Stakkars lille, vakre Lottaen vår!

Mandagen var jeg i Tromsø med flyttelasset til min sønn Benjamin som har begynt på skole der. Når jeg kommer hjem så møter Per-Eirik meg i døren og spør hvis Lotta kan få EIC anfall. Lotta er bærer og skal i utgangspunktet dermed være frisk, så nei blir mitt svar. Han forteller da at Lotta har skadet seg på tur ved Abborrvannet. Lotta og Kaiser sprang løse i langgresset ned mot elven når han plutselig hører et forferdelig hyl! Lotta skriker som bare det. Han roper, og hun kommer etterhvert tilbake, slepende med bakbeina etter seg 🙁 Det tar 10-15 min før hun er så pass på beina at de kan begynne å gå oppover igjen og kommer seg til bilen. Når jeg kommer hjem ved 22 tiden så kommer Lotta i møte, logrer og pæser og veldig trist i øyan. Hun sleper/subber også potene i bakken (spesielt høyre bak) og skjelver, så hun får smertestillende (Rimadyl) og jeg ringer veterinærvakta. Hege får beskjed om hva som har skjedd og jeg forteller om slepende poter, vingling når hun går og at hun ømmer i korsryggen. Jeg blir enig med Hege om at vi ser det ann – blir hun verre så ringer jeg igjen slik at hun får sett på henne og ev gitt sterkere smertestillende, hvis uforandret så får jeg time kl 08:00 morgenen etter.

Lotta er litt urolig, vet ikke helt hvordan hun skal ligge men etterhvert som smertestillende kikker inn så sovner hun sammen med meg på madrassen i stua. Hun vil ikke tisse eller bæsje noe på kveldsluftingen, men hun hadde nok allerede gjort det når de gikk tur så jeg uroer meg ikke så mye om det. Morgenen etter så prøver jeg å lufte henne slik at hun får tisset, men det vil hun ikke gjøre før vi har gått litt omkring ute hos veterinær. Hun subber fortsatt høyre bak og vingler når hun går. Heller ikke venstre bak har normal gange. Stakkars elskede lille Lottaen vår <3

Hege undersøker Lotta blandt annet ved å teste proprioseptiv sans (stillings sans. Kort fortalt så er dette hundens evne til å vite hvor den har kroppen og bena sine til enhver tid, og til å opprettholde balansen). For å sjekke det så bøyer man poten på hunden slik at den står på ovansiden av tærne i stedet for på poten. Hvis alt er normalt så endrer hunden i en gang stillingen på poten slik at den står normalt og ikke ‘oppned’ med poten (kan med mennesker sammenlignes med som når man legger en hånd på en varm plate og hvor man da automatisk trekker bort hånden for å ikke brenne seg). Lotta har manglende proprioseptiv sans på høyre bak og nedsatt venstre bak hvilket gir sterke indikasjoner om at det er noe nevrologisk som feiler henne 🙁 Det blir også tatt bilde av ryggen for å utelukke skjelettskader men skjelettet er helt fint. Dermed så blir Lotta henvist til Anicura i Tromsø før CT røntgen, så vi hopper i bilen og kjører til Tromsø.

Vel fremme i Tromsø så er Lotta fortsatt trist i øyan (men logrer fortsatt til dyrepleier, man må jo være høflig 🙂 ), vingler når hun går og subber høyre bak. Hun blir tatt hånd om og siden det er to pasienter før henne, så blir det venting før det er hennes tur. CT bildene blir så sent til Tyskland for avlesning (veterinær kunne ikke si noe om eventuelle funn), og vi kjører hjem igjen. Hun får metacam i 10 dager, noe jeg i grunn følte at jeg måtte mase meg til. Jeg spurte hvis hun ikke sku ha smertestillende først når jeg snakket med dyrepleier i venterommet, og så etter jeg hadde fått henne tilbake (da måtte jeg spørre om jeg kunne gi henne Rimadyl da siden jeg har det hjemme. Hun har jo vondt..), noe som jeg i grunn synes skal være unødvendig. Så da fikk hun Metacam, og det er godt å få litt smertestillende synes Lotta.

Så venter vi. Og venter. Og venter. Rett før kl 16 på onsdagen (etter å ha ringt å purret Tromsø ang prøvesvarene fra CT) så får vi tlf med beskjed om at det er funnet to prolapser i ryggen hennes, en ved T13-L1 og en ved L7-S1. Det er usikkert på hvilken av prolapsene som skaper problemer, men vetr. Georg trur at det er den L7-S1. Han gir oss beskjed om å ringe til Anicura dyresykehus i Oslo for videre konsultasjon (hva gir best prognose – operasjon eller hvile) samt sender over rapporten angående CT røntgen på mail til meg. Etter å ha lagt på så knekker jeg helt sammen. Prøver å ringe Hege for å få henne til å sende sykejournalen fra tirsdagsmorgen slik at jeg får sendt til det til Oslo det med, men klarer jo så vidt å snakke mellom all hulking å bæsing 🙁 Tilslutt så klarer jeg å få ur meg at jeg kommer ned, så kjører ned til Hege igjen (uten hund) og ber henne om hun kan snakke med de i Oslo hvilket hun gjør. Jeg kan jo knapt snakke selv midt i all gråtinga, og ikke skjønner jeg alle begreper heller, så var veldig godt å ha Hege der som kunne ringe og forklare saken for meg. Papirer blir så sendt til Oslo og de skal se på det så fort de klarer, og vi venter igjen. Og igjen..

Torsdag ut på dagen får Hege en tlf fra Oslo som vil ha CT bildene sendt i posten (kan man virkelig ikke sende slike ting elektronisk idag?! Hvordan klarte de å få de så fort til Tyskland??) så Hege ringer Tromsø igjen og ber de om å få de i posten snarest. Jeg snakker også med Marie i Oslo og prøver å få noe svar om hvordan prognosen er, men hun kan/vil ikke si noe før hun har sett på CT bildene selv. Helt fortvilt så ringer jeg Hege på ettermiddagen og lurer på hva som skjer. Jeg føler at ingen annen enn jeg og Hege tar dette alvorlig, og at det eneste vi gjør er å vente. Hvis man skal operere prolapser så skal det gjøres så fort som mulig, og Hege har snakket med Rune på Sortland og han sier at med de symptomer som Lotta (manglende/nedsatt proprioseptiv sans) så bør man operere så fort som mulig hvis man vil at de skal bli bra igjen. Hun er nå på 3:e dagen og jeg føler at jeg har gitt opp operasjon…

Torsdagskveld så ringer Oslo tilbake igjen og tilbyr at vi kommer ned til Oslo for å ta ny CT røntgen (med myelogram, dvs kontrastveske som sprutes inn der hvor prolapsen er for å se hva som ev kan være galt) og eventuell operasjon etter det. Jeg velger etter diskusjon med både Per-Eirik og Tone, å takke nei til det tilbudet av mange grunner. Det er dyrt (forsikringa har allerede dekket en CT og dekker neppe neste. En CT koster 10000,-). Operasjonen koster 40000,- + postop minimum 1500,- pr natt + medisin (det var det de tok i ukedagene, nå er det helg og da har de egentlig stengt. Hvis de må holde åpent pga henne så blir det dyrere, hvor mye viste hun ikke men blir nok adskillig dyrere tenker jeg). Forsikringen dekker opp til 45000,- pr år, men jeg har jo allerede brukt en del på den med de undersøkelser og CT’n hun hadde i tromsø.. Så kommer kostnader på rehab, reise, overnattning.. Ikke vet jeg hvordan jeg skal få henne hjem igjen (vet jo ikke hvis hun er frisk nok å bli puttet på fly etter en ryggoperasjon), så vet ikke hvis jeg vil utsette henne for den påkjenningen uansett. Sen så er det jo det viktigste – det med prognosen. De kan ikke si noe om hvor stor sjanse det er at hun bli bra etter operasjonen, og i verste fall så blir hun verre (det kan de jo og bli). Så mulig at hun da blir operert til ingen nytte. En operasjon skal dessuten skje så fort som mulig etter skaden oppstod, nå er det 4 dager siden.. Det er fult mulig at jeg med mitt valg har gitt henne dårligere odds for å bli helt bra igjen, men vi velger å prøver oss på konservativ behandling, dvs bur-hvile og smertestillende/betennelsesdempende hvilket vi for så vidt allerede er i gang med siden tirsdagen.. Vi har bestemt oss for å gi henne 14 dager i første hånd. Hvis hun ikke blitt noe bedre innen den tid så får hun slippe. Så vi får bare krysse fingrene og håpe på det beste.

Lotta selv er ved godt mot. Hun logrer, sleiker, spiser og vil veldig gjerne ut å kjøre bil når vi er ute å lufter. Synes det er tull at hun må bruke ramp når hun (iflg seg selv) fint kan gå i trappen når vi skal ut å lufte. Hadde det vært opp til henne så hadde hun garantert sprunget etter dummy/ball allerede nå hvis jeg hadde kastet det til henne, men balansen er ikke helt der enda, og hun subber fortsatt høyre bak, så vi prøver å forholde oss rolig både inne og ute:-) Hun tørker tårer når jeg gråter hele tiden, og vasker mor si med stor omsorg. Når jeg igår kveld spurte hvis hun kunne love meg at hun ble bra igjen, så plukket hun opp bamsen sin og gav den til meg. Søteste, snilleste og mest omtenksomme Lottaen jeg vet om.. <3<3<3

lotta_skog_yvonnesbilde_2012koselotta1

Lotta slik jeg liker henne best. Glad å lykkelig med et smil rundt munnen i skogen eller kosete med mamma på fanget <3

 

Lotta apporterer måke :-)

Idag trente jeg sammen med Kristin og hennes vakre cockere 🙂 Hun har vært så heldig å få tak i måker å trene på og Lotta var enda mer heldig da hun fikk låne den på en vannapport, og det å apportere måke er ikke noen sak assa! Bare moro synes flinkeste Lotta 🙂

Her er 3 små filmer av apporteringen. Kristin filmet med snapchat og da kan de vist nok bare være 10 sek (jeg kan ikke snapchat assa..) men absolutt bedre en ingen film 🙂 Det var også skudd før måken havnet i vannet, men skytter/kaster klarte ikke å filme samtidig, og like så greit var no det for frøken Lotta var så heit at vi måtte gå litt før hun faktisk fikk springe å hente den 🙂 Vi trenger MYYYYYE mer trening med å sitte i ro når skuddet går og dummyen blir kastet, men vi trener på og plutselig en dag så sitter det 🙂

Mål nr 3 nådd – startet på jaktprøve! :-)

I helga har jeg og Lotta vært i Tromsø og gjennomført jaktprøve 🙂 Utrulig fornøyd med arrangementet – godt opplagte prøver og utrulig behagelig dommer Erling Skotner:-) Er også fornøyd med frøken Lottas prestasjoner – hun gikk faktisk til premiering begge dagene! Ganske så uventet siden hun ikke har lydigheten inne enda, men er kjempefornøyd både med henne og med meg selv. Jeg overlevde! 😀

Lørdagen så startet vi som nr 5. Lotta var veldig heit og hadde store problemer med å holde seg ved foten i forflyttningene, noe som gjorde at jeg hele tiden måtte minne henne på om plassen hennes. Både land og vannmarkeringene utførte hun ypperlig (enda hun hadde veldig vanskelig å snu seg mot siste landmarkeringa, når hun nettopp hatt en markering på vann..teite mamma som ikke skjønne at det er på vannet det skjer assa! :-P), og satt som en engel på ‘bomskuddet’ som gikk på første vannmarkeringa, før det ordentlige skuddet og dummyen kom. Feltsøket derimot hadde hun litt problemer med – var veldig mye spring men ikke så mye nese.. Hun gikk ut både dypt og bredt og plukket inn 2 dummyer før dommeren mente at han hadde sett nok. Totalt (tross manglende dressur og at feltsøket kunne ha vært bedre) så gikk hun til en 2 premie, og dommeren skrøt både av hennes fart, arbeidslyst og markeringsevne 🙂

2015-08-01 15.54.15-1

Her er kritikken fra lørdagen:
Søk: Vel anlagt søk, jobber i bredde og dybde men må ha en større forståelse for arbeidet.
Fart og utholdenhet: Ok
Nese: Nese bruks aktivt
Dirigerbarhet: Går til ønsket område
Markeringsevne: Gode oppfølginger på land og vann
Skuddreaksjon: Oppmerksom, noe lett
Almen oppførsel: Ok
Apporteringslyst: Spontan
Apportgrep : Gode grep og avleveringer
Svømmesett og arbeidsvilje i vann: Svømmer effektivt
Samarbeidsvilje: Ok – kan bedres
Sammenfattende kritikk: En hund med et godt potensiale. Dagens markarbeid er av høy klasse. Bedre jaktlig grunndressur og forståelse vil heve premiegrad.
Premie: 2

Søndagen hadde jeg i utgangspunktet tenkt å trekke meg siden vi ikke har lydigheten inne (hverken i fotgående + at hun er veldig lett i rompa og gjerne vil springe avgårde fortest mulig :-)), men ombestemte meg siden jeg trenger konkurransetreningen. Og er veldig glad for det, for søndagens arbeid var mye bedre, helt til siste (og avsluttende) vannmarkeringen da hun knallet. Men det var ventet (har ventet på det hele helgen.. det å knalle er en av de store utfordringene vi har..), så er ikke skuffet av den grunn 🙂 Jeg trudde jo da at vi sku få 0 pga det, men dommeren var veldig snill og gav oss en tredjepremie. I den muntlige oppsummeringen skrøt han veldig av Lotta (myyyye skryt, bland annet at hun er en arbeidsmaskin å jobber sånn at svetten spruter:-), og sa at hvis det ikke hadde vært for den knallinga så hadde hun legat an til en veldig god premiering. Nå spiller ikke premieringen så stor rolle for vår del – dette var jo bare vår ‘prøve på å se hva jaktprøve egentlig er’-helg, og vi viste jo at vi ikke hadde alt på plass 🙂 Så at hun fikk premiering i det hele tatt var i grunn en stor bonus 🙂

Land og vannmarkeringene (unntatt det at hun da knallet på siste vannapporten) var veldig bra. Feltsøket gikk langs vannet og det har vi jo aldri trent på. Når man i tillegg har en veldig vannglad (kanskje nærmere vanngal? :-)) hund, så sier det seg selv at hun da velger å gå ut i vannet å søke. Ikke gikk hun bare litt ut heller, uten hun gikk laaaangt ut (en elitehund verdig var kommentaren fra dommeren :-)), før hun omsider søkte seg tilbake mot land igjen 🙂 Hun fant 2 dummyer i sivet (ingen av de andre hundene fant dummyene i sivet), + en til, og etter 3 dummyer var hentet inn så ble vi brutt. Dommeren sa at han gjerne hadde sett at hun hadde søkt av landområdet bedre, men en overlykkelig Lotta holdt seg i vannet og ved vannkanten og dermed så ble det 3 av 5 dummyer inn 🙂

Her er kritikken fra søndagen:
Søk: Søker stort og bredt og er rimelig effektiv i sitt arbeide
Fart og utholdenhet: Ok
Nese: Brukes aktivt
Markeringsevne: Konsentrerte med gode oppfølgingen på land og vann
Skudd: Oppmerksom – urolig
Almen oppførsel: Generelt ok, men er for lett ved skuddløsning
Apporteringslyst: Spontan
Apportgrep: Gode grep og avleveringer
Svømmesett og arbeidsvilje i vann: Effektivt
Samarbeidsvilje: Ok – må bedres ved skuddløsning
Sammenfattende kritikk: En hund med stort viltfinnervilje som er rimelig effektiv i alt sitt arbeid. Lydighet og ro må bedres for at høyere premiering må oppnås.
Premie: 3

2015-08-02 09.19.56 2015-08-02 09.20.00
Litt vanskelig å se søndagens BK arbeid da publikum satt veldig langt unna, men i gjengjeld så fikk vi stå rett bak EK ekvipasjene når de jobbet, så da fikk man se alt fra første parkett 🙂

Jeg er kjempefornøyd med helgen og føler virkelig at vi (spesielt jeg) har lært masse 🙂 Er også glad for at når hun nå knallet, så gjorde hun det på den siste hvilket betydde at når hun kom i land og avlevert, så var prøven over og båndet ble satt på igjen. Ikke noe mer moro med jobbing da 🙂 Så sånn sett så ‘valgte’ hun rett markering å knalle på – kanskje hun faktisk lærte noe av det og 🙂

Tusen takk til Retrieverklubben avd Tromsø og Omegn for superbra gjennomført prøve! Det var en veldig trivelig prøve å debutere på, all honnør til de berørte og ikke minst dommeren 🙂 Lotta fortjener selvfølgelig også en ekstra suss og klem (kjøttboller og griseøre har hun allerede fått :-)), og det gjør i grunn også Per-Eirik som fungerte som ypperlig moralsk støtte og privatsjåffør 🙂 Tusen takk kjære <3

Labbetusstur nr 4 – Strømsørstien :-)

På tirsdag så går vi Labbetusstur nr 4 og vi går da Strømsørstien 🙂 Planen er at vi går hele veien hvilket betyr at vi må parkere noen bilder nede ved Solbu og noen oppe ved Strømsør. Så starter vi turen oppe ved Strømsør fjellgård og går ned til Solbu igjen 🙂

Si gjerne ifra hvis du blir med, slik at vi får fordelt oss mellom bilene 🙂

Adkomst vei: Kjør ca. 23 km retning Altevatn. To alternativer for tur: Alternativ 1: Parkering i Strømslia ca. 100 meter etter skilt merket Solbu. Merket sti 7 km retning Strømsør fjellgård. Alternativ 2: Parkering ved bom og skilt merket Strømsør 5 km etter Solbu. Følg veien til gården og gå stien motsatt vei ca. 3 km.

Tidsbruk: Stien mellom Strømsør fjellgård og Solbu er total 8 km. 2,5-3 timer.

tihumpen060913_alle utsikt_tihumpen

Alle er velkommen å bli med, både med og uten hund 🙂

Besøk av Beate, Ronja og Pia:-)

I mandags fikk vi besøk av Beate, Pia og Ronja 🙂 De stoppet innom et par dager før de kjørte videre sørøver onsdagsmorran. Koselig det 🙂 Vi fikk både trent jakt, spor og gått tur, og heldig med været var vi og! 🙂

jakttrening4_ronja_300615 jakttrening3_ronja_300615 jakttrening2_pia_300615 jakttrening1_300615

Noen bilder fra jakttreningen på tirsdagen 🙂 Glemte jo helt å ta bilder, så var ikke så mye å velge blandt, men noen ble det no likevel 🙂 Her av Ronja (brun) og Pia (svart) og Stine og Neela som står på linjen å venter:-) 1 august debuterer Lotta på jaktprøve i Tromsø. Vi har fortsatt mye igjenn å trene på, men målet er å delta og det skal vi – uansett hvor langt vi har kommet treningsmessig 🙂 Beate vurderer også å melde på og ta det på turen opp igjen. Hadde vært veldig hyggelig det 🙂 Ronja har en 3:e premie i jakt fra før, hadde vært veldig morsomt å se henne på en konkurranse 🙂

bading_ronja_300615 bading_ronja_lotta1_300615bading_ronja_lotta2_300615 bading_beate_pia_300615

Vi avsluttet jakttreningen med å spise lunsj ved vannet slik at hundene fikk badet litt 🙂 Veldig deilig 🙂

ronja_lotta_sjupynten_300615 sjupynten_300615

På kvelden var det dags for Labbetusstur til Sjupynten i fantastisk vær! Utrulig deilig 🙂 Det var bare jeg, Lotta og Ronja + Else og Frida som tok turen. Beate var igjen hjemme og la blodspor til Lotta som vi så gikk onsdagsmorran 🙂 Eller gikk og gikk.. Lotta sporet vel kanskje bitvis noelunde bra, men i stort sett så var det veldig dårlig. På et slags vis så fant hun likevel igjen skanken, men vi vet definitivt at spor som går ved vann er veldig vanskelig synes Lotta! Når man er ved vann så vil man faktisk bade, ikke spore sier Lotta! 🙂 Uansett så er det veldig greit å få gå et fullt spor, umerket og lagt av ‘ukjent’ person, og resultatet viser jo da definitivt at vi må trene mye mer fremover 😛
 

Ronja på Workingtest!

Idag har Dogdiggers Be My Somebody ‘Ronja’ deltatt på offisiell workingtest i Lakselv 🙂 Flinke Ronja og Beate fikk 66p av maksimalt 100p, med følgende poeng på de ulike postene: Post 1= 19p. Post 2 = 0p. Post 3= 20p. Post 4= 14p. Post 5=13p.

Her er Beates egen kommentar fra prøven:
Ronja fikk 66 poeng av 100, men med en smultring blir det ikke godkjent. Vi e storfornøyd likevel med resultatet for vi har jo ikke trent på et år. Hun jobba veldig godt og brukte vinden knallbra. Det var vannarbeidet ho knalla på så det må vi holde fokus på i sommer samtidig som både hund og eier må trimmes!

Vi gratulerer så masse med en kjempeflott innsats, 66p av 100 mulige og med 0p på en av postene er ikke dårlig assa!! 🙂 Veldig artig at Ronja får lov til å prøve seg på workingtest (har en 3 pr i Begynnerklasse i jakt fra før) og att på til gjør det så bra! 🙂 Vi krysser fingrene for at det går like bra neste gang, og at Ronja da klarer å beherske seg også ved vannet 🙂

Jaktkurs Canis 2011 083ronja_2013
Ps. Hadde ikke noe bilde fra dagen idag så ble et gammelt bilde av Beate og Ronja når vi var på jaktkurs med Helen Philips, + et litt nyere bilde av Ronja som jeg stjal fra facebooksiden til Beate 😛

Endringer i planen – Labbetusstur 3 til Sjupynten!

Da det viser seg at turen til Skardvannet ikke er åpnet enda (for mye snø), så blir det en liten endring i planen angående neste labbetusstur 🙂 På tirsdag 30 juni kl 18:00 går vi istedet til Sjupynten

Vi går fra vannbassenget, regner med å bruke ca 2 tim. Det kan være vått/gjørmete, så gode sko er en fordel 🙂
Alle som har lyst til å bli med er hjertelig velkommen! 🙂

sjupynten by day sjupynten_150813

Labbetusstur nr 3 – Skardvannet!

tirsdag 30 juni kl 18:00 så går vi Labbetusstur nr 3 og da går turen til Skardvannet 🙂

Turen er å regne som middels krevende (er 596 meter over havet) og vi regner med å bruke ca 2,5 tim tur/retur. Været er meldt overskyet med litt sol, men husk gode sko da det fortsatt er vått i marka 🙂 Vann og noe å spise er bestandig greit å ha med! 🙂

Beskrivelse av turen: Stien starter flatt fra E6 til lifoten hvorfra den er jevnt noenlunde bratt helt til skogbandet hvor det flater ut litt, men fortsatt er det jevn stigning helt opp til Skardvatnet. Ovenfor skogbandet er stien til dels utydelig. Like innefor Elverumhytta går den helt ned til elvekanten. Litt tydeligere sti opp mot vatnet. Posten står på venstre side av stien ca 50 meter sør-øst for vannet. Går du videre rundt vannet ser du ned i Skoelvdalen og til Kampenhytta. Vil du gå rundt Tverrfjellet og Stor-Ala bør du holde langs sti som går ovenfor skogen rundt Tverrfjellet. Hold ovenfor skogen til du er godt på baksida av Tverrfjellet før du så går ned i Grønlidalen. Da kan du følge Reistadløptraseen til du kommer på merkinga til Storalen og Orta. Vår, sommer og høst kan man ofte treffe på rein og sau i dette fjellområdet.

Her er noen bilder fra Skardvannet når vi gikk der i fjor høst 🙂
Skardvannet2014_4 Skardvannet2014_3 Skardvannet2014_2 Skardvannet2014_1

Alle som har lyst å være med, både med og uten hund, er hjertelig velkommen! 🙂

Fanny – 10 uker etter MMP operasjon

Idag er det 10 uker siden Fanny ble operert for Korsbåndskaden sin, og det blir bedre! 🙂 Ved 6-7 uker så følte jeg at vi hadde et tilbakeslag, men etter mindre/kortere turer og mere ro + smertestillende i en uke, så føler jeg at hun nå er mye bedre igjen. Hun er mye mere glad og lykkelig, smiler mer og halter mindre. Hun kan fortsatt halte litt, og av og til ‘hopper’ hun til med bakfoten hvis hun kommer opp i trav (noe hun enda ikke skal, men som selvfølgelig skjer av og til i noen få skritt), men i stort sett så går hun nå relativt bra. Idag tar jeg henne av Rimadyl igjen for å se hvis hun blir verre, eller hvis hun fortsatt holder seg pigg å glad. Hun ligger fortsatt i bur om natten, men siden vi nå går på ferie så er planen at hun skal få lov til å slutte å ligge i bur på dagtid når vi er borte. Det blir hun nok glad for, enda hun ofte går å legger seg helt frivillig i buret også når vi er hjemme 🙂 Hun har jo både tjukk madrass og teppe der, så trur i grunn ikke at hun synes at det er alt for ille 😛

Vi har enda ikke fått noe mer enn ‘midlertidlig’ svar fra Rune angående røntgenbilder og plan videre. Han er på ferie, og sku se på det så snart han var tilbake, men det eneste han kunne si var at alt låg der det sku ligge på de nye røntgenbildene og det er jo positivt. Han sku også sammenligne de mot de gamle når han var tilbake fra ferien, men vi krysser fingrene og håper på at alt er slik som det skal og at ‘tiden vil lege alle sår’ 🙂 Tar nok litt lengre tid for en gammel dame, enn for en ung jente. Og tross at Fanny fortsatt er ung til sinns, så har hun jo noen år på nakken og må nok regnes som en middelaldret dame med sine 9 år 🙂

Når vi snakker om lykkelig, så fikk Fanny lov til å bade i Abborrvannet her i helgen. Og snakk om lykkelig dame! 🙂 Hele hun smilte fra øre til øre, hun svømte å koset seg og rullet og koset seg enda litt til <3 Hun fikk bare 15 min ved vannkanten, men det var utrulig deilig å se henne så overlykkelig. Vet ikke helt hvem som smilte mest - jeg eller Fanny! 🙂 Å svømme er jo godt for muskulatur og ledd, og ikke minst godt for sjela spør du Fanny! 🙂 fanny_bade1 fanny_bade2

fanny_bade3 fanny_bade5

Ps. Ja, vet at hun ikke skal være løs enda (dessuten så er det jo båndtvang nå), men turte ikke å ha på henne båndet når hun svømte – og hun hadde jo så lyst å svømme! Men var ikke noe leking og springing på land, og båndet ble tatt på så snart hun var ferdig med å tørke seg, så trur det gikk bra læll 🙂 Fanny var ihvertfall storfornøyd, og det er godt for et mammahjerte det! 🙂

St.hans feiring med tur til Rubbsnytten :-)

Igår på selveste st.hans så gikk vi årets andre Labbetusstur, denne gangen til Rubbsnytten 🙂 Vi brukte totalt 2 t og 46 min på turen, inkludert noen småstopper på tur opp og en liten pause på toppen. Fin tur 🙂 Svettet og pæste, men både opp og ned kom vi 🙂 Takk for turen folkens! 🙂

230615 Rubbsnytten6 230615 Rubbsnytten5 230615 Rubbsnytten4 230615 Rubbsnytten3 230615 Rubbsnytten2 230615 Rubbsnytten1

Til uka går vi Labbetusstur nr 3 og da går vi til Skardvannet🙂