Det ble ikke noe bursdagsfeiring på Ollie i år når ting var som det var. Men hun har fått bursdagsgaven sin for noen uker sider. Vet ikke helt hvor imponert hun er over gaven men jeg synes de nye halsbåndene fra Kifani er kjempefine – og i tillegg er de godkjent for bruk i Rally ringen. Anbefales!
Vår prins og gentleman Hector finnes ikke mer og sorgen er tung å bære. Gry har mistet «mannen i sitt liv» – den lille karen som har fulgt henne i ett og alt. Alltid så snill og grei, alltid lyst til å være med å trene og leke – så kjærlig og nydelig. Hector ble diagnosert med kreft i munnen og det utviklet seg så altfor fort. Takk for alle fine minner lille venn, vår stolthet og glede
Nå er Fredrikke rukket å bli et halvt år. Hun vokser seg til og ting begynner å snuske seg til. Nå kan vi gå tur uten at hun antaster Ollie kontinuerlig – det er rett og slett en fryd å gå tur igjen 🙂 Nå har vi også funnet noen områder der hun kan få springe løs og kose seg. Det skal bli så deilig når vi får tilbake skogen slik at det blir enda mer en det. Hun er veldig flink å komme på innkalling uten forstyrrelser – men er rimelig sikker på at møter vi folk så vil hun stikke fram til de å hilse.
Hun er også blitt kjempeflink til å komme inn i stedet for å antaste stakkars Ollie. Tror hun har skjønt greia og får meg til å bli glepphendt med snopet. Ser hun tar springfart mot Ollie og titter mot meg for at jeg skal rope slik at de begge får snop. Ollie har i alle fall skjønt det for hun står i sidesynet og logrer mens hun venter på å få sin del. Det har nok dryppet veldig mye på «klokkarn» for hun er blitt enda rundere i formen til tross for at jeg måler opp mindre mat enn normalt 🙂
I dag har hun vært til veterinær Karoline å fått trukket tre tenner, det sto dobbelt og satt helt fast så vi måtte få litt hjelp. Hadde virkelig ikke lyst til å måtte dope henne ned når hun er så ung men så måtte det bare bli
I trening hjemme så er hun superflink og smart. Veldig gøyal å både trene og leke med. Sammen men andre så har jeg ikke helt kåll på henne enda. Kan være super-engasjert og fokusert og vips så finner hun på andre ting. Elsker at hun er så kjapp i vendingene men klarer jo ikke alltid å henge med sjøl 🙂
Hjemme går det også bedre, nå klarer hun la Ollie være litt i fred, men vi må fremdeles skjerme Ollie. Fredrikke har utømmelig energi og stopper ikke selv om Ollie forsøker å si «stopp din lille drittunge» 🙂
Hun har fått være med på sin første scooter tur, ikke noe problem det. Torde ikke å la henne være løs ute når vi var inne/i ro ved hytta for hun finner på så mye rart. Livredd for at hun skulle sette seg fast under hytta. Men på tur var det supre forhold for ramete valp 🙂 Hun fikk også være med på sin første skitur, bet i skituppene i starten – men så gikk det seg fint til. Opplever at hun tar det meste på strak labb, miljøsterk og fin liten valp.
Slik ser hun ut i kroppen, synes hun har anelse karperygg akkurat nå men håper at det kommer seg når hun bare får vokse seg til. Uansett hvordan hun vokser seg til så er hun fineste lille valpen vår. Faren hennes vant på Crufts i år, veldig gøy selv om det nok ikke har så mye å si for Stelken Fredrikke Gundersen 🙂
Av leker liker hun best å bite i meg eller alt annet enn de ørti lekene hun har fått. Hun er tidvis veldig flink å komme levere tilbake leke når vi jobber med det. Hun har også fin drakamp lek når vi leker hjemme, men dog ikke like bra når det er mye forstyrrelser. Når hun plukker opp ting etter veiene så er hun veldig flink til å bytte det bort med tørr forkule, takk og lov for hun finner alt. Veldig redd for at hun skal få i seg noe som ikke er bra, vi har jo blitt så helsikkes glad i denne lille rakkarungen 🙂
Ikveld så fikk jeg den triste beskjeden at Ronja måtte få slippe, og nå springer glad og lykkelig omkring på andre siden av regnbuen. 12 år og 10 mnd rakk hun og bli, hvilket er en god alder, men likevel alt så for kort <3
Ronja hadde i en periode slitt med lav blodprosent samt B-vitamin mangel + gått på smertestillende (sprøyte). De siste dagene begynte bakbeina å svikte, og hun hadde tydelig vondt tross smertestillende, og dermed så var det dags å få la henne slippe.
Mine tanker går til Beate som mistet sin kjære Ronja, og til de gjenlevende 4 i B-kullen; Bosse, Dennis, Milla og Lotta. Hver dag er en gave, og jeg vet at jeg kommer til å holde ekstra hardt rundt Lotta i natt <3
Hvil i fred vakreste Ronja <3
Fredrikke er nå 4 mnd og det er mye moro som skjer i heimen og ute på tur. Feks er hun utrolig glad i ved så det ser tidvis ut som en snekkerverksted i stua.
Ps ørene er nappet igjen så de er ikke riktig så store som på bildet 🙂
Valpebitingen går langt bedre, har kun hatt et plaster denne uka! 🙂 Nå kan vi leke uten at hun setter piraytenner i hender så nå er det mindre hyl og skrik fra min side 🙂 Ser også at hjørnetenner nede er på tur opp på innsiden så her må vi følge godt med. Håper valpetennene kan komme ut av seg selv, ikke noe gøy å måtte dope en valp.
Hun har også blitt langt bedre på tur med Ollie og andre hunder. Nå er det slik at vi innimellom kan gå noen minutter uten at hun hopper på Ollie. Da ser vi nesten ut som helt normale folk. Men det er et stykke igjen her, hvis Ollie stopper opp så kan hun ta springfart å hoppe rett i ansiktet på henne eller hvis hun bare rister seg litt. Ollie på sin side har vært helt fantastisk tålmodig, det kan jo ikke være så artig å bli angrepet hele tiden.
Men hun er i grunn en veldig artig og enkel valp å ha med å gjøre. Hun har en «livet er hærlig» attityd og og det som til tider føles som en utømmelig kilde av energi. Alt av folk elsker hun så vi har øvd litt på «sladring» for vi kan jo nesten ikke kaste oss etter alle vi møter etter veien – ei heller forfølge de som går foran oss. Synes hun har tatt det veldig fort og det går i grunn veldig bra nå. Ja i alle fall om de folkene vi møter ikke smiler eller snakker til henne 🙂
Når vi trener hjemme så opplever jeg henne som veldig snartenkt – på godt og vondt 🙂 Og stort sett med fin fokus og engasjement. De siste gangene vi har trent i lokalene så har hun nok ramlet litt ut og inn av fokus – men kanskje ikke så rart når det er så mye som skjer. Skal bli flinkere til å legge lista lavere så vi øker prosentandelen med full fokus.
Lese bøker rekker jeg ikke i disse dager, men det får gå 🙂
Jeg og Klara går akkurat nå et passeringskurs hos Bardu Hund, hvor Kristin Lereim fra hundeskolen ‘Ipsum Stella Nova‘ er instruktør. Klara har jo siden hun var unghund slitt med fremmende hunder, og fortsatt som 7 åring så har vi problemer å passere hunder på tur. Hva grunnen til at hun utagerer er kan man jo spekulere i, men faktum er jo at det skjer. På trening så går det i stort sett veldig fint – da har hun fokus på meg og kan passere andre hunder relativt tett. Men når vi er ute å går tur så går det ikke like bra – alt avhengig av avstand til den andre hunden selvfølgelig. Merker også at faktorer slik som hvor nært hun er løpetid, hvis hun er i løpetid, er skinndrektig osv (dvs hvor hormonell hun er eller ikke) spiller inn. Er hun mye hormonell så kan hun stresse seg opp bare ved å kjenne at en hund har passert her tidligere (trenger ikke å få noe synlig stimuli av hunden), og slike dager er det ekstra tungt å gå på tur. Både for hun og meg.
Uansett. Ikveld så kom jeg over en artikkel fra 2019 hos Klickerförlaget, hvor de tar opp dette med selvkontroll og hva det koster hunden. Det er nemmelig gjort noen undersøkelser på hvordan selvkontroll påvirker hunden, og hva som potensielt kan gjøre at hunden kan bli bedre på selvkontroll. Artikkelen kan dere lese i sin helhet her: https://apporteringtillvardagochfest.se/sjalvkontroll-vad-kostar-det/
Jeg synes artikkelen er interessant både ihht trening men også ihht passering når man har en reaktiv hund. Har hunden utøvd mye selvkontroll den dagen, så er den dårligere på problemløsning, og kanskje da også på passering av andre hunder? Jeg vet ikke, men interessant artikkel, og vel verdt å tenke på! 🙂
Narvik Hundeklubb arrangerte onlinekonkurranse i romjula, med de nye skiltene/reglene gjeldende for rallylydighet fra og med 01012023. Jeg og Klara har jo ikke konkurrert noe i rally på noen år, men fant ut at dette var en ypperlig annledning til å både få teste de nye skiltene + øve litt på konkurransenervene mine! Jeg er nemmelig overhodet ikke komfortabel med konkurranser, og tross at vi var på hjemmebane, med nesten ingen publikum, så kjente jeg godt på de. Men er i grunn fornøyd med løpet og synes at vi hadde en fin flyt gjennom nesten hele. Jeg blir veldig stresset og usikker når vi begynner å nærme oss slutten (siste oppløpslinja mot publikum) hvilket gjør at Klara blir usikker, og jeg blir enda mer usikker og utydelig og Klara også blir mer usikker på hva hun egentlig skal gjøre og dermed så får vi en repetisjon på siste skiltet før mål, siden hun setter seg istedet for å stå. Men det var veldig godt å komme seg i mål tilslutt! 😀 Klara er no i grunn en veldig grei jente, og gjør så godt hun bare kan hele tiden. Sen at eier er litt mer eller mindre kokko til tider får jeg ta på min kappe 😛
Vi kom tilslutt på en 4. plass, med 178p, hvilket i grunn var over all forventning. Det ene skiltet (sitt forran, stå, sitt, ligg) hadde jeg rett og slett ikke lest beskrivelsen på. Der står det at man skal avslutte med en sitt i utgangsstilling, men det hadde jo da ikke jeg fått med meg, så vi avsluttet med en frem 🙂 Så kan det gå når man trur man kan skiltene uten å faktisk lese de! 😀 Så der fikk vi da HT med -15p. I tilegg så hadde vi et par DK pga jeg holder hendene for lenge forran meg (ikke tenkt på det før, så det var i grunn veldig fin tilbakemelding å få) samt den repetisjonen på nest siste skilt (stå høyre).
Supert intiativ av Narvik Hundeklubb med Roger og Hege i spissen, til å kjøre en slik konkurranse! Fantastisk tilbud som passer veldig godt til meg som blir så redd av å være inne i konkurranseringen. Her får jeg jo da øve på hjemmebane uten de store forstyrrelsene rundt meg. Man sku tru at det egentlig er en piece of cake å gå en slik konkurranse, men med mine nerver så kjente jeg at jeg hadde lyst å rømme ut av banen omtrent når jeg var halvveis 😛 Men vi stod no i det, og jeg er fornøyd med løpet. Så får vi se hvis/når vi kommer oss på en ordenlig konkurranse igjen, målet er å få startet et par rallykonkurranser i år, så får vi no se hvordan det går 🙂
Her er banen tegnet av Roger og Hege, for den uoffisielle Rallykonkurransen i kl 2 🙂
Litt risky uten bånd, men her er i alle fall Fredrikkes start på utgangsstilling – og rygging. Ryggingen går bedre hjemme, vet ikke om det er fordi miljøet er forstyrrende eller om det er fordi golvet er så glatt her. Uansett er hun veldig gøyal å trene med 🙂
Fredrikke 14 uker tester stå på plattform 🙂
Sorry at filmen er feil vei, men her er i alle fall Ollie og kromkaka 🙂