Den unge Fredrikke var også med å gikk Rally i Harstad siste helgen i januar. Bare litt treg å blogge, litt for at jeg er treg 🙈 men også fordi jeg ville ha med begge filmene slik at jeg kan se tilbake om noen år.
Jeg opplevde henne som veldig ukonsentrert og vimsete begge dagene og ble veldig overrasket over at hun fikk så god plassering. Lørdagen ble hun nummer 4 av 18 med 1 premiering – og søndag tok hun seg sågar på pallen som 3 vinner🥰🤩 Enda jeg roter det til slik at vi måtte ta en repetisjon. Så nå har hun to napp i klasse 1. Hun får nok gå litt til i klasse 1 så tar vi en pause. Hun er jo så ung og uerfaren enda at vi trenger nok å øve masse på både å holde fokus over tid og kunne være løs i en slik setting.
Ollie har blitt kåret til ÅRETS RALLY LYDIGHETS CAIRN 2023! Se her for listen. Sendte inn resultatene i romjula og har ikke hørt noe siden da så har tenkt at her når ikke Bollen opp. Men jaggu har hun gjort det🤩 Så gøy for oss det – det er jo ikke gitt at vi har så mange år igjen i rally ringen Ollie og jeg. Hun blir jo 10 år i april. Spesielt artig er det jo også å ha egen oppdrettet Cairn som årets igjen🤗
I helga dro vi med Hilde og Leif på til Harstad på tur. Lite viste vi at det skulle bli et helsikkes vær, vi holdt nesten på å drukne når vi skulle på shopping etter rally prøven 😆 Harald og jeg bodde på hotell mens Hilde og Leif som har vinterdekk fikk sove i «dobilen» 😄 På kvelden var vi ute å spiste fellesmiddag på Milano. Veldig koselig🥰
Her kommer Ollies løp i elite. Lørdagen var hun veldig berørt og momentene som kom før tunnellen var vanskelig å gjøre fordi hun hadde dragning mot tunnelen. Så her har vi noe å trene på altså. Det ble 9 plass og 0 i premiering det 😆 Tror det var 12 i elite begge dagene.
Etter banevandringen søndag så var jeg motløs. Banen starter med kjegla og kjente på at dette sitter ikke godt nok. Føltes ut som om vi ikke har trent med så lang avstand og at hun aldri kom til å «bli» stående. Tredje skiltet var sitt under marsj i høyreføring og vi har liksom akkurat startet med å få til dette på venstreføringen. Men den som inten våger intet vinner sies det så bare å kaste seg utpå å prøve så godt som man kan 😅
Følte at vi fikk til oppstartsrutinen bedre og at hun var med fra start. Og når hun tar kjegla lett og står støtt på sine stutte bein til jeg roper så tenkte jeg «wtf» hun tok den! 😂 Sitt under marsj på høyre side kunne hun sågar også. Så fornøyd med OllieBollen 😍 Vi drar på oss litt diverse senere i løpet så det holder ikke til certet. Men hun ender opp som nummer 4 med andre premiering. Det er vi godt fornøyd med.
Vi koser oss fortsatt med baner, denne gangen har vi forsøkt oss på «berg og dalbane». Her trener vi på at de må veksle mellom intensitet – opp og ned, akkurat slik som det blir i en rallybane. Fredrikke var i grunn veldig flink til å veksle mellom opp og ned men det er mange små detaljer som vi må jobbe mer med😆
Glemte å filme Ollie som selvfølgelig også fikk være med å prøve seg. Så da blir det en adhoc bane med Fredrikke (jeg som har lovet meg selv at jeg skal planlegge først, så trene – går ikke alltid det 🙃)
Her i nord er det ikke akkurat det festligste været å gå lange turer i akkurat nå, da er det godt med ny inspirasjon så man ikke blir hengende fast i snøen – eller i gamle vaner 😆
Her går vi «Stjerna» så vi tester ut å gjøre oppgavene i ulike retninger.
Fredrikke med FVF + ligg. For hennes del så må jeg tørre å rette meg opp og stole på at hun følger på. Har nok kjent litt på at jeg må følge ekstra godt med rakkarungen men nå er det dags for å gi litt tillit 🤗 For Ollie lekte vi med FVF og bakombytte i akkurat denne filmen.
Det er ikke så ofte at vi trener utholdenhet men forsøker å gjøre det av og til. Tanken er å øke på med litt lengre for hver gang og belønne i forhold til innsatsen. Altså heftig og begeistret når de har måtte gå langt og lenge. Tanken videre er å øke på mer enn en normal bane slik at de kanskje tenker på en prøve at steike dette var lett som en fjert 😆 Ikke helt trygg på om denne tankegangen er veien til målet men vi leker i alle fall litt med det nå.
Her er Fredrikke og Ollie fra en trening i romjula, veldig fornøyd med de begge. Kanskje mest overrasket over at Fredrikke holder rimelig god fokus hele veien.
Jeg har hatt som mål i år om å konkurrere, og hadde jo meldte meg på vår første officielle konkurranse i Rallylydighet allerede i mars. Da begynte jo frøkna å løpe, så det ble ikke noen konkurranse da og sånn gikk no tia… Så helt på tampen av sesongen så fant jeg og Maja ut at vi sku melde på Klara å Lykke i Bodø, slik at jeg fikk gått et par konkurranser i år. Tanken for konkurransen var kun å trene mine konkurransenerver, så hadde ikke noen håp eller amibsjoner om at det kom til å gå bra. At Klara egentlig kan dette vet jeg jo, men det er jo meg som det står mest i.. Derfor så gledet jeg meg også å gå med Lykke, som da går i kl 1, slik at jeg sku få gått av meg litt nerver før jeg kom til Klara og kl 2 (Klara kan jo utagere på andre hunder, og i kl 2 så må de jo være løs, så det legger et ekstra press på meg..). Nå bestemte jo Lykke seg for å begynne å løpe dagen etter jeg meldt de på, så da var det bare Klara igjen til å konkurrere med.. 🙂
Maja, Morten, gullungen Philip og Lykke ble likevel med på turen, i tilegg til Per-Eirik og Kaiser 🙂 Lotta var så heldig at hun fikk dra på besøk til Tove og Aiko, slik at hun sku slippe lange dager i bil. Vi kjørte ned fredag og lå på hotell Ramsalt i Bodø hele helgen. Deilig med en liten hotellweekend! 🙂
Lørdagen så var det start kl 10 før kl 1, så vi dro dit slik at vi sku få med oss starten + at jeg fikk legge litt slagplan på hvordan jeg sku få henne inn. Prøven var nemmelig i ridehuset hos Stall Valle, og LP gikk parallellt med Rallyen. Det var godt lagt opp, og begge ringene var ingjerdet så akkurat det var ingen stress. Det verste var transporten bort til Rallyringen, siden vi da måtte gå forbi LP og de hunder som satt på vent der. Klara oppførte seg kjempefint, hadde fin energi uten å være for høy, og passerte alle hunder uten problemer 🙂 Flink jente! 🙂 Jeg tok henne dog inn litt tidlig (det var litt å gå for å hente henne ute i bilen), slik at vi fikk litt mer ventetid enn hva jeg egentlig hadde lyst til (all venting er jo da også mer tid til utagering..), men det gikk fint likevel. Vel inne på startområdet så er Klara fin, og jeg har høy puls. Gjør startrutinen min, og kommer meg inn på banen. Allerede skilt nr 2 (8 tall) så glemmer jeg nesten hele 8 tallet, hvilket resulterer i at jeg blir enda mer stresset og gir Klara en helt sikkert unødvendig dobbelkommando (men kontaktlyden kom så automatisk at jeg rakk ikke å tenke over det ens en gang). Når jeg så kommer til skilt nr 3 (sitt, vri 90 grader frem) så er jeg kokt i hodet og begynner å rote med hvilke kommando jeg skal gi (jeg sier ‘på plass’ når det er sitt) men vi kommer oss igjennom det. På skilt nr 4 derimot som da er stå – høyre, så er jeg jo da fortsatt så forvirret og skjelven i knean at jeg blir utydelig og tross at jeg sier stå, så setter Klara seg og repetisjonen er et faktum. Klarer å samle meg til repetisjonen og denne gangen står Klara fint. Resten av banen går fint helt tils vi kommer til hopphinderet, der hvor Klara kun ser på meg når jeg sier ‘hopp’, så velger å si det igjen da jeg er redd at hun ikke ser hindret. Kunne kanskje hatt litt mer is i magen og ikke sagt hopp andre gangen, men det går så fort, så dobbelkommandoen kom no bare 🙂 Frøken Klara går bra resten av banen og, er superkonsentrert hele banen og egentlig en drøm å gå med. Det vi roter litt med tar jeg helt på min kappe, for hun gjør virkelig det hun kan, så kan ikke skylde noenting på henne. Fantastiske Klaramarami med sin umulige eier <3 Lørdagens løp resulterte i 1 plass, 1 premie og 193p 🙂
Søndagen er jeg faktisk mindre stresset, og kjenner egentlig ikke på konkurransenervene ordentlig før jeg skal inn på briefing. Klara derimot er høyere enn i går, og litt for høy, hvilket resulterer i en utagering rett før vi skal inn i ringen. Dette drar jo da pulsen min opp veldig mange hakk (man kunne lett ha tatt pulsen bare på å se på halspulsårene mine, det er jeg sikker på! Kjentes ut som om at hjertet sku komme ut gjennom brystet!), men prøver å roe meg selv ned med å ta 3 dype andetag etter jeg har tatt av henne halsbåndet og før vi går inn i ringen. Dette har jeg jo da øvd på (og har som endel av rutinen min før vi går inn i ringen), så Klara sitter lett å venter på at mamma skal puste, før vi starter og går inn. Hun går med grei fokus, kikker litt på matskåla når vi går forbi den, men ikke nok til at hun får noe trekk. De første trekkene kommer på skilt nr 6 (innkalling i front + utgangsstilling), der vi får RO (fører) og SK. RO kommer av at jeg måtte rette henne opp (hun var nesten på tur å komme inn istedet for å sette seg i front), og SK… tja, den ble no bare skjev den utgangsstillingen etter på da 😀 Det flyter fint gjennom resten av løypa, helt tils vi kommer til sidebytte mellom bein. Sånn i etterpåklokskapen så burde jeg ha gitt kommando for slalom mellom bein istedet, siden det er mer tydelig og siden hun er litt for høy, men det gjør jeg jo da ikke. Hun får ikke med seg at jeg har flyttet frem kneet slik at hun skal gå imellom, og prøver da istedet å bytte side i front, så da må vi bare ta det på nytt 🙂 Denne gangen får hun det med seg, så det går bra 🙂 Siste RO får vi på nest siste skilt som da er sitt – bakombytte – sitt. Her setter hun seg først ved byttet til høyre side, men så reiser hun seg og setter seg på nytt. Litt høy 🙂 Vi slutter ihvertfall på 1 plass også idag, med 1 premie og 191p 🙂 Jeg er fortsatt skjelven i beina når jeg går ut fra banen, så har ikke klart å gå meg selv ned. Så tross at Klara egentlig var kjempeflink, så gikk jeg ut med en dårlig følelse, da ene og alene pga utageringen som kom før vi gikk inn. Men inne på bana så ser ikke Klara på noen annen meg, så hun svikter ikke. Vi må bare få mer kontroll over hele settingen – også alt som skjer før vi entrer ringen – slik at den totale følelsen over at det faktisk går bra kan få komme. For hun er flink. Vi har bare enda mer å jobbe med før vi er der jeg vil vi skal være.
Alt i alt så synes jeg dog at det har vært en veldig fin helg. Jeg har vært bedre, og tross at jeg har stresset så har jeg ikke stresset like intenst som jeg bruker å gjøre. Jeg har vært mer til stede, enda tankene mine flyr i takt med hjertebank til tider. Og det har definitivt hjulpet å ha en oppstartsrutine som både jeg og Klara kjenner godt. Så kurset som vi gikk i vår med Marita fra Hundevis (Nerver av Stål) har defintivt hjulpet 🙂 Vel verdt pengene 🙂 Vi har fortsatt en god del å jobbe med når det gjelder både avsluttingstrutinen (som jeg egentlig har, men som jeg ikke har trent noe på), men kanskje mest på dette som skjer før vi kommer så langt til at vi kommer til oppvarmings/oppstartsringen. Vi må ha mer miljøtrening og rotrening. Har mye å jobbe med å faktisk finne ‘stress ned’ knappen både hos meg og Klara, når vi er for høye. Så her må vi gjøre en insats. Men det har vært en superflott helg, og jeg er så glad at vi meldte oss på og dro 🙂 Så koselig med hotellweekend med min kjære, og ekstra hyggelig når Maja, Morten og Philip valgte å bli med ned, tross at Lykke ikke kunne gå konkurransen pga løpetid 🙂 Å snuse litt på Philip hjelper definitivt på stressede nerver 🙂 For man kan jo ikke stresse så veldig mye når man har verdens fineste baby på fanget, da tar jo bare ‘I love you all the way to the moon and back’ følelsene over <3
Fin helg! Superflink Klara! Og hvis jeg kan si det selv, faktisk ganske så flink Emma og! 😀
Vi koser oss max med onlinekurs og tar våre musesteg framover når det kommer til å holde fokus og engasjement over tid. Her er prøver vi en øvelse som kalles «rullebåndet», vi gjør tre ulike øvelser og passer på at hver øvelse blir belønnet en gang. Synd kurset snart er over for det har vært veldig gøy og motiverende hele veien.
For noen helger tilbake var vi på Sortland å gikk rally, dvs vi skulle gå Rally men det ble en kartlegging av hva vi må trene på ila vinteren 😆
Ollie var helt rå på oppvarmingen lørdag, hun var faktisk så intens hele veien inn i hallen og begge oppvarmingsrundene hun fikk at det var mesta litt ubehagelig å bli stirret på på det viset. Men nå vi kommer inn i ringen så blir hun fjåseOllie. Ikke vil hun ligge noen plasser og ikke får vi det til å flyte på. Jeg blir så satt ut det ene skiltet vi får to ganger går jeg feil vei begge gangene🤣 Det er ikke så lett når ingenting føles ut som normalt altså.
Søndagen fikk hun bare en oppvarmingsøkt fordi jeg tenkte at hun skulle i det minste ikke være stappmett og litt sugen på det jeg hadde som belønning. Da gikk det noe bedre men mye surribarrium da også. Plasseringene både lørdag og søndag (5/7) er ikke noe gjeldende fordi vi var så få deltakere både i elite og generelt den helga. Oppsummert så har vi i alle fall fått gjort en kartlegging og vet en god del om hva vi må trene på. Feks kunstgress som underlag hadde vært fint å få trent på en gang eller to, mye støy/hunder (utstilling, høytalere etc) hadde også vært kjekt, men antakelig ikke så lett å få til. Må også tenke litt på oppvarmingsrutiner, noen ganger trenger hun mer og andre ganger mindre. Har enda ikke helt skjønt hva jeg må se etter for å forstå hva hun trenger når.
Selv om det gikk heller ad dundas i rallyringen så var turen veldig koselig. Vi fikk stå med våre tre bobiler ved siden av hverandre og min bardoms ferievennine kom – og vi gikk ut å spiste nydelig mat sammen. Veldig koselig tur.
Lørdagen uff
Søndag også uff men ikke så gæli som lørdagens løp 🙂
Lille Fredrikke var også med. Hun ble tatt bilde av en lokal fotograf. Hun taklet miljøet kjempefint og var lett å ha med hun også. Det med unntak av det tok litt tid å kunne tisse på Sortland så måtte gå både langt og lenge 😂
I går ble lille ungen ett år! Tenk det! Tiden går så fort altså. Og enda er hun veldig vill og galen, går ikke ant å sove middagslur en eneste dag. Klarte det på lørdag men da var det lang tur og masse trening først – da sov hun som en engelfiol sammen med Ollie og meg 😍Må tro at det blir likar om ikke så veldig lenge. Hun sover heldigvis hele natten og det er ikke noe mas om morningene.
Ellers er hun en veldig fin treningskompis, smart, artig og lett å belønne. Hun er også blitt veldig flink på tur – særlig hvis hun går løs. I bånd kan hun fremdeles melde seg inn i trekkhundforeninga men det går stort sett fint det med.
Her er noen bilder av bursdagsbarnet fra Rally helga i Bardu, lille debutanten ❤
