Kurs

Vi er klar!

Jeg og Klara var også på kurs med Peder Z Christiansen forrige helg. Det var et veldig givende kurs, og utrulig interessant å se på dette med hva hunden liker best egentlig ihht belønning. At Klara er mest glad i mat vet jeg jo fra før (hun er en skikkelig mathund, så det kommer ikke som en bombe), men det var greit å se at også den sosiale belønningen (både stemme og kos) var viktig for henne. Jeg bruker det jo endel i treningen, men har kanskje ikke helt vært klar over hvis det var for min del eller for Klaras del. Men vi såg jo at hun responderte veldig godt på det, og er jo greit å vite at jeg tuller å vaser ikke helt bare for meg min egen del, uten at det faktisk er forsterkende for henne og 😛  (nå er det jo heller ikke noen bombe det heller, fordi at hvis hun ikke hadde respondert på det, så hadde jeg nok sluttet med det jeg og… Men likevel :-)) Hvis jeg tenker tilbake til helgen så er det egentlig noen få ting som stikker seg ut (helt i tilfeldig rekkefølge):

  • Skill mellom nyinlæring og videreutvikling

Jeg skal være den første å innrømme at jeg er absolutt en av de som liker å belønne mye og ofte, og blir det feil et par ganger på rad, så senker jeg kriteriet igjen for at hunden skal lykkes sånn at jeg får belønnet. Jeg storkoser meg rett og slett i nyinlæringsfasen, hvor jeg får belønne ofte! At dette noe som er godt befestet hos meg, vises utrulig godt på mine hunder. Jeg har ubevist en 1-2 sekunder før klikket kommer, og er utrulig dårlig på å strekke tiden utover det. Mine hunder forventer at klikket skal komme kjapt, og gjør det ikke det, nei da prøver de noe annet. Jeg bruker å si det at jeg synes at det er så mye enklere å gjøre ting når jeg ikke bruker klikkeren (det blir mer rene adferder da, og ikke så mye tull å vas), og faciten til det ligger nok akkurat her. Dvs ikke det at klikkeren i seg selv er problemet, men det faktum at mine hunder forventer klikk og hyppig belønning – fordi det er det JEG har gjort! Jeg har for eksempel gang på gang på gang på gang belønnet det å komme inn i utgangsstilling. Dvs klikket når de kjapt kommer inn å setter seg, fordi jeg vil jo ha en bra flyt på øvelsen. Det å komme i utgangsstilling og bare bli sittende er noe jeg har vært mye mye dårligere på å belønne, så når jeg da prøver å strekke tiden i utgangsstillingen så trur de at de har gjort feil. Så de prøver igjen. Og igjen. Eller noe annet, kanskje det var ligg hun ville ha? Var det rygging? Stå? Og når de da ikke lykkes, uten det blir mye andre ting, ja da senker jeg kriteriene og IGJEN belønner for å komme kjapt inn i utgangsstilling. For man skal jo lykkes i det man gjør, ellers så får man frustrasjon både hos eier og hund… Jeg kjenner det ihvertfall veldig godt i meg. Men er det sånn egentlig? Og hvem trener egentlig hvem? For når jeg da trener uten klikker (noe jeg gjør ofte, feks nesten bestandig i skogen ved jakttrening eller spor), så har heller ikke hundene mine den samme forventingen om at ting skal bli belønnet kjempekjapt. Her vet de jo at de må sitte lenge ved siden å vente, og det uten at jeg får det samme ‘problemet’ som jeg har når jeg bruker klikkeren. De begynner ikke å tulle å prøve andre ting, uten de sitter å venter. Nettopp fordi det jeg har belønnet veldig mye i disse situasjoner er å vente.  Jeg har selvfølgelig et belønningsord her og som markerer den adferden som er det jeg belønner (Bra! erstatter klikket), men ‘Bra!’ har ikke samme forventing som klikk har. ‘Bra!’ er kanskje rett og slett ‘mindre bra’ en hva klikk er i mine hunders ører. Eller ihvertfall så har de mye mindre forventing til det enn til klikket, for klikket betyr ikke bare ‘det var rett, nå kommer belønningen’, men ‘det var rett, nå kommer belønningen, og i denne økta her så kan du forvente å bli belønnet ofte!’ Vi må skrive om reglene våre… :-)

Det er selvfølgelig viktig å skille mellom nyinlæring og videreutvikling her. Ved nyinlæring så skal vi jo holde oss til at hunden skal lykkes (ikke nødvendigvis hver gang, men 80%), mens man ved videreutvikling skal tørre å strikke strikken, og stå i det hvis den brister! Med det så betyr det jo selvfølgelig ikke at man skal legge opp treningen for å misslykkes, for det skal man jo ikke. Vi vil jo fortsatt at hunden skal lykkes. Men hvis det er slik at hunden har vist at han kan en ting, og så plutselig begynner å feile, så betyr det ikke automatisk at man skal senke kriteriene. Så lenge hunden har motivasjon nok, så må også vi som fører tørre å stå i det. Eller igjennom det. For man kommer seg ut på andre siden, før eller siden. Heldigvis! :-) Det er jeg og Klara et levende eksempel på etter helgen..:

IMG_6692_emmaKlaraJeg og Klara trente ‘Hold fast’ på kurset. Og hun beviste at hun kunne både bli sittende og gå med den, tross forstyrrelser som matskål og folk. Likevel så begynte hun etterhvert å teste ut hva som faktisk lønnet seg.  For det er i grunn ganske tungvindt å måtte å sitte å holde dummyen i mange sekunder, når man heller bare kan få klikk og belønning etter 2..  Og akkurat klikk å belønn etter 1-2 sekunder har Klara fått mye av, så la oss prøve det syntes Klara :-) Så hun begynte å slippe. Planen var; hvis hun slipper så skal jeg gi den til henne igjen. Så jeg gav den til henne igjen. Hun holdt 2 sekund, så slapp hun igjen. Jeg gir den på nytt. Hun holder noen få sekund, og så slipper hun. Jeg gir igjen, og hun slipper igjen.. Her så ville jeg i normale fall gjort ting enklere, feks belønnet bare etter 1-2 sekunders holdende, for det vet jeg jo hun klarer – det har vi jo gjort 1000 ganger. Men hva er det egentlig jeg gjør da? Hun kan jo holde lenge, det har hun jo bevist. Hvorfor begynner hun plutselig å feile nå? Det å plutselig gå bakover i treningen er kjempefrustrerende. Klara såg ikke så veldig frustrert ut, hun spyttet bare ut dummyen og satt like pent, men jeg kjente frustrasjonen bygge seg opp inni meg. Det eneste Klara ville var at jeg sku belønne henne oftere. Det er mye gøyere å få belønning etter 2 sekunder istedet for etter 8 sekunder. Og helt ærlig; det er det eneste jeg og vil ved dette tidspunktet! Fordi at jeg kjenner det langt ned i knærne at vi feiler og feiler og feiler, og det skal man ikke gjøre! Vi må lykkes!! Men hun kan jo holde fast. Hun har vist det tidligere i økten at hun kan sitte å holde den mye lenger enn dette, så vi må bare stå i det. Jeg klarer det nesten. Peder sier det gang på gang, bare stå i det. Bare stå i det. Bare stå i det.  Og jeg klamrer meg til Peder og står i det. Så sier han noe som ‘neste gang når du dit og så løser du ut’. Det eneste jeg hører er ‘løser du ut’, så etter 2 sekunders holdene i utgangsstilling sier jeg ‘værsegod’ og slipper henne frem til skåla og belønningen. Jeg klarte ikke å stå i det. Jeg viste at jeg sku stå i det, men det eneste jeg klarte å høre er ‘løser du ut’ og det eneste jeg ville gjøre var jo å få belønnet.. Men hva har jeg gjort nå da? Jo, da har jeg lært Klara at det lønner seg å stå i det. ‘Før eller siden så kommer mamma til å gi seg, og da får du belønningen etter bare 2 sekunders holdende! Så hold ut! Stå i det! Belønningen kommer fortere snart!’ Så hvem trener egentlig hvem? :-)

Kort sagt så tok det oss noen flere runder for Emma ‘å stå i det’ før Klara igjen sa ‘Ok, jeg kan vel holde da’ og holdt uten å slippe. En tøff runde for å se hvem som var staes, som jeg (med god støtte i Peder) heldigvis vant tilslutt :-) Meget lettet Emma, og en like lykkelig Klara (hun fikk jo tross alt masse pølse, ros og kos :-)). Jeg spurte Peder hva jeg sku ha gjort hvis vi ikke hadde kommet oss igjennom det, og han sa at vi først kan gjøre de enkle tingene, uten å endre på kriteriet. Feks si ‘Bli’ når jeg går i fra. Eller apport hvis hun ikke vil gripe. (Igjen – Klara er ikke i nyinlæringsfasen, uten i videreutviklingsfasen. Viktig å skille på dette). En annen ting som jeg også kan gjøre er å pause henne i 10-15 sekunder, og så prøve på nytt. Det er nemmelig sånn at det ikke bestandig er straff nok å miste belønningen (pølsene), men hvis hun i tilegg fikk en pause (hvor jeg bare la henne ned, og gikk ifra henne et par meter med ryggen til i en 10-15 sek. Hun får puste å tenke seg om. Jeg får puste å tenke meg om) så skjerpet hun seg. Det viktige her er jo da å fortsatt stå på kravene – ikke ramle tilbake til gammel vane å belønne at hun først kom i utgangsstilling feks, uten å holde de samme kriteriene som vi hadde før vi brøt. Og det virket. Jeg måtte pause henne en gang dagen etter, da hun plutselig istedet for å gripe dummyen prøvde seg på å fryse på den (frys har vi jobbet mye med, og det var absolutt verdt et forsøk syntes Klara). Pausen var kanskje mer for min enn for Klaras skyld, fordi at jeg kjente frustrasjonen bygges kraftig opp. Presenterer dummyen, og istedet for å gripe den, så fryser hun! Sukk… Men etter en kort legg-deg-pause hvor både jeg og hun får pustet og tenke oss om, så tar hun dummyen og holder som bare det. Takk gud! :-)

Vi har jobbet med dette i løpet av denne uken, og nå er hun mye mer overbevist om at hun faktisk må holde frem til jeg sier at det er nok (klikk, bra eller takk), enda hun fortsatt av og til prøver seg litt. Hun har også  mye mindre av de tunge sukkene hun kom med når hun begynte å skjønne at hun faktisk bare måtte holde, så det går fremover :-) Jeg kan være ganske sta jeg og, så det kommer til å ordne seg! 1 minutt er målet, og gjett om det blir mye belønning da..

IMG_6697_emmaKlara

  • Belønn etter insats

Peder snakket endel om ‘belønningsvindu’ som er den perioden som du bruker på belønning. Når man trener med hyppig belønning, så vil man jo gjerne at hunden skal bruke kort tid på belønningen slik at man er kjapt klar til ny repetisjon. Noen ganger så kjører man Jackpot i form at stor belønning (masse godbiter eller lek), og denne kommer sånn plutselig. Det er jo for så vidt greit det, men det vi lærte på kurset var å tenke litt annerledels, dvs at belønningen skal stå i stil med det hunden presterer. Hver gang. Hvis det er slik at man jobber med det å sitte i utgangsstilling å holde dummyen og prøver å strekke tiden her, så skal hunden få betalt etter innsats. Eksempel: Når jeg trener gripe gjenstand så er det klikk og en godbit. Det å gripe en gjenstand går fort, og kan belønnes kort. Men er det å holde en apport i 8 sekunder som er tingen, ja da skal vi også belønne ihht til det. Og belønningsfasen skal være dobbelt så lang som hunden konsentrerte seg å sitte å holde dummyen, dvs i dette eksemplet i 16 sekunder. Hvordan man belønner kan selvfølglig variere – det kan være at den får jakte litt etter mat, kaste en ball, dragkamp, kos og ros osv. Men tiden man bruker på å belønne skal være dobbel så lang som hunden faktisk brukte på å utføre oppgaven. En av de ting jeg sa til Peder at jeg hadde lyst å lære om, var hvordan jeg skal få Klara til å gå ut med like stor intensitet og fart på siste utskikket i feltsøket som på det første. Jeg fikk aldri noe klart svar på det (vi må nok få Peder opp på et jaktkurs assa! :-)), men hvis jeg tenker litt på dette som Peder snakket om angående belønning, så ligger nok store deler av svaret her. Hva kreves egentlig av Klara på det siste skikket i feltsøket kontra det første? Jo, veldig mye mer! I første skikket så er det mye enklere. Mange dummyer ute, nytt terreng, pigg å rask. Når Klara har hentet inn 6-7 dummyer så er det mye vanskeligere på mange måter. Det er mindre dummyer å finne. Det er tyngre å søke i et terreng som hun har søkt over tidligere. Og at på til så begynner hun faktisk å bli sliten, ikke bare mentalt men også fysisk, fordi hun har sprunget masse. Og hva gjør jeg da? Jo, jeg belønner den siste utskikken så utrulig dårlig i forhold til hva arbeidsinsatsen hennes er.. Med hånden på hjertet – ja, jeg er utrulig kjip med belønningene mine! Jeg belønner gjerne et feltsøk på samme måte som jeg hadde belønt en kort, enkel 15 meters apport på treningsbanen. Dvs med i beste fall kanskje en skjed med våtfor, men sannsynligvis med noen få tørrkuler og en ‘flink jente’. Er det rart at motivasjonen til å finne den siste dummyen daler? Her må jeg selvfølgelig øke belønningen, og ikke bare det at belønningen er bedre enn et par tørrkuler, men den skal være lenger! Når det er et tungt søk, så belønn lenge! Har hun vært ute i mange minutter å søkt å søkt å søkt, så selvfølgelig så fortjener hun mer belønning enn noen forkuler! Klara synes nemmelig ikke det å hente dummy er det beste her i verden. Hun gjør det fordi hun vet at det leder til det beste her i verden – dvs mat! Så jeg skal definitivt bli mye flinkere til å belønne henne etter innsats, nettopp fordi at hun er så fantastisk mye flinkere når hun springer ut i feltet igjen for sjette gang, enn hun var når hun sprang ut første gang!  Og nei, det betyr ikke at jeg skal fortsette å holde meg til noen få forkuler på første utsikket, hun skal fortsatt får rikelig betalt for det og, men hun skal definitivt få enda mere betalt på siste utskikket, for det øker motivasjonen til å orke å holde ut i søket litt til! :-) Rema 1000 sa det. Det enkle er ofte det beste!

  • Lag en plan ogg hold deg til den! 

Jeg er utrulig dårlig på skrevne planer. Sånn er det bare. Jeg vet at man bør gjøre det, både skrive planen før man trener og skrive hvordan det har gått etter man har trent. Men jeg er så dårlig på det! Jeg har ikke funnet noen ting som gjør at det er lett å skrive plan på. Har prøvd både mindre blokker som jeg kan ha i lomma, og større blokker hvor jeg får bedre oversikt. På PC og i perm. Men enda så har jeg ikke klart å komme meg til det punktet at jeg gjør det HELE tiden.  Av og til ja, men i stort sett så ligger planen min i hodet mitt. Noen ganger så trener jeg uten plan i det hele tatt, og alle vet jo hvor smart det er! Det er ikke rart at hundene mine er gode på å trene meg assa! 😛 Men nok om det. Når jeg lager planer så kan jeg gjerne si noe om hva jeg skal gjøre, men jeg er ofte dårlig på å si hva jeg skal gjøre hvis det går feil. Jeg er flink til å senke kriteriene hvis det blir mange feil (litt for flink i noen tilfeller kanskje), men jeg har ikke en klar plan på hva jeg faktisk skal gjøre når det blir feil. Skjønner du forskjellen? For eksempel. Hvis jeg trener bli i utgangsstilling, og skal øke fra 5- 10 sek, så kan jeg si at ‘jeg skal belønne med godbit etter 5 sek. Går det bra så prøver jeg nye 5 sek. Går det bra så øker jeg til 6 sek’ Osv. Det  jeg dårlig på å si noe om er hva som skal skje hvis det blir feil. Jeg vet jo at en gang feil er greit, to ganger feil etterhverandre så tenk deg om, og 3 ganger feil så må du endre slik at hunden lykkes. Men hva GJØR jeg hvis det blir feil første gang? Hvis hunden reiser seg opp før 5 sekunder har gått, hva gjør jeg da? ‘Prøver igjen’ vil mange si da, og ja, det er det jeg gjør. Men hvordan? Skal jeg avvente til hunden kommer inn frivillig og setter seg i utgangsstilling igjen? Skal jeg kommandere den inn i utgangsstilling? Skal jeg lokke hunden inn i utgangsstilling? Skal jeg gå å hente hunden og så lede den i utgangsstilling? Skal jeg kommandere sitt og gå å stille meg intil hunden?  Disse tingene er jeg utrulig dårlig på å planlegge. For at det skal være tydelig for hunden hva som faktisk var feil, så bør jeg være konsekvent også i hva jeg gjør når hunden gjør feil. Og det bør jeg ha tenkt over og planlagt, like mye som jeg har planlagt hva jeg skal gjøre når det blir rett. For tross at det er på ‘rett-siden’ jeg ønsker å ligge, så er det jo ikke bestandig at alt går som planlagt. Og hva planen min er hvis det skjer, er jeg utrulig dårlig på.

Jeg har testet dette litt på hundene mine nå i dagene etter kurset. Det å vite hva man skal gjøre når det blir feil, og faktisk holde seg til det, gjør at det blir veldig mye tydeligere for hunden hva som faktisk er feil. Ta Lotta som eksempel. Igjen, jeg har vært utrulig flink til å trene ‘kom inn i utgangsstilling’, men ikke ‘bli sittende i utgangsstilling’. Så Lotta tilbyr lett å komme i utgangsstilling. Når jeg ikke klikker for det, så blir hun frustrert å prøver å sette seg i utgangsstilling igjen. For det er jo det som har vært regeln vår tidligere. Kom i utgangsstilling så klikk og belønning. Jeg er ekstremt forutsigbar, I know! :-) Men nå har jeg skrevet om reglene. Jeg vet at hun kan komme in i utgangsstilling (så perfekt som jeg gidder å få det til med henne, hun er tross alt snart 10 år, og vi har ikke noen planer om konkurranse så.. :-)), så hun får ikke noe klikk for det. Jeg vet også at hun kan sitte i ro i minst 30 sek (vi har trent sitt og bli opp til 2 min) hvis jeg kommanderer henne i sitt og går fra. Så hun kan ‘komme i utgangsstilling’ og hun kan ‘bli sittende’. Da må vi bare koble disse to sammen. Vi starter lett – kriteriet er kom i utgangsstilling og bli sittende der i 2 sekunder. Det bør hun klare. Hvis hun bryter utgangsstillingen er planen min å kommandere ‘på plass’. Men med en mamma som har hatt helt andre regler før, så er det forvirrende å ikke få klikk for å komme i utgangsstilling assa! Hun prøver å sette seg flere ganger i utgangsstillingen (løfter rompa og setter seg igjen – såg du ikke at jeg satte meg i utgangsstilling mamma?), og etter hvert så prøver hun andre ting. Ligg. Gå ifra. Går hun ut fra utgangsstillingen så kommanderer jeg på plass. Legger hun seg så kommanderer jeg på plass. Fortsatt klarer Lotta ikke å sitte i ro i skarve 2 sekunder. Dette er så frustrerende at hun til og med begynner å lage lyd. Hva er det du vil da mamma? Jo, jeg vil i hvertfall ikke tilbake til å belønne ‘kom inn i utgangsstilling.’ Så jeg holder meg til planen, og går hun ut fra utgangsstillingen så kommanderer jeg ‘På plass’ på nytt. Og på nytt. Samme stemmeleie, samme kommando. Og midt i alt i hop så sitter Lotta i utgangsstilling og tenker ‘hva faen skal jeg gjøre nå da?’. Klikk! Det var det du sku gjøre. Sitt. I utgangstilling. I 2 sekunder. Så enkelt. Så vanskelig! Etter at jeg har fått fortalt det til henne noen ganger, så skjønner hun poenget. Reglene er omskrevne. Jeg kommer ikke til å gå tilbake til å belønne innsitten igjen. Jeg kommer til å holde på 2 sekunder. Og hver gang det blir feil så kommer jeg å kommandere ‘på plass’ – intet mer og intet mindre. Hun har ingen grunn til å bli frustrert. Hun vet hva som skjer, både hvis det blir rett og hvis det blir feil. Og plutselig kan vi øke tiden. Plutselig så kan hun sitte i 3 sekunder uten styr og uten lyd. Belønning i 6 sekunder. Det skal lønne seg å øke tiden. Vi øker til 4 sekunder. Belønning i 8 sekunder. Fantastisk! Og der er økta over! Men med enkle regler – og det samme som skjer hver gang – så løser vi det. Flink Lotta, og flink Emma! :-)

IMG_6695_emmaKlaraHunder er fantastiske assa. De er ærlige, enkle og tilpassningsdyktige. De er utrulig flinke til å trene oss, kanskje like flinke som vi er til å trene de :-) De gjør det som lønner seg. Så enkelt er det! Jeg har lært utrulig mye om min egen trening i løpet av helgen, og tross at dette ikke er noe nytt så er det bare sånn at noen gang så må man få det inn flere ganger før poletten triller ned. Forrige helg trillet poletten ned! Ikke gjør det vanskeligere enn det er. Klare regler, belønning ihht oppgave. Skill på nyinlæring og videreutvikling. Og tross at du elsker nyinlæring Emma, kom deg no for guds skyld videre.. :-) Det er ikke sånn at man ikke får belønne når man er i videreutviklingsstadiet. Man får faktisk belønne enda lenger og enda mer! De må jobbe litt lenger for det, men når belønningen kommer.. DA!! :-) :-) :-)

Nå høres det ut som om at det eneste vi har holdt på med i helgen er å pushe grenser. Det er det ikke :-) Men det var det jeg og Klara virkelig trengte for å komme oss videre. Og det er der jeg ser hva jeg har gjort gæli i treninga mi. Jeg kommer garantert å gjøre feil igjen. Og støte på andre utfordringer. Men at det føltes som om at jeg hadde vunnet på lotto på lørdagen er helt sant. Jeg vet at både jeg og Klara har mye bra, og vi gjør mye bra, men etter helgen så føler jeg virkelig at jeg har fått noen flere knagger å henge ting på. Vi har et mål, og det er premiering i AK i jakt. Før vi kommer dit så må vi selvfølgelig gjennom BK men ikke minst så må hun bli trygg med andre hunder, så vi har største jobben vår der. Hun kan aldri ha kontroll over de andre hundene, men hvis hun kan ha kontroll over arbeidsoppgavene og vet hva hun skal gjøre i de ulike situasjonene, så vil det hjelpe mye. Vi skal jobbe masse med å få dummyen til å bli en fantastisk ting (nesten like bra som mat!), og det å tenke på dummy og ha dummy i munnen skal få høy verdi. For verdien på dummyen kan bygges! Nå er ikke dummyen helt uten verdi i dag heller, men den skal definitivt lades til maks! :-) Målet er klart. Jeg er klar. Klara er klar. Motivasjonen er på topp. Vi er i gang! :-)

Heftig og begeistret!

I helga var det duket for kurs med Peder Zeiner Christiansen, kurset var for alle som vil gå mer i dybden av hvordan hunden din er satt sammen for å kunne effektivisere treninga.

Litt av det vi var innom var

• Innføring i belønningsteknikker og funksjoner hos din hund.
• Fokus på hva din hund liker og hvorfor
• Forskjeller i raser og individ.

Kan ikke si annet enn herrejerrimas for et bra kurs det var! Nå håper og tror jeg at Emma også vil blogge litt fra kurset for så bra var det at det fint kan blogges et par ganger om det:-)

Pernille kontakt

Pernille fikk virkelig kjørt seg men syntes hun leverte over alle mine forventninger! Well done min lille rakkarjente:-) Har lenge fundert på hvordan jeg skal gå fram for å tøye strikken når det kommer til utholdenhet og forstyrrelser og nå tror jeg at jeg har mange av svarene for veien videre. Det betyr at mine nedskrevne prinsipper må revideres litt men hva gjør vel det når vi nå kan legge nye planer for videre trening?:-)

IMG_6730 IMG_6731 IMG_6737

Så fornøyd, motivert, engasjert, nysgjerrig og steike klar for å finne veien videre! Takk Peder, du ruuule faktisk! :-)

Ollie – Rally kurs, lett som en fjert! :-)

Melissa, Markus og Ollie går Rally kurs i disse dager og i dag fikk vi en liten videosnutt der de får prøve seg på klasse 2 øvelser. Lett som en fjert sier Ollie bollen :-) Bestemorshjertet er så stolt som bare en bestemor kan være, bare se hvor den attityden når de går da! :-)

Hun er lita Ollie, men er ikke så sikker på at hun vet det selv der hun spankulerer fornøyd med sin elskede Markus:-) GO GIRL!! :-)

Klara på søkskurs!

Helgen 18-20 august så var jeg og Klara i Tromsø på søkskurs med Tobias Gustavsson fra SWDI. Arrangør av kurset var Hundevis, og det var et flott opplagt kurs.

Vi startet fredagen med teori. Tobias fortalte litt om ulike søk, forskning om søk mm. Det var veldig interessant å høre om ulike studier som var blitt gjort om bla rettningsbestemmelse i spor.

Lørdagen var det dags å gjøre ting vi ikke kan, nemlig søk i bygg! Vi startet med belønning av fokus på det vi ønsket de sku søke etter. Man vil jo egentlig at hunden skal markere funnet (ikke apportere det som Klara vil :-)), så vi fikk startet så vidt med det lørdags formiddag. Helt enkelt i grunn; Legg leken på bakken, når hunden ser på den så starter leken. Så utvider man antall sekunder på hvor lenge hunden skal fokusere på leken før den starter, og gjør det gradvis vanskeligere og vanskeligere. Vi kom jo naturlig nok ikke så langt i dette arbeidet nå i helgen (det er jo ting som må trenes inn over tid), men litt fikk vi jobbe med det, før vi fikk prøve på søk i bygg :-)

Her er hennes andre søk i bygg. Hun leter da etter en nøkkelring m skinn (noe som hun egentlig ikke vet at hun leter etter enda :-)), men er litt forvirret da hun ikke aner hva jeg egentlig ber henne om. Så litt virr å surr, litt spørre mamma før hun så får lukten av den. Den ligger bak esken med papir, så det tar litt tid før hun klarer å lokalisere den :-)

Vi fikk også prøve på søk på fordon (her på truck). Sliter litt med at Klara helst vil apportere tingen  og ikke bryr seg så veldig om at jeg klasker leken i hodet på henne.. :-) Men hun søker no, så får vi finne bedre belønninger (belønnet også med mat) og lære inn markering hvis vi faktisk  har tenkt å jobbe med dette videre.

Her søker hun på truck:

Her er hennes siste søk i bygg på lørdagen. Enda hun ikke er helt sikker på hva man skal gjøre enda, så har hun definitivt en fin utvikling. Hun har allerede søkt en stund her, og derfor prøver hun å bytte område slik at jeg må kalle henne tilbake igjen. Hun er heller ikke vant til å søke i høyden, så litt påvirkning får hun som hjelp. Må også innom Tobias en tur å si kjapt hei, men sånn er det no når man er litt usikker på hva man holder på med :-) Da blir man lett forstyrret, men det blir nok borte med høyere motivasjon for søket og større forståelse om hva hun skal gjøre.

Søndagen så fikk vi prøvd oss på line-up, hvor de sku søke først i beholder (med bare sin lukt i den ene mens de andre er tomme).Steg 2 er likens, bare at de da skal være løs:

Her er vi kommet til steg 5, hvor det er en beholder med hennes duft + forstyrrende dufter i en eller to av de andre (husker ikke hva vi hadde her). Her skal jeg da gå videre når hun stopper og lukter på sin doft, for å så belønne:

Når man er på kurs så tar man jo gjerne litt store steg, bare slik at man skal få prøve seg litt :-) her er vi på steg 11-12 noe sånt, hvor vi da har ‘hennes’ lukt i to andre ting, forstyrrende duft i beholdere og ellers andre forstyrrende ting. Man bytter fort over til at duften hennes også finnes i andre ting av den enkle grunnen at de ellers fort bare bryr seg om å søke i beholderne. Det såg vi på både Klara og en annen border collie, så det er bare å variere! :-)

På ettermiddagen søndag så fikk vi kjøre noen flere søk i bygg, men jeg må innrømme at da hadde nok spesielt Emma koblet ned :-) Har vært en lærerik helg, med mye info som skal inn – både hos Klara og ikke minst hos fører! :-) Men mye tips har jeg fått, så får vi se hvordan jeg kan bruke dette videre for å få et mer utholdent feltsøk. Uansett så er det jo morsomt å prøve på ting som man ikke kan fra før :-) God læring! :-)

Skolebilde!

Lille Ollie bollen har hatt sin første «skoledag» i dag, hun, Melissa og Markus går nemlig sitt først kurs. De valgte å gå Rally kurs og var så spente på hurr bollen ville oppføre seg som kursdeltaker blant mange andre. Det var ikke noe stress, Ollie er i konsentrert lita jenta og betaler man godt så får man valuta for pølsebitene altså:-)

Hun var superflink hele kvelden selv om hun har fått løpetid (som lille Mocca sa kom til skje snart altså:-)) Alle dagens skilt var lette og greie å få til – de fikk til og med til å gå flere skilt før hun fikk «betaling» :-)

Det blir koselig å høre om fortsettelsen – og håper de kaster seg ut på en liten konkurranse om ikke så veldig lenge :-) Her er «skolebildet» :-)

Glimma studio webb Ollie

Hund med Gunn!

Om noen har valp i huset så se her! :-) Gunn Anita er i gang og Hund med Gunn er i full gang, anbefales! :-)

Det går også å ta en titt her  for belønningskurs:-)

Gunn med hund

Agility – Selvstendighet

Har kastet oss på et lite agility onlinekurs igjen. Det er så deilig å ha noen som sier hva vi kan trene på :-) Her er vår første spede forsøk på få bedre selvstendighet og at hun skal «feste» seg på hinderne. Var litt vanskelig for Pernille å klare å se på belønningen, det er jo akkurat motsatt av hva jeg har sagt tidligere. Det som er litt morsomt er at når jeg la hånden på ryggen hennes så var det straks lettere å se på belønningen (men det kan jeg jo ikke gjøre når jeg står langt unna så håper hun blir flinkere til å se bort fra meg :-))

Artig artig :-)

Så morsomt å gå online-kurs men rekker jo ikke å trene så ofte! Nå har vi imidlertid vinterlagret bobilen så håper det blir noen helger hjemme så vi får leke oss mer med øvelsene vi får utdelt :-)

Her er ei økt med bøyd tunnel, filmen viser mest bare når det går ok men vi rotet en god del også. Feks så takler hun ikke at jeg springer etter og videre forbi om hun selv ikke har kommet seg inn i tunnelen så her må trenes :-)

Her trener vi «UT» kommando, vi har ikke jobbet noe særlig med det men det går sånn tåelig ok. Hadde en plan inne i hodet mitt men følger den ikke, feks så skulle jeg absolutt ikke blande inn «hopp» kommando når «UT» er så nytt og skjørt enda men jaggu gjør det likevel. Faken ikke lett å være hund altså :-)

Online kurs, leksjon 2 – søke tunnel

Vi er allerede godt inne i leksjon 2 på online kurset og må bare innrømme at jeg ikke har klart å trene slik vi hør og bør. Men vi har klart å få filmet ei lita økt denne uka.

Tanken er at når de skjønner tunnel kommadoen så skal man utbedre hundens forståelse for å finne og feste seg på tunnel inngangen – og det selv om du beveger det i en annen retning. Det er også viktig at jeg balanserer belønningen slik at hun ikke tror at det er rett fram etter tunnelen. Kjenner virkelig på at jeg ikke har trent grunnferdigheter i AG, men at det også er himla godt å komme i gang med det :-)

 

Bardu Hund arrangerer Rallylydighet kurs!

Inger Drageland kommer til Bardu for å kjøre kurs i Rallylydighet den 21-22 mai, Inger er godkjent instruktør gjennom Norsk rallylydighetsklubb.

Litt om rallylydighet
Rallylydighet er et lydighetsprogram hvor hund og fører følger skiltene gjennom en nummerert løype med tidsbegrensing. 40 forskjellige lydighetsforflytninger mikses med sitt, vendinger og hastigheter, og det kreves også en rask gange, samt en positiv og glad holdning. Rally er for de som ønsker en fin aktivitet som er både morsom og lekende. Den er ikke enkel, men utfordrer deg og din hund til et bedre samarbeid.
Rally er designet slik at hunder på alle nivåer kan delta, men grunndressuren må være god. En nybegynnerløype inneholder en god del «fot/på plass», sitt, svinger og skiftende hastigheter som sakte marsj, rask eller normal gange, bli-øvelser og kjegle-øvelser hvor kontakten er veldig viktig. Etter hvert som man kommer videre oppover i klassene, er det lagt inn vanskeligere øvelser som krever både fremadsending og innkalling.
Hovedfokuset til rallylydighet er samspill og glede mellom hund og fører. Sporten passer derfor veldig godt for eiere i alle aldre og hunder av alle raser, også blandingshunder.
Etter gjennomført kurs skal deltakerne være mer motiverte for videre trening med det formål å kunne konkurrere i rekrutt/nybegynnerklassen på rallystevner.
Litt om kurset
Dette er et 10 timers helgekurs fordelt på 5 timer lørdag og 5 timer søndag. Vi begynner hver kursdag med 1 times teori, hvor vi gir info om selve sporten og så går gjennom regelverket. Deretter blir det praktisk øving hvor alle får trene på øvelsene, både med og uten hund. Kurset tar for seg øvelser i klasse 1 og 2. Vi bruker godbiter eller leker som belønning, så ta med kun det aller beste. Ingen forkunnskaper nødvendig, men hunden bør være 9 måneder.
Pris
Medlemmer 1200,-
Ikke medlem 1500,-
Observatør 600,-

Prisen er inkludert kaffe/te. Påmelding sendes til post@barduhund.com og er økonomisk bindene. Dersom det er noe dere lurer på så ring Inger Løvlund på 90289110
Velkommen!!:-)

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter