SunnyPet tøybur 250,- stødig og fint tøybur (men har for mange tøybur og hundestæsj :-)) Kjekt å ha når man skal på kurs og utstillinger. Ca Str er høyde 45, 60 langt og 45 bredt
Trimmebord til salgs for 600,-, omtrent utbrukt ettersom at vi har to til. Veldig lett og er et bord som er særdeles lett å ta med seg. Egner seg til raser hakket mindre enn Cairn Terrierer. (Mine står fint på bordet, men når jeg napper så liker jeg et litt større bord) Tror det er det samme bordet som dette
Vårens sporkurs har vi måtte fjernet fra planen vår, det er nemlig oppussingsplaner både på Nerjordet og i Bekkfaret og gamle damer må kjenne sine begrensinger 🙂 Vi rekker ikke alt, særskilt ikke når man har full trykk også på jobb. Litt synd er det, fordi det er alltid så artig å se hvor stor glede hundene har av å gå spor. Vi får bare sørge for å få oppussing ferdig i full fart å ta med våre egne hunder ut å gå, etter noen slaraffendager så er de sikkert velmotiverte for alt 🙂
I helgen har jeg vært hos Nordreisa Hundeklubb og holdt introkurs i rallylydighet 🙂 Har storkoset meg med flinke førere og flotte hunder! Tusen takk til Hilde for at jeg fikk bo hos deg – mye koseligere å bo privat enn å bo på hotell! 🙂 Her kommer noen bilder fra helgen. Bildene er tatt av Christine Trondal som også deltok med sin flotte springertispe Stella 🙂
Må si at jeg ble skikkelig inspirert av den flinke gjengen, så tenker det blir litt rallytrening også på oss fremover 🙂 Kanskje jeg klarer å lure Maja til å starte i klasse 1 i løpet av sommeren/høsten med Lotta, eller kanskje jeg rett og slett må børste støv av ho gamlemor? 🙂 Vi får se hva tiden bringer, men moro med rally – ja det er det! 🙂
Etter to særdeles slappe dager så våknet jeg i dag til at «Milde Moses» her må et skippertak til! Ble imidlertid sittende i stolen og tenkte snart starter jeg, snart! Til all hell så ringte herlige Heidi (Cairn/Beardiseier) og sa vi skulle prate skit og vaske. En riktig genial ide og som sagt så gjort. Det ble vasking og skravling for alle penga og fikk jammen en urmasse unna:-) Så får jeg melding om tur og trening fra Yvonne – nok en Cairn/Beardis eier 🙂 Ettersom man vil også det så var det bare øke tempoet på prosjekt «Milde Moses» for å rekke å gjøre det man aller helst vil gjøre på en fridag. Her bilder fra den fantastisk flotte dagen, fotograf er naturligvis Yvonne Andreassen, sjekk gjerne bloggen hennes her
Skravler med Emma om å dra på Ikea og da kom jeg på at det er noen Cairn oppdrettere som anbefaler denne lille boksen fra Ikea som valpekasse – rimeligere kan det vel ikke bli? (uten lokket naturligvis :-)) Se bare her
Cairn Terrier klubben har etterlyst «workingdog» bilder av Thea og måtte til min store skam innse at jeg hadde lite av henne i aksjon. Snille Yvonne hadde naturligvis noen men det er bare innse at det er Maja som har vært den store fotomodellen når gjelder LP bilder (takk Yvonne for alle de fantastiske bildene og minnene som du har sørget for:-) I helga var Harald så snill å ta et par bilder, synes det ene ble veldig fint av lille tjukkeberta vår 🙂
Når vi nå er inne på arbeidshunder så må det sies at Pernille og Maja er noen supre trekkhunder, mens at Thea i år ikke helt har sett poenget med å jobbet så har der framme 🙂
Her er Maja og Pernille etter skitur, det er så trivelig å se de to leke sammen. To helt ulike, både i form, farve, alder, type som elsker å leke sammen 🙂
Om Maja og Pernille kunne bestemme så hadde vi nok bodd i hytta på Altevatn, de mollkoser seg der oppe. De kan være ute å leke sammen i lange stunder. Thea synes derimot at det beste med hytta er å få komme inn å ligge foran ovnen og kose seg 🙂 I år har hun også funnet ut at det går helt fint å hoppe opp i gyngestolen 🙂 Her er Thea når hun skulle være ute litt lengre 🙂
I år var det så mye snø at fra den ene siden kunne man gå opp på sjåtaket, hvilket både Maja og Pernille gjorde. Men det var kun Pernille som hoppet ned på «feil» siden. Den lille rotta hadde med seg ballen sin og forsøkte å legge den i fra seg på mønet – hvilket gjorde at den rullet ned og da må man bare hoppe etter naturligvis (MILDE MOSES DEN HUNDEN) 🙂 Her er Maja på taket, hun hadde heldigvis vett til å gå ned samme veien som hun kom opp 🙂
Ellen og Terje hadde kjøpt seg «Haik» som heter Måsen 🙂 Det er en slik en fin skuterslede som man kan sitte varmt og godt i. Med et hundebur med og med pose for å legge over så var det en fin plass å kunne plassere hundene om man vil ta en kopp kaffe og litt kake på turen. Riktig genialt ettersom det er jo ikke alltid at man kan la de springe løse hele tiden 🙂
Ellers hadde vi ofte besøk av Hero, tror det nærmer seg løpetid for han hadde veldig lyst til å være sammen med jentene hele tiden 🙂 Det rare var at Thea la bort halen for han et par ganger, har ikke sett noe spor etter løpetid annet enn at hun har vært litt stille og rolig i den siste tiden. Hero mente i alle fall at det var god grunn til å ha et ekstra godt øye til hytta vår i år 🙂 Så noe er i gjære 🙂
Pernille klarte forøvrig å skremme vettet av oss en dag da vi hadde satt på henne et lite bånd fordi det skulle være lett å få tak i henne når vi skulle ut på tur. Hun klarer nemlig å sette seg fast under hytta og det var ikke noen sjanse for at vi klarte å komme oss under hytta der hun satte seg fast. Jeg var klar for å begynne å hakke opp golvet innenfra så redd ble jeg. Heldigvis så fant Harald ut at vi kunne grave oss fram under altanene og sende vår store HELT Adrian inn under der. Han klarte å nå henne og hekte henne ut av båndet. Bra man har tynne modige tantebarn når man har vilte glade terrierjenter som finner på en masse rare ting 🙂 Blir aldri å ha bånd på ho der mer på hytta 🙂
Her er hun med båndet sitt, rampungen min 🙂
Er stille fra denne fronten for tiden da vi alle nyter påskeferien 🙂 Tone og co er på hytta på Altevann, og rapporter derifra sier at Pernille trener agilty over hustaket (mønet), Maja koser seg med å skremme skigåere mens Thea liker best å sitte på fanget inntullet i pledd når de er ute. Vinhøna har forresten også formert seg – 2 nye vinegg er lagt hvilket jeg tipper gjør påska komplett! 😀
Her i gården tar vi livet med ro. Jeg bruker tiden til å få unna litt scrapping, litt småpjusk med trening (vi har endelig begynt på neseprøven og etter 2 runder så må jeg si at det virker lovende :-)), samt turer både på føtene og med spark. Fanny trekker som bare det, men Lotta springer pent ved siden. Og det er ikke det at hun ikke kan trekke, for går jeg uten spark og med sele og trekklina så jobber hun som bare det! Er bare det at når den sparken også henger etter, ja da finner Lottisplottis ut at det er lurest å ikke gå ifra min side.. 🙂 Sku egentlig ta bilde idag fra sparketuren, men glemte det som vanlig.. Men her er i hvertfall et bilde av de nye madrassene som jeg har laget til hundeburene i bilen. Litt juleaktig, men det får være 🙂 Trekket er voksduk så er spent hvor godt det tåler ‘hundeslitasje’, men den som lever får se! 🙂
Ha en fortsatt GOD PÅSKE allesammen!! 🙂
I helgen så har jeg gjort noe jeg ikke gjort før, jeg har nemmelig vært på linedancekurs! 🙂 Instruktør var dyktige Julie Rakkestad fra Tromsø, og vi var en gjeng på 10 pers som deltok. Det har vært en fantastisk helg – masse moro og latter, og både hode og kropp har jammen fått bryne seg! Vi har lært 7 ulike linedancer – i teorien ihvertfall. Den ene plages jeg så mye med at den vet jeg ikke helt hvis jeg vil si at jeg kan enda.. 🙂 Men du skal ikke se bort ifra at jeg kan den i morra – jeg hadde nemmelig en igår og som jeg aldri trudde jeg sku klare å lære meg, og når vi danset den første gangen i morges så husket kroppen min mye mer enn hva jeg selv trudde og den gikk mye bedre enn igår. Kanskje ikke 100% rett hele sangen igjennom, men 80% regeln gjelder sikkert også i linedance så som i hundetrening tenker jeg:-) Moralen i historien: Det hjelper å sove på saken noen ganger! 🙂
Nå er jo dette bloggen til Dogdiggers, så hva vil jeg da egentlig med dette innlegget? Jo, ikke bare har jeg lært noe nytt i helgen – linedance – men jeg har også fått reflektert mye over læring. Vi begynte hver ny dans med å lære dansestegene momentvis. Når vi lært oss det første trinnet, så fikk vi lære det neste. Disse ble så kjedet sammen slik at vi hadde en kort kjede med to dansetrinn. Så kom de neste dansetrinnene, først alene for å så kjedes sammen med de momentene som var før de igjen og vips så hadde vi en ny kort kjede av dansetrinn. Hver minikjede bestod sjeldent av mer enn 2-4 ulike dansesteg, og instruktøren var veldig flink til å gå tilbake å trene kun et moment hvis hun såg at kjeden ikke holdt. Disse minikjedene ble så etterhvert kjedet sammen til lengre og lengre kjeder, hele tiden forlengskjeding, helt til man hadde alle steg i dansen. Når man bruker forlengskjeding i en slik setting, så betyr det at man blir veldig trygg på de første stegene – disse har vi jo repetert veldig mange ganger! Men jo lengre ut i kjeden, jo mer vanskelig blir det. Dette fordi at man ikke har repetert disse like godt, og det blir rett og slett vanskeligere å huske hva man skal gjøre. Det blir flere og flere trinn å huske på, og når de som man kan dårligst kommer sist så kreves det mye konsentrasjon for å huske også disse. Det fungerer absolutt, men fan av baklengskjeding som jeg er, så kan jeg ikke la være å tenke at det hadde vært så veldig mye enklere å ha det vanskelige først, for å så komme over til det kjente og kjære.. 🙂
Andre refleksjoner jeg har gjort – etter å selv fått opplevd det ‘på kroppen’ etter helgens strapatser – er dette med forstyrrelser. Det er ganske fantastisk hvor berørt man er av en sånn enkel ting som å bytte plass i rekken, når man skal danse første gangen mot en ny vegg, eller når man plutselig har en rekke å danse emot istedet for å danse bak.. Tross at stegen er helt de samme, så kjente vi nok alle sammen hvor vanskelig det plutselig blir når settingen blir endret. Dette ser vi jo hele tiden i hundetreningen, hunder som kan en ting hjemme kan fort bli usikker og ikke vite hva den skal gjøre i en annet miljø, men jeg må innrømme at jeg synes at det var både godt og lærerikt å få kjenne litt på det selv 🙂 Ikke minst så merker man også i slike situasjoner at dette med flyt er en stor fordel. Hvis du i utgangspunktet kan det du skal gjøre, så takler man forstyrrelser på en helt annen måte enn hvis man er usikker på det man skal gjøre. Vi fikk feks lære oss en enkel dans hvor vi først danset på to rader, begge frontet samme vegg. Når vi hadde danset den slik noen runder så byttet vi, og istedet for å danse på to rader etter hverandre, så danset vi nå mot hverandre. Det betyr at når ‘motpartneren’ din går mot høyre så forsvinner den faktisk til (din) venstre.. Hvis man her er usikker på hva man skal gjøre så blir man gjerne med til venstre istedet for å ta dine steg til høyre du med. Har du flyt i dansetrinnene – mao ikke trenger å tenke så mye over hva du gjør uten bare gjør det – så gjør man rett uansett. Flyt i øvelser er et must, og jo mere forstyrrelser man har jo større nytte av det har man!
Jeg er også en stor fan av å trene bredt i hundetrening. Det kan hende det tar litt lengre å komme dit man skal av og til (hvis man feks har et championat som mål), men at hundene generelt lærer fortere når de er vant til å trene ulike ting, det merker jeg tydelig. Det samme såg vi veldig tydelig nå på kurset. Det var flere dansere som danset ulike stiler (både salsa, swing, westcoast og gud vet hva), og disse lærte seg veldig fort de nye dansetrinnene. Nettopp fordi de er vant til å lære nye trinn, men også fordi at de dro paralleller mellom de ulike dansene. Andre stakkere, slik som meg, som kun vært danseløve på dansegolvet på en eller annen fest men aldri med gitte trinn og rutiner, slet nok litt mer å lære seg enkelte av trinnene. Men også gamle hunder kan lære seg å sitte, det tar bare litt lengre tid i enkelte tilfeller! 🙂 Jeg har ihvertfall storkost meg i helgen. Helt utslitt både mentalt og fysisk, men lykkelig over å få lært noe jeg ikke kan – nemmelig linedance! 😀 Yiiiiha!!!!
Dette er for øvrig en av dansene som vi lærte. Det er ikke vi på filmen (Gøril filmet oss slik at vi sku huske dansetrinnene til senere, men den filmen har ikke jeg), men en veldig moro dans så dere får se den likevel 🙂 Tenker jeg skal lære dere den på neste Dogdiggersfest – gled dere! 🙂
Litt stæsj fra Crufts må vi ha med, særskilt når vinneren av Heelwork To Music er en Bearded Collie 😀 Se vinner-rutinen med Heather Smith og Maddi nedenfor her 🙂 Det var en Bearded collie til med, artig nummer den med. Skulle også være en Cairn med i Freestyle eller Heelwork, men har ikke funnet noen filmsnutt av de.
For de som har lyst til å se gruppefinalene så kan man se Terrier gruppa her, Cairn gutten er i fra Danmark
Her er fra gruppe 1
Her er snutten fra gruppefinalene for «Gundogs», viste ikke at man kalte gruppe 8 for det før no 🙂