På fredag dro Pernille og jeg til Målselv og gikk årets første bevegelige blodspor-prøve i nydelig sommervær og flott spor-terreng. I det jeg setter selen på henne så går hun rett i arbeids-modus. Når dommer skal vise oss starten så går vi på en smal sti og hun prøver å brøyte seg forbi og viser med all tydelighet at hun vet hvor vi skal og hva som hun skal få lov til å gjøre. Det var fint å se at hun hadde full fokus på oppgaven hun hadde foran seg.

Akkurat når vi starter så er det et jagerfly som flyr over hodene våre, jeg som er nervøs fra før synes det er ekkelt, men tror faktisk ikke Pernille ville ha brydd seg om det så datt ned ved siden av oss. Hun var nemlig på jobb 🙂  Det ble en trivelig spor-dag i flott terreng med en dyktig og trygg dommer. Det er jo bare artig med spor så heretter skal jeg ikke styre med å bli nervøs og slikt tull. Nemlig! Ble så glad at vi dro rett hjem og la nye spor til jentene 🙂

Her er kritikken;

Blodspor Beveglig 2016 Målselv Jeger og fisk
Dommer: Svein Tore Skogstad  Premiering: 1 premie

Sporstart                           Særdeles godt
Tempo                                 Meget godt/Godkjent for ettersøk
Tapsarbeid                         Særdeles godt
Konsentrasjon og vilje   Særdeles godt
Arbeidsmåte                       Særdeles godt
Samarbeid hund/fører   Meget godt/Godkjent for ettersøk
Helthetsinntrykk               Særdeles godt

Dommers kommentar: Pernille har en særdeles bra sporstart, marker godt og tar sporet særdeles bra. Litt høyt tempo i deler av prøven. Hunden viser særdeles god vilje til å følge sporet og er særdeles konsentrert i sporarbeidet. Arbeider med å ha kontroll på sporet på en særdeles godt måte og slår en ring for å komme inn på sporet igjen ved tap. Samarbeider meget godt med fører. Særdeles godt helhetsinntrykk. 

Her er bilder fra siste treningen, Emma må ha hatt noe spesielt i disse skankene for både Thea og Pernille er helt ville etter disse 🙂

The walk of pride! 🙂

Ikke helt lett å være Pernille for tiden, ene dagen må hun jobbe i Agility-ringen, så en helg i show-ringen, så er det agiility party i hagen og så må hun sågar gå blodsporskonkurranse 🙂 Når Bardu Hund kjører sin første offisielle konkurranse så var det ingen tvil om vi skulle være med. Slike historiske øyeblikk må man altså bare få med seg 🙂

Arrangementet var veldig flott lagt opp, med både masse kaker, middag og alt annet som hører til for å lage den rette stemningen. Mat må man jo ha! 🙂 Etter det som har føltes litt ut som endeløst med regn så hadde de sågar sørget for godvær! Hva mer kan man ønske seg for en trivelig dag sammen med gamle og nye bekjente type crazy dog people? Superstolt av hundeklubben i mitt hjerte!

På mornigen var det trekking av dommer og spor, flaksen var at Hilde og Lotte fikk spor 4 og Pernille og jeg spor 5. Hvilket gjorde at vi to som kjørte sammen til konkurransen – også kunne kjøre ut til sporene og vente sammen. Og naturligvis bekymre oss for om vi måtte tisse igjen, om vi hadde bra nok sporline og alt de derre tingene som Hilde og jeg er kjempegode på å styre med rett før vi skal i ilden:-) Men en vakker dag skal vi være rolige, kloke og sindige før start, vi lover! 🙂

Her er Pernilles kritikk

Dommer: Halle Fossbakk

Premiering: 2 premie

Sporstart                           Meget godt/Godkjent for ettersøk
Tempo                               Meget godt/Godkjent for ettersøk
Tapsarbeid                       Meget godt/Godkjent for ettersøk
Konsentrasjon og vilje   Meget godt/Godkjent for ettersøk
Arbeidsmåte                    Meget godt/Godkjent for ettersøk
Samarbeid hund/fører   Meget godt/Godkjent for ettersøk
Helthetsinntrykk             Meget godt/Godkjent for ettersøk

Dommers kommentar: Pernille starter spor-arbeidet i et meget godt tempo. Men, etter en ca 100 meter får Pernille et tap av sporet som hun utarbeider godt igjen sammen med sin fører  – og nå går prøven greit til sporslutt. Dette er en fin hund som eier vil få stor glede av. 

At vi roter litt i starten er i grunn litt som det er med oss to, jeg er nervøs og galen og hun er heit og deilig 🙂 Når jeg ser at det er nye digre elgespor så velger jeg å ta henne litt tilbake og i vi styrer litt med å hekte oss fast i all små-krattet som er akkurat der. Men når vi da går framover igjen så er det i grunn bare fint å gå bak å se henne jobben seg igjennom sporet. Jeg får både med meg at hun kommer opp med nesa i lende sår-leiet og sporslutt, fint å kjenne på at jeg nå forstår at hun ikke har mistet sporet men bare forsøker å lokalisere hvor kilden til all lukta er 🙂 Vi krysset både en bekk og to myrer, nytråkk fra elg, et veldig artig spor å gå! 🙂 Og så har jeg lært at mine 600 meter ikke er så langt som faktiske 600 meter. Var rød i toppen da vi endelig sto med skanken 🙂

Glemte dessverre å ta bilder i går, burde ha tatt bilder av Pernille når hun bar skanken hjem. Fersk elg-skank er tydeligvis langt bedre enn mine tørka-skanker 🙂 Her er et bilde tatt av Gro Mora Sørensen 🙂 Thea var ikke fornøyd med at hun ikke fikk gå spor 🙂

Eneste bildet jeg hadde tatt, skal vi få gå snart eller? 🙂

Klubben i vårt hjerte – Bardu Hund – arrangerer ordinær blodsporsprøve i år 🙂 Både Pernille og Lotta er påmeldt, så det er bare å trene 🙂 Dato for begivenheten er 25 juni, og stedet er Bekkebotn. Vi gleder oss! 🙂

Hvis du har lyst å melde deg på, så finner du informasjon på bloggen til klubben:
http://barduhund.com/?p=5234

Påmeldingsfristen er 3 juni, så her er det bare å hive seg rundt! 🙂

Slik så det ut for noen somrer siden når jeg og Lotta gikk spor. Vi skal prøve å ikke surre oss helt fast denne gangen, men hvem som vet.. 😀

I dag har vi vært i Gratangen å gått blodsporsprøve, ikke den helt stor oppturen ettersom jeg følte at Pernille var litt daff og absoultt ikke slik hun bruker å være i sporet. Vet ikke om det kan være at hun var litt uggen etter bilkjøringen eller om hun rett og slett ikke var i slag. Hun starter halvhjertet og vimsete, men det går noe likar på slutten (men aldri helt i god Pernille-stil) Men jeg får faktisk med meg øyeblikket hun får ferten av skanken. Det er første gang assa 🙂

Som hundefører er jeg ikke noe særlig, verken strategisk eller det å takle at hun ikke ter seg som hun bruker. Men når det er sagt, så har jeg høstet nye erfaringer og lært masse – så det skal jeg ta med meg videre i treningen. Her er kritikken:

Blodspor prøve 2014 Beveglig prøve 
Dommer Helge Johnsen. Premiering 2.premie
Sportstart: God/Godkjent
Tempo: Meget godt
Tapsarbeid: God/Godkjent
Konsentrasjon/vilje: God/Godkjent
Arbeidsmåte: God/Godkjent
Helhetsinntrykk: Meget godt

Dommerens kommentar: En trivelig terrier med fører, mangler litt ettersøkserfaring.

Var veldig fint å gå i Gratangen, flott terreng å gå i selv om det for dagen var vått etter all pessregnet vi har hatt siste døgnet. Mens kritikken ble skrevet så tok jeg Thea ut, hun syntes at sporet var lett som en fjert. Pga av alt regnet så trodde jeg at kanskje forholdene var veldig dårlige, men det er nok manglende erfaring og mer trening som trengs 🙂

En av sommerens mål var at Thea skulle bli Norsk Viltspor Champion og det virket som en veldig god ide å melde henne opp til prøve nå allerede i juni. Hadde jeg vist at det skulle «pessregne» hele tiden så hadde jeg nok ventet til etter ferien. Jeg bruker vanligvis å klare å se positivt på det meste, men må innrømme når det har høljet ned i hele dag så hadde jeg lite tro på at vi kunne snappe til oss tredje 1 premien nå i dag. Men det er ikke lov å trekke seg, så med positiv oppbacking fra både venner og familie så satte vi oss i bilen å dro.

Ikke særskilt høy hatten da vi kom fram, men hadde hengt spor-sela på bur-døra og så når Thea kom ut at hun var klar for dyst.  En god følelse å ha i kroppen ved sporstart.

Start og første vinkel gikk som smør, i vinkelen uten blod så er vi ved en bekk hvor jeg ser det er en stor stein som fint kan brukes til å komme over bekken.  Ser at Thea utreder og står i ro til hun igjen ligger godt i lina (for vi skulle ikke over bekken som jeg antok vi skulle:-))og fra da av så er det bare å gå etter henne straka veien rett gjennom sårleie og hele veien til sporslutt. Fy fader for flink hund 🙂

Her er kritikken/Dommerens kommentar: 1 Premie med HP

Thea utfører et særdeles godt sporarbeide. Holder passe tempo. Ved sportap søker hun i området til hun får treff. Viser særdeles god vilje og konsentrasjon. Thea viste i dag under vanskelig forhold med styrtregn utmerkede sporegenskaper. Et trivelig bekjentskap

Sportstart:    Utmerket
Tempo:            Utmerket
Tapsarbeid:   Utmerket
Konsentrasjon/vilje: Utmerket
Arbeidsmåte: Utmerket
Helhetsinntrykk: Utmerket

Så nå kan vi søke om den snugga fine tittelen Norsk Viltspor Champion! Må innrømme at jeg er veldig stolt over Thea, dette har hun måtte fikset selv, vår lille superhund 🙂

Ikke det beste bildet av Thea men det var slik vi begge så ut da vi kom hjem, våte til skinnet. Hadde tatt meg skifteklær, men fant ut at man kan ikke skremme folk med å starte å kle av seg alt så det ble med nye sokker, sko og genser  – var bare å kjøre hjem lykkelig i søkkvåt bukse 🙂

I går var jeg med terrierjentene på beveglig blodsporsprøve. Hadde bestemt at jeg ikke skulle være så nervøs før start, men sliter enda med at jeg styrer og tuller. Starter med uerfarne Pernille, hun er som vanlig både motivert og flink men jeg ødelegger for hennes underveis slik at vi «nuller». I kritikken står det «her har eier en god hund som med litt mer trening så kan den gå sporet. I dag så er det eier som gjør at hunden går av sporet – som i dag gjør at det blir vanskelig» Jeg har så mye å lære enda! Jeg så at Pernille tittet usikkert opp mot meg, det bruker hun normalt ikke å gjøre, stakkars hund med den %&% kløneføreren 🙂 Men det er ikke bare svart, for jeg har lært flere nye ting som jeg kan se etter – og faktisk høre (hun fnyser faktisk) Fikk også treningstips som jeg skal skrive ned slik at jeg husker hva jeg bør leke litt med til våren.

Må ellers nevne at jeg var veldig fornøyd med Pernille som uten å nøle gikk gjennom bløt myr med vann langt opp etter buken, var veldig imponert over at hun ignorerte det iskalde vannet og jobbet på. Jeg på min side hadde virkelig trøbbel med å få med meg støvlene som var fylt av vann 🙂 (hadde slike korte støvler, never ever again! :-)) Så glad for at jeg hadde med både ekstra bukse, sokker og sko for ellers hadde det blitt en lang og kald tur hjem 🙂

Idet jeg henter Thea så ser jeg at hun var veldig gira på å få starte så bestemte meg at hun måtte holdes igjen i starten. Det lovnaden holder jeg bare sånn passe, for Thea er sugen på blod. For henne er dette en grei oppgave som hun løser på en effektivt og fin måte. Det er veldig deilig å gå bak min lille trinne blondine for hun virker å ha funnet tryggheten på seg selv og det oppleves som om hun har knekt flere av sporkodene – jeg går bare bak som ren balast 🙂 Det ender med en 1. premie, hvilket gjør at lille flinke Thea bare er en 1 premie i fra den fine flotte tittelen Norsk Vilt Champion. Så det må vi trene mot til nest år!

Sportstart: Meget godt
Tempo: Utmerket
Tapsarbeid: Utmerket
Konsentrasjon/vilje: Utmerket
Arbeidsmåte: Meget godt
Helhetsinntrykk: Utmerket