Sesongsstart rally!

Etter litt surring så har vi endelig fått kommet oss en liten runde i rally-ringen. Drømmen var at Hilde og jeg skulle få med oss 3 dagers i Tromsø men endte med at vi meldte på bare i dag. Det var bra for Luka fikk løpetid. Ikke helt det samme å dra uten Hilde & co men det var veldig trivelig og lærerikt å ta en tur til byen. Så koselig å se igjen mange av de hundegale igjen 🙂

Ettersom Ollie kun mangler ett napp for elite så måtte vi ta den nye tilgjengelighets-testen. Det var en enkel og fin liten test. Trodde kanskje hun måtte sitte helt i ro ala i LP men man kan faktisk velge å slippe de fram også. Veldig greit synes jeg selv om jeg valgte å ha henne i utgangsstilling ettersom det var det vi hadde øvd litt på.

Selve løpet vårt var veldig poeng-fattig, 108/200 – kan ikke huske å ha fått så få poeng før 😎 Men med nytt regelverk så gjør jeg alt for mange førerfeil og i tillegg Ollie som ikke har lyst til å ligge i søla da raser det ut kronasjer😂 Det er ikke annet å gjøre enn å lese regelverket og starte å få kåll på fotan og ligginga – eller gå på godværsdagan 😉

Ollie er også berørt så må få sørget for å få trent mer i ulike miljø så det ikke blir så vanskelig for henne. Vet ikke om det er fordi banen starter med at hun må sitte igjen alene – eller om det er noe lukter som hun funderer på. Ellers så synes jeg det er fint å se halen og attituden hennes, går som en liten blidflis hele veien. Stødig «bli» har hun også, jeg må bare ikke kalle henne inn før jeg har passert kjegelen skikkelig. Her er filmen, snille Charlotte som filmet oss

Dagens tips er å forminske tilgjengelighets-test beviset slik at det går inn i vaksinebok futuralet (takk til Harald😘)

Agria – Hundepromenade

I dag har vi vært med å gått hundepromenade i regi av Agria. Til tross for litt kjedelig vær ble det en veldig trivelig seanse. Well done Agria som iverksetter et slikt tiltak, veldig ryddig og flott opplegg.

I år går pengene til Norske redningshunder – perfekt kandidat, og kunne mer en gjerne gått flere runder og dager for de.

Vi gikk selvfølgelig sammen med klubben i vårt hjerte, Bardu Hund. Her er noen bilder fra dagen

Kifani

Det ble ikke noe bursdagsfeiring på Ollie i år når ting var som det var. Men hun har fått bursdagsgaven sin for noen uker sider. Vet ikke helt hvor imponert hun er over gaven men jeg synes de nye halsbåndene fra Kifani er kjempefine – og i tillegg er de godkjent for bruk i Rally ringen. Anbefales!

Elskede Hector

Vår prins og gentleman Hector finnes ikke mer og sorgen er tung å bære. Gry har mistet «mannen i sitt liv» – den lille karen som har fulgt henne i ett og alt. Alltid så snill og grei, alltid lyst til å være med å trene og leke – så kjærlig og nydelig. Hector ble diagnosert med kreft i munnen og det utviklet seg så altfor fort. Takk for alle fine minner lille venn, vår stolthet og glede

Processed with Snapseed.

Fredrikke 6 mnd

Nå er Fredrikke rukket å bli et halvt år. Hun vokser seg til og ting begynner å snuske seg til. Nå kan vi gå tur uten at hun antaster Ollie kontinuerlig – det er rett og slett en fryd å gå tur igjen 🙂 Nå har vi også funnet noen områder der hun kan få springe løs og kose seg. Det skal bli så deilig når vi får tilbake skogen slik at det blir enda mer en det. Hun er veldig flink å komme på innkalling uten forstyrrelser – men er rimelig sikker på at møter vi folk så vil hun stikke fram til de å hilse.

Hun er også blitt kjempeflink til å komme inn i stedet for å antaste stakkars Ollie. Tror hun har skjønt greia og får meg til å bli glepphendt med snopet. Ser hun tar springfart mot Ollie og titter mot meg for at jeg skal rope slik at de begge får snop. Ollie har i alle fall skjønt det for hun står i sidesynet og logrer mens hun venter på å få sin del. Det har nok dryppet veldig mye på «klokkarn» for hun er blitt enda rundere i formen til tross for at jeg måler opp mindre mat enn normalt 🙂

I dag har hun vært til veterinær Karoline å fått trukket tre tenner, det sto dobbelt og satt helt fast så vi måtte få litt hjelp. Hadde virkelig ikke lyst til å måtte dope henne ned når hun er så ung men så måtte det bare bli

I trening hjemme så er hun superflink og smart. Veldig gøyal å både trene og leke med. Sammen men andre så har jeg ikke helt kåll på henne enda. Kan være super-engasjert og fokusert og vips så finner hun på andre ting. Elsker at hun er så kjapp i vendingene men klarer jo ikke alltid å henge med sjøl 🙂

Hjemme går det også bedre, nå klarer hun la Ollie være litt i fred, men vi må fremdeles skjerme Ollie. Fredrikke har utømmelig energi og stopper ikke selv om Ollie forsøker å si «stopp din lille drittunge» 🙂

Hun har fått være med på sin første scooter tur, ikke noe problem det. Torde ikke å la henne være løs ute når vi var inne/i ro ved hytta for hun finner på så mye rart. Livredd for at hun skulle sette seg fast under hytta. Men på tur var det supre forhold for ramete valp 🙂 Hun fikk også være med på sin første skitur, bet i skituppene i starten – men så gikk det seg fint til. Opplever at hun tar det meste på strak labb, miljøsterk og fin liten valp.

Slik ser hun ut i kroppen, synes hun har anelse karperygg akkurat nå men håper at det kommer seg når hun bare får vokse seg til. Uansett hvordan hun vokser seg til så er hun fineste lille valpen vår. Faren hennes vant på Crufts i år, veldig gøy selv om det nok ikke har så mye å si for Stelken Fredrikke Gundersen 🙂

Av leker liker hun best å bite i meg eller alt annet enn de ørti lekene hun har fått. Hun er tidvis veldig flink å komme levere tilbake leke når vi jobber med det. Hun har også fin drakamp lek når vi leker hjemme, men dog ikke like bra når det er mye forstyrrelser. Når hun plukker opp ting etter veiene så er hun veldig flink til å bytte det bort med tørr forkule, takk og lov for hun finner alt. Veldig redd for at hun skal få i seg noe som ikke er bra, vi har jo blitt så helsikkes glad i denne lille rakkarungen 🙂

Ronja <3

Dogdiggers Be My Somebody ‘Ronja’

Ikveld så fikk jeg den triste beskjeden at Ronja måtte få slippe, og nå springer glad og lykkelig omkring på andre siden av regnbuen. 12 år og 10 mnd rakk hun og bli, hvilket er en god alder, men likevel alt så for kort <3

Ronja hadde i en periode slitt med lav blodprosent samt B-vitamin mangel + gått på smertestillende (sprøyte). De siste dagene begynte bakbeina å svikte, og hun hadde tydelig vondt tross smertestillende, og dermed så var det dags å få la henne slippe.  

Mine tanker går til Beate som mistet sin kjære Ronja, og til de gjenlevende 4 i B-kullen; Bosse, Dennis, Milla og Lotta. Hver dag er en gave, og jeg vet at jeg kommer til å holde ekstra hardt rundt Lotta i natt <3

Hvil i fred vakreste Ronja <3

Beste valpen:-)

Fredrikke er nå 4 mnd og det er mye moro som skjer i heimen og ute på tur. Feks er hun utrolig glad i ved så det ser tidvis ut som en snekkerverksted i stua.

Ps ørene er nappet igjen så de er ikke riktig så store som på bildet 🙂

Valpebitingen går langt bedre, har kun hatt et plaster denne uka! 🙂 Nå kan vi leke uten at hun setter piraytenner i hender så nå er det mindre hyl og skrik fra min side 🙂 Ser også at hjørnetenner nede er på tur opp på innsiden så her må vi følge godt med. Håper valpetennene kan komme ut av seg selv, ikke noe gøy å måtte dope en valp.

Hun har også blitt langt bedre på tur med Ollie og andre hunder. Nå er det slik at vi innimellom kan gå noen minutter uten at hun hopper på Ollie. Da ser vi nesten ut som helt normale folk. Men det er et stykke igjen her, hvis Ollie stopper opp så kan hun ta springfart å hoppe rett i ansiktet på henne eller hvis hun bare rister seg litt. Ollie på sin side har vært helt fantastisk tålmodig, det kan jo ikke være så artig å bli angrepet hele tiden.

Men hun er i grunn en veldig artig og enkel valp å ha med å gjøre. Hun har en «livet er hærlig» attityd og og det som til tider føles som en utømmelig kilde av energi. Alt av folk elsker hun så vi har øvd litt på «sladring» for vi kan jo nesten ikke kaste oss etter alle vi møter etter veien – ei heller forfølge de som går foran oss. Synes hun har tatt det veldig fort og det går i grunn veldig bra nå. Ja i alle fall om de folkene vi møter ikke smiler eller snakker til henne 🙂

Når vi trener hjemme så opplever jeg henne som veldig snartenkt – på godt og vondt 🙂 Og stort sett med fin fokus og engasjement. De siste gangene vi har trent i lokalene så har hun nok ramlet litt ut og inn av fokus – men kanskje ikke så rart når det er så mye som skjer. Skal bli flinkere til å legge lista lavere så vi øker prosentandelen med full fokus.

Lese bøker rekker jeg ikke i disse dager, men det får gå 🙂