Fine lille ville Fredrikke var noe få minutter hos fotograf Villfoto. Det gikk ikke å ta bilder med juletre og nisse forstås, da måtte alt røres. Men da hun satt i en stol var det mulige å ta noen bilder 🙂

Første helgen i desember fikk Ollie gå på rally kurs med selveste RallyRoger. Kurset var konkurranserettet og i teorien gikk vi igjennom tema som; motivasjon, på konkurranse og rutiner i og rundt konkurranse med mere. Veldig bra gjennomgang, noe kjent og noen nye elementer som gir fine refleksjoner framover.

Ollie var og fremdels er skinndrektig delux, synes det tar så lang tid denne gangen. Litt redd for at hun tror hun er mor til den ville lille valpen 🙂 Men til tross for det syntes jeg hun hadde fin fokus og engasjement. Ettersom Fredrikke var med og jeg var «vertinne» så lå hun og valpen på kjøkkenet – og vi så to ganger ila helgen at hun syntes det var stressende å komme inn til alle de andre da. Utfallet var at hun tok en liten runde ut i fra meg, så to ganger ble hun da leid ut igjen – for så å få komme inn igjen for et nytt forsøk. Det gikk bra og det ble denne helgen med disse to vimserundene. Men det forteller meg at jeg kan endre litt på hvor hun kommer inn fra så hun kan øve seg å komme inn i ringen uten å måtte ta liten runde når båndet går av.

I en økt var det forstyrrelser og gosja meg så vanskelig det var for meg å ikke bli forstyrret av det:-) Så her fikk jeg mange tips på hva både jeg og Ollie trenger å øve oss på. Må si at hun var faktisk var flinkere enn meg når hun skjønte at hun måtte velge bort både matforstyrrelse, pipene baller og svingene leker. Jeg på min side slet med å følge egne treningsprinsipper og tanker:-)

Her er noen bilder fra ei veldig trivelig og lærerik helg i koselig lag:-)

Vi har startet så smått å trene på ulike ting. Fredrikke har allerede et godt bilde av håndtarget. Så det bruker vi både når vi trener og ute på tur. Hun har også skjønt konseptet med potetarget (hjemme vel og merke) – og i dag har vi lekt litt med stå på plattform. Det gikk overraskende lett, det virker som hun kjapt skjønner hva jeg forsøker å «si» med klikkern.

På søndag var vi i Bardu Hund sine lokaler og hadde en drøm om at vi kunne få trent litt. Men ikke faen om hun kunne tisse i Målselv kommune. Vet ikke hvor mange ganger vi var ute uten å lykkes 🙂 Så jeg klarte ikke å trene inne på treningsmattene med henne. Etter litt oppmuntring fra de andre så fikk hun trent ett par økter men da utenfor mattene så det var litt for glatt for henne. Men her får hun vist sin favoritt øvelse i forstyrrende miljø – var så imponert over at hun jobber så fint.

Takk til Trude som filmet økten

Det er alt for lenge siden vi har hatt valp i huset og lille Fredrikke har virkelig laga feststeming i huset. Hun er i samme gata som Pernille var som valp, men hun sover heldigvis noen dupper ila dagen.

Margebitingen er i helt Pernilles stil, samme med farten og iveren hun har. Det er dager der jeg kjenner på at jeg kanskje er litt for gammel for dette, men så er hun jo så jævlig søt når batteriene er på tur å tømmes at det glemmes lett.

Det føles ut som om vi er på tur å kjenne hverandre bedre, hun er for øyeblikket uredd og dumdristig. Hun har veldig god kroppskontroll og spretter overraskende høyt når man tenker på hvor liten hun enda er. Hun er veldig smart og oppmerksom, får med seg alt som skjer. Perfekt i treningen men dog ikke om man har lyst til at hun skal sove mer enn 4 minutter 🙂 Hun må ha veddløpshest gener i seg for makan hvor hun rask hun er det lille nurket.

Mennesker er det best hun vet, det er steike umulig å gå dersom hun ser noen personer. De må hilses på for enhver pris. Har faktisk fått noen nye bekjentskaper pga av henne 🙂

Hun har ei partyblære som mange valper drømmer om. Sover hele natten igjennom – selv de gangene hun sovner tidlig. Tisser kun i Bekkfaret 14 enda, men vi drømmer om at hun en dag kan tenke seg å tisse andre plasser også 🙂

Fredrikke har allerede krøpet godt inn i hjertene våre og er dypt elsket – selv om vi kanskje kan ha fått noen grå hår av henne allerede:-)

Her er noen bilder av lille raketten vår:-)

Jeg rekker ikke å blogge for tiden, er rett og slett hardt å være småbarnsmamma 🙂 Men må vise hva snilleste Kari-Anne og Roy sendte med i valpepakken. Ikke bare var det masse stæsj i fra både RC og Agria med to valpepledd, termometer, flott Agriabok for å ha alle papir med mere.

Kari-Anne hadde også sendt med to par sokker, vanter og lue (som jeg har brukt hver dag siden vi kom hjem, looooove it! ) Sokkene kan jeg ikke gå å flotte meg med pga av det er noe som har små skarpe valpetenner. Må rett og slett vente med å bruke de til jeg er sikker på at ikke Fredrikke henger fast i de 🙂

I tillegg hadde Ruth sydd og brodert den fine Cairn vesken for å ha med trimmeutstyr og stæsj på tur. Fader rullan for fine folk altså! Jeg er en heldiggris! 🙂

Ollie er ikke akkurat videre imponert over nykommeren i huset, vi er i skrivende stund nødt til å redde henne unna skarpe små valpetenner. For Fredrikke hører ikke akkurat på verken oss eller henne når hun har raptusene sine med valpebiting 🙂 På tur så vil Fredrikke bare gå å klenge mens Ollie går som valpen ikke eksisterer 🙂 Så her er det om å gjøre å ligge i sofa eller stoler så man ikke blir angrepet 🙂

Her er fra første treningen Ollie fikk være med på i de nye lokalene til Bardu Hund, heit og deilig 🙂 Skal bli så fint å trene videre her. Som det sikkert vises på bildet så nappes hun ned i disse dager. Litt jobb igjen men så blir det lenge til hun trenger pelsstell igjen 🙂

Søndag var vi å så på valper hos Kennel Black Thunder igjen, 12 år siden sist gang. Det var et veldig trivelig gjensyn med både folk og fe 🙂 Fikk også hilse på Pernilles mamma, over 16 år gammel nå. Måtte rett og slett gråte en skvett bare av å se henne igjen.

Valpekullet var nydelig, jevne og flotte hele hurven. 4 tisper og en aldeles nydelig liten gutt. Har hatt to favoritter hele veien og når vi var der på søndagen så falt jeg mest for den som jeg kalte for Stelken Gundersen inni meg:-) (falt i grunn for alle:-)) Høy på beina og kanskje noe steil i front – akkurat slik elskede Pernille var. Av farge så ser den ut til å bli i hvete, akkurat som elskede Thea. Nå er det nok ikke slik man skal velge seg valp, den lille «hvite» er en ekstriør penere liten jente – men hjertevalgene rår man ikke helt med. Heldigvis for meg så fikk Kari Anne sin favorittjente og dermed jeg min:-) Trodde aldri jeg ville falle for den med de største ørene, øre og hale fetisme som jeg har – men det har jeg altså gjort 🙂

Det var også veldig fint å møte Margit, valpenes mamma. Både Mia og jeg hadde hele tiden følelsen av at det var Hector som surret rundt oss. Både i viben, farge og utseende er de to veldig like – bare at hun var en feminin versjon av han. Var veldig koselig å føle på.

Tuuuuusen takk til Kari-Anne og Roy alias Black Thunder for både hyggelig velkomst, trivelige samtaler og ekstra-service – og mest av alt for lille Fredrikke.

Her er hun, vårt nye lille familiemedlem 🙂