir utslag i bjeffing, hopping, ‘brøling’ og allment bøllete adferd mot yngre hunder, og jeg ser flere situasjoner som dette kommer frem i. Slik som når vi er på trening og hun sitter i bilen og venter, når vi møter andre hunder eller når vi har besøk av andre hunder hjemme. Mange mener at hun er jo bare litt ivrig, vill og glad. Andre mener at hun er sint og farlig (hun kan se rimelig rabiat ut der hun sitter i bilen av og til..). Jeg vet at det kommer av et for høyt stress, som utløses av ulike grunner – hun er verken overdrevent glad eller gal, enda det noen ganger kan se slik ut. Hun er bare for høyt oppe i stress. Så derfor så jobber vi med ro. Vi trener på å slappe av. Vi starter turer i bånd, slik at hun får ‘gå seg ned’ og roe seg før hun får leke sammen med de andre hundene. Jeg passer på å gå henne ned etter vi har brukt lek som belønning, slik at hun ikke settes i bil/bur mens hun fortsatt er oppe i varv. Jeg prøver å være flink til å lese hennes dempende signaler når vi møter andre hunder/folk på tur, når hun demper så snur vi og hun får gå vekk fra ‘ubehaget’. Viser hun ingen dempende signaler så passer vi på å være høflig, og gir både Lotta og den andre hunden/mennesket vi møter plass ved å gå i bue over på andre siden av veien. Alle disse tingene hjelper, og jeg ser en flott endring i Lotta. Slik som jeg sagt til Per-Eirik i det siste – det begynner å bli skikkelig moro å trene med henne fordi jeg ser at hun er mye mer mottakelig og konsentrert 🙂 Det er nemmelig ikke så enkelt å konsentere seg når man har litt for mye stress i seg 🙂


‘Stresset? Jeg? Jeg har jo bare øret på sne’, synes Lotta 🙂

Men uansett. Dagen idag var et skikkelig bakslag når det gjelder det å roe ned. Lotta var skikkelig oppspilt hele turen, og enda som hun jobbet med seg selv hele tiden (for det gjorde hun virkelig) og prøvde å være høflig og tilpasse seg til meg så gikk hun med alt for høyt stress i seg. Tunga ut av kjeften, pesing, draging, hopping og plutselige sprett mot de andre hundene (når hun av og til glemte seg av. Er ikke så enkelt å ha litt for mye stress i kroppen – hun blir litt som et popcorn noen ganger – pop! pop! :-)). Først på slutten av turen begynte hun faktisk å slappe og det var når det kun var jeg og Lotta samt Maja og Fanny igjen. Hun hadde en ‘liten’ utagering hvor hun bjeffet mot en hund vi møtte, men det var kun noen få bjeff, og absolutt ikke noen dype fra magen uten litt mer lekne (Hei hei, ser du meg? :-)). Så det var bra. Men hva burde jeg egentlig ha gjort? Først og fremst så burde jeg egentlig ikke ha gått på tur akkurat da. Jeg var egentlig ikke klar, men plutselig var klokken der og så ble det fort, fort med hunder i bil og en litt stresset Emma. Det merker de fort. Lotta er absolutt ikke noe unntak. I tilegg så viste jeg av alle makulerte lekene som møtte oss når vi kom hjem fra jobb at Lotta stresset litt men vi var borte. Det tilsier at stressnivået hennes er høyere enn normalt, og at slike vanskelige ting som å gå i flokk sammen med andre hunder på Setermoen er… tja, rett og slett vanskelig. Akkurat nå ligger hun bak meg i sofaen, makkete, som en overtrett liten 2 åring som ikke får sove. Vet ikke helt hvor hun skal ligge. Ligger litt på fanget til pappa, mest på mamma Fanny og klenger litt på meg. Så byter hun stilling igjen, før hun sleiker på Fanny. Det har helt tydelig vært en hard dag i Lotta sitt liv idag, men jeg lover at jeg skal bli flinkere å se signalene 🙂 Vi skal fortsette å jobbe med ro, og jeg skal bli flinkere til å se ann situasjonen både før og under trening. Hvis jeg ser at hun er/har stresset så skal jeg huske på å legge opp turer og trening etter det. Det er ikke bestandig så enkelt å være liten frøken når stresset i kroppen er høyt. Men en ting skal hun virkelig ha – hun prøver. Tross alt for høyt stressnivå på turen, så prøvde hun alt hun klarte til å være høflig å grei å tilpasse seg mitt tempo (som selvfølgelig er ekstra treigt når hun stresser slik..). Hun søker kontakt ofte, og jobber med seg selv til å ikke trekke i båndet. Hun er en ærlig liten frøken som trenger litt hjelp til å roe seg ned noen ganger, men hun gjør bestandig det beste hun klarer – fineste, fineste frøkna mi <3

Vi prøver julegaven! :-)

Fikk en liten videokamera (en kodak playsport) fra Per-Eirik i julegave, som jeg kan bruke for å filme treningen. Det måtte vi selvfølgelig prøve idag, og her kommer et par filmer hvor vi trener frivillig sitt og bli med forstyrrelser:-) Bare sånn at det er sagt, så trener også Hanne og Ken rett ved siden av men ikke i bild – derfor noen rare klikk av og til 🙂


Senja Hundeklubb – Simply the Best :-)

Senja Hundeklubb er en veldig trivelig og inkluderende klubb som alltid har dørene åpne for folk som vil trene hund 🙂 Sist søndag så kastet Hilde, Emma og ego oss i bilen med 5 hunder (kjekt at Emma har stor bil) 🙂 og fikk – til tross for et helsikses skitvær trent litt hund. Det som er kjekt er at man får trent litt på fellesøvelsene på slike dager – og sneket til seg noen treningstips og ideer. 

 Denne dagen fikk vi også trent på å sitte/ligge i det våte element. Her er noen bilder tatt av Eva-Liz (som er et stort forbilde for oss amatører med sine hunder og kanskje særskilt med superhunden Solan ) 🙂

fellessitt-maja

 

fellessit-maja-2fellessitt-theathea-my-lovefanny1lottecopy-of-maja-belc3b8nnes

Jakttrening er gøy! :-D

Ikveld har jeg, Fanny og Lotta trent jakt sammen med Line&Moria samt Else&Frida. Og jeg har bare en ting å si – jakttrening er gøy!!! 😀 Vi var på A10 og kjørte feltsøk og vannapport. Må si at jeg er veldig fornøyd med begge mine små, tjukke labradorer, kanskje rett og slett imponert! 🙂 Lotta har jo (omtrent) aldri kjørt feltsøk før, men med god motvind så kan det jo ikke gå annet enn bra 🙂

Vi var først ute, 7 dummyer var lagt ut rundt omkring på myra, jeg slipper løs Lotta og går ut på myren sammen med henne. Vi har vinden rett mot oss og jeg vet at det ligger en dummy ikke så alt for langt rett frem, så vi har all forutsettning for å lykkes. Lotta spretter omkring, ikke helt klar over hva vi holder på med, springer å ser litt på noe plastikk som ligger og skroter og ramler mer eller mindre over en dummy lenger ut på siden.. 🙂 Moro det, Lotta griper dummyen og kommer tilbake, får ball og mere dummy kasting som belønning. Litt ivrig over at hun faktisk finner noe så går hun litt ut, og revierer faktisk noe, enda det både er veldig nært meg og ikke så langt ut til sidene. Får ytterligere noe i nesen, springer avgårde og finner en ny plastikkbit (søppel.. æsj..). På tur tilbake så slår hun på ytterligere en dummy og finner den. Flink jente kommer tilbake med også den i en gang (enda avlevering i hånd fortsatt mangler, så kommer hun ihvertfall inn med de :-)). Er egentlig veldig fornøyd over økta, hun viser faktisk at hun har dette med reviering i seg, enda hun er på et veldig nybegynnerstadium – flinka! 😀

Fanny får gå sist av de 4 hundene, og har 4 dummyer litt lengre ut å hente inn. Hun har jo gjort dette før, og er i grunn ganske så god på søk synes jeg selv. Hun starter i god tempo, viker av og revierer nydelig fra side til side. Må innrømme at jeg egentlig er ganske så stolt over frøkna mi, og tross at de drevne fuglejegerne helt sikkert bare synes søket er sånn middels bra, så kan jeg ikke la vær å imponere meg over hvor fint hun bruker vinden. Hun slår på endel gamle nedslagsplasser av dummyer, men disse utreder hun fort og fortsetter arbeidet. God fart ut, god fart inn og god fart i søket. Hun hadde lett fått en 10’er hos meg assa (hvis man no får så høye poeng på jakt :-)), flinkeste Fannyen min.. <3<3<3 Ser dog begrensningene hennes, og de ligger nok mer i vår trening enn i henne. Hun er veldig flink til å søke av myra (som er der vi har kastet ut alle dummyene), men terrengskifte er en utfordring vi må jobbe videre på. Og det faktum å søke dypere, både ut og til sides. Hun sliter litt med å finne den siste dummyen (som ligger lengst oppe i hjørnet til høyre), så gir henne litt hjelp ved å gå sammen med henne på myra for å få henne ut. Men er veldig fornøyd hvordan hun bruker vinden, og ikke minst av hennes fart inn med dummyene!! Vi har jo slitt litt med at hun har vært litt usikker, og dempet veldig mye etter hun har plukket opp dummyen. Nå har hun derimot full fart også inn, så er veldig fornøyd med det 🙂 Det hjelper jammen å gå helt tilbake noen ganger, fjerne litt lydighet og bare ha det gøy! 😀 fanny-feltsok
Frøken Fanny på tur inn med dummy fra feltsøk sommeren 2010.

Lottas andre runde med feltsøk var en skikkelig opptur. Denne gangen så viste hun absolutt hva som var forventet, og det er så vidt at jeg får tatt av henne båndet før hun er avgårde! Denne gangen så står jeg bare igjen på kanten av feltet, og lar Lotta jobbe selv. Hun går fint ut, revierer ganske bra fra side til side (trenger fortsatt selvtilitt både ihht dybde i søket og det å tørre å gå lengre ut til sidene, men mye bedre enn forrige runde) og slår fint på første dummyen. Plukker den, snur på femøringen og full fart tilbake til meg! 🙂 Flink jente assa!! 🙂 Hun henter inn 4 dummyer totalt, trenger litt hjelp på den siste da hun ikke vil så langt ut, men er megafornøyd med fremgangen fra forrige runde. Hun er jo helt fersk, så det er jo ikke så rart at hun verken går så dypt eller så langt ut til sidene (Lotta er vant til å holde seg til mamma hun når vi er i skogen. Hvis hun da ikke har noen annen hund som hun kan springe etter :-)). Jeg er veldig fornøyd med farten inn når hun har plukket opp dummyene, enda vi fortsatt mangler selve avleveringen. Og så er det jo veldig artig å se at hun faktisk har det å bruke vinden i seg, så vi må bare jobbe videre å få videreutvikle dette så kommer det til å bli veldig bra 🙂 Føler egentlig at jakt er en gren som kommer til å passe Lotta bra. Like så agility. Lotta liker når hun får jobbe (og springe!), men lydighetspirk er vanskelig. Så kanskje jakt er det vi skal satse på fremover? 🙂

lotta-m-dummy
Lottisplottis som liten valp, 4 mnd gammel og nettopp svømt ut for å hente dummy 🙂

Fannys siste runde foregikk ved vann. Hun har da ikke kjørt noen vannapport i år, siden vi har slitt med lyd. Hun har blitt veldig flink ved markering på land og feltsøk – ikke noe lyder der, men ved vann.. tja, la oss bare si det slik at vi fortsatt har en bit igjen her 🙂 Men men, hun fikk seg en god ‘vente’-treningsøkt istedet, mens vi fikk evaluert dagens trening. Og når vi var ferdig så var jammen jenta rolig igjen, så i halvmørtna fikk hun seg enn apportering på vann hvilket hun nok helt sikkert var veldig glad over 🙂 Litt skeptisk jeg siden det var så mørkt og sånn vind.. Hvis hun ikke hadde funnet dummyen i en gang så hadde den fort drevet avgårde og i mørtna så var det jo ikke akkurat lett å se den.. Men den ble kastet bare noen få meter ut i vannet, så vidt at Fanny fikk svømt litt, så det gikk fint 🙂 Fin avsluttning på kvelden. Flott trening, flotte treningskamrater og verdens beste labradorer – hva mer kan man be om? 🙂 Var forresten veldig artig å se Line/Moria i arbeid – de har virkelig hatt god fremgang etter rotreningen! Moria har blitt en helt annen hund, og både feltsøket og vannapporten (hun fikk 2 :-)) gikk kjempebra 🙂 Else/Frida fikk seg et feltsøk, og det gikk omtrent som Lottas første. Frida har aldri gjort det før, men fann no (mer eller mindre tilfeldig) 2 dummyer 🙂 Dessverre så haltet hun litt, så ble bare med det ene søket for henne, hvis ikke så trur jeg nok at vi hadde sett samme fine fremgang på henne som på Lotta, for Frida er jammen en hund med alle hjerneceller i behold! 🙂

Jakttrening er gøy!!! 😀

Jaktkurs med Helen Philips!

Da er vi hjemme igjen etter 5 vidunderlige dager på jaktkurs med Helen Philips som instruktør i vakre Trøndelag 🙂 Er kjempefornøyd med kurset – utrulig flink instruktør som absolutt vet hva hun snakker om, og ikke vanskelig å skjønne tross at hun snakket engelsk 🙂 Har storkost meg skikkelig og håper at Helen kommer til Norge også til neste år slik at jeg kan dra ned da og. Absolutt et kurs for alle som har lyst å lære seg jakttrening på klikkervis! 🙂

Skal laste opp bilder i fotoalbumet etterhvert, men for i dag så får dere nøye dere med disse 🙂 Vi var utrulig heldig med været, knallsol og blå himmel omtrent hele tiden 🙂 Nå kan det jo diskuteres hvis det er heldig eller ikke, for det var veldig varmt for hundene å jobbe. Mine hunder er jo ikke vant til å jobbe i slik varme, og det merktes godt.. 🙂 Fanny var sløv (såg mesta del skikkelig lei seg ut.. Ikke helt likt henne da men..) og til og med Lotta var rolig. For de som kjenner Lotta, så kan man jo da begynne å lure.. Lotta er jo absolutt mer kjent som Lottahoppogsprett en å være rolig 😀 Men men. Utrulig fine dager, dyktig instruktør, flinke kursdeltagere og flotte hunder – hva mer kan man ønske seg? 🙂

jaktkurs-canis-2011-004
Teorien ble foretatt i skyggen på verandaen – deilig! 🙂

jaktkurs-canis-2011-010
Anna-Karin og Liv trener på fokus fremover. Som jakthund så kan de jo ikke gå å se på fører slik som de skal ved lydighet, så det å trene å se fremover er en viktig del. Spesielt for oss som har hunder som også trener lydighet, og dermed vil gå med kontakt 🙂

jaktkurs-canis-2011-016
Rotrening er også viktig hvis man skal være jakthund. Som apportør så er det mye venting, og det er viktig at hundene bruker denne tiden til å slappe av slik at de sparer kruttet til når det trengs. Her er det Andy og Therese som trener ro 🙂

jaktkurs-canis-2011-024
Vi fikk også vise hvor vi var pr idag med markering. Her er Moria på tur inn med sin dummy mens Helen studerer hva som skjer og gjør seg noen tanker om hva Line og Moria må jobbe videre med.

jaktkurs-canis-2011-042
Fanny sitter å venter mens jeg har kastet ut dummyen. Fikk beskjed av Helen at Fanny er veldig usikker når jeg snur og kommer tilbake til henne (hvilket jeg er fullstendig klar over, hun demper som bare det..) og vi derfor ikke bør gjøre denne øvelsen alene. Fanny liker ikke å bli satt igjen (det har hun aldri gjort, vil helst være sammen med mamma hun..), og i tilegg så mente Helen at hun nok har litt bagasje ihht apporteringen (hvis hun har tjuvstartet, så har jeg/annen person fjernet dummyen slik at hun ikke fått mulighet til belønning – det måtte jeg slutte med og heller legge opp treningen slik at hun ikke tjuvstartet. Helen mente at Fanny var usikker hvis hun faktisk fikk lov å hente eller ikke, og at dette selvfølgelig gjorde noe med motivasjonen). Vi har med andre ord endel å jobbe med her for å styrke selvtilitten til snuppelura 🙂

jaktkurs-canis-2011-053
Beate og Ronja trener på shaping (målet for Ronja var å ligge ned på siden, men så langt kom de ikke i denne økten). Helen mente at man burde være nøye på kroppsspråk når man holdt på med trening, og en av tingene som de hadde funnet ut av var at hundene mye enklere skjønte dette med shaping hvis man faktisk satt istedet for å stå. Så shapingøvelsene foregikk i sittende stilling, noe som fungerte fint 🙂

jaktkurs-canis-2011-100
Target ble brukt for å lære inn dirigering. Når man skal sende hunden høyre/venstre så er det mye enklere for hunden at man snur hele kroppen istedet for å bare strekke ut en arm. Her er Tina og flotte Freddie in action 🙂

jaktkurs-canis-2011-115
En annen artig øvelse som vi fikk gjøre, var med en longeringspisk. Er vel kanskje ikke hver dag jeg ville tru at man skal bruke en pisk på et klikkerkurs, men artig var det 🙂 Både for hund og eier 🙂 Kjempefin øvelse til å få opp litt fart på de som er treig (er jaktlek hvor hunden får jage en leke lengst ut i linen), få sluppet ut litt steam for de som er kjempeheit, og for å lære selvkontroll (når leken går opp i luften så skal hunden slutte å jakte. Det man trener for er mao ro i oppflukt – når fuglen letter så skal hunden sette seg). I begynnelsen så klikket vi både for godt grep, det at de kom tilbake med leken (apporten), og etterhvert for at hunden saktet farten/stoppet/satte seg når leken for opp i luften. Jeg synes at dette var en topp lek – moro for både eier og hund, og begge jentene tok den kjapt 🙂 Her er det Helen som viser hvordan leken skal foregå sammen med den engelske springer spanielen Easy (eid av Lotta).

jaktkurs-canis-2011-123
Pia fikk seg også en lek sammen med Helen og pisken 🙂

jaktkurs-canis-2011-154
Lotta med sin andre springer Vispa (4 mnd) trener begynnelsen på avlevering av apport. Først må man lære seg å komme inn til fører (belønning godbit som kastes bak valpen når den er i riktig posisjon), og etterhvert så byttes godbiten ut med en leke, Enkel og morsom lek 🙂

lines-bilder-jaktkurs-2011-049
Jeg og Lotta trener også shaping. Vi øver på ligg fra stå, hvor Lotta skal ‘vike seg i ligg’ bakover. Hun skjønte tegningen i en gang, og har en mye bedre ligg fra stå allerede 🙂

jaktkurs-canis-2011-158
Varme dager krever avsvakning i elv etter en hard dags arbeid 🙂 Her er det fineste Moria som koser seg 🙂

jaktkurs-canis-2011-166
To vakre jenter i elva – Lotta og Fanny 🙂

jaktkurs-canis-2011-172
Campingen/treningscenteret låg rett ved en lakseelv så hundene fikk ikke lov å bade i den. Heldigvis så var det en liten ‘sideelv’ bare en liten kjøretur unna som hundene kunne plaske litt i. God måte å avslutte dagen på! 🙂 Ronja tar emot Pia og Lotta som har vært litt lenger ut i elven etter en pinne, mens Fanny fortsatt lurer på hvor den egentlig tok veien… 🙂

moria-line-emma-lotta-fanny-ronja-beate-pia
Vi hadde store planer om å få til et gruppebilde av alle deltagere sammen med instruktør, men det glemte vi jo selvfølgelig bort… Så helt på slutten av turen prøvde vi å få til et bilde, hvilket var lettere sagt en gjort 🙂

alle
Moro hadde vi det ihvertfall på turen – 3 jenter i sin beste alder og 5 flotte retrievere 🙂 Moria og Line, jeg, Fanny og Lotta samt Beate med Ronja og Pia 🙂 Håper å gjenta turen til neste sommer! 🙂

Ut i skogen skal vi gå!

Idag har vi vært og gått blodspor for første gang for i år. Dvs det er Lottas andre blodspor totalt (hun gikk et blodspor ifjor sommer og, som liten valp :-)), og må si at jeg var fornøyd over lillejentas prestasjon 🙂 Mora Fanny, som liksom skal være champion, vel.. Det sporet trenger vi ikke å snakke så mye om! 😀
Her er ihvertfall noen bilder fra dagens blodspor med Lotta.
lotta-blodspor-klar1lotta-blodspor-klar2lotta-blodspor1lotta-sporsluttlotta-klov1 lotta-klov4

Lotta var litt skeptisk når hun gikk sporet, men hadde likevel fin fremdrift. Måtte stoppe opp av og til å kontrollere omgivelsene litt og var litt lav akkurat når hun gikk frem til skanken, men guri kor stolt hun var etterpå!! 😀 Er veldig fornøyd med hennes spor. Synes at hun løste det bra, og tross at hun var skeptisk, så gikk hun likevel fremover. Flinkeste Lottaen min! 😀 Lover godt for blodsporsesongen ihvertfall, så gleder meg til videre trening i sommer 🙂

Må jo også legge ut et par bilder av lille, vakre Selma som også fikk være med ut i skogen idag 🙂
selma1selmaselma-kiser
Selma fikk også prøve seg litt på blodspor, for aller første gang 🙂 Det gikk ikke så bra, men hun snuset og styrte ganske lenge før vi avbrøt. Søt er hun no ihvertfall, og det såg no ut som om at hun storkoset seg i skogen 🙂