Ukategorisert

Adventsluke 20 – Brøyt i vei! :-)

En av de lureste triksene som man kan lære hunden er kanskje dette med å gå forran. Da har man jo nemmelig noen som brøyter vei forran en når man går tur i dypsnøen :-) Her er Andy som tråkker opp vei til Line en finfin vinterdag:-)

 

 

Adventsluke 14: Klara spinn!

Klara kan også spinn! Se bare her! :-)

Adventsluke 7 – Ella som hjelper!

Ella synes at Line bør trene de ‘fiskebollearmene’ sine litt mer, slik at de kan ha mere vill og heftig dragkamp! Så hvorfor ikke da begynne litt med treningsmanauler? Ella hjelper mer enn gjerne til å hente de assa :-)

 

Adventsluke 6: Kaiser spinn!

Siden Kaiser er hjemme i 2 uker da Per-Eirik er ute å reiser endel med jobben, så må jo også Kaiser få trene noen triks! :-) Her er spinn :-)

 

Jaktprøve i Bodø

I helgen så har vi vært i Bodø på jaktprøve arrangert av Retrieverklubben avd. Nordland. Det var 2 fine dager sammen med en gjeng med hyggelige og dyktige folk. Vi har lært masse og satser på å dra tilbake dit også neste år – da kanskje med litt mer lydige hunder :-)

21458254_10155760153051383_806935417730544185_o

Lørdagen så gikk begge jentene til 3. premie, noe jeg er veldig fornøyd med. Lotta var heit som fy, og jeg måtte hele tiden be henne om å holde seg ved plassen så så veldig fin stadga ved foten (under forflyttning eller når vi stod stille) hadde vi jo ikke 😛 Men utover det så løste hun oppgavene bra slik at vi ble no premiert likevel :-)  Klara har jo en litt bedre lydighet enn hva Lotta har, så litt mindre mas ble det på henne enda hennes fri ved fot heller ikke er tilfredsstillende nok. Hun hadde litt problemer med landmarkeringen, og har dårlige avleveringer fra vann (vil riste seg først) men det viste jeg jo fra før av. Uansett så gjorde hun et godt nok arbeid til å bli premiert, og det er jeg fornøyd med :-)

Søndagen så gikk det ikke like bra. Lotta var for så vidt litt mer lydig, men hun var ikke helt på nett. Mistet første landmarkeringen og hadde trøbbel med å slippe den etterpå, så feltsøket (som låg rett ved siden av) ble ikke så effektivt. I tilegg så knallet hun på en vannmarkering og med litt smårot her og der så ble det null. Klara gjorde en fin jobb når hun var på jobb, men var litt sånn av og på :-) Hun hadde litt problemer med landmarkeringene men fant de tilslutt. Avleveringene fra vann var ikke noe bedre enn dagen før + at hun rullet seg med dummy i munnen. Det kan jo være morsomt å se på (og jeg synes hun var veldig søt. Godt gjort at hun ikke slapp dummyen da! :-)), men det er selvfølgelig ikke lov så ble null på henne og :-) Men hun gjorde mye bra, så er fornøyd læll.

Alt i alt så er jeg fornøyd med helgen. Jeg var mindre nervøs søndagen enn lørdagen, og jeg synes at hundene gjorde mye bra (enda vi fortsatt har en del igjen :-)). Dommer Hans Petter Grongstad var en skikkelig hyggelig fyr å gå prøve for  – smilende og blid og veldig dyktig. Inspirerte definitivt til videre trening og arbeid, så vi satser på å komme oss på prøve igjen til neste år og! :-) Bare å henge i med treningen så går det nok bedre etterhvert :-) Det er greit å kjenne litt på hvor vi er i treningen, og ikke minst å se litt forskjellige opplegg på prøver. Jeg viste jo endel av hva vi manglet fra før, men ser jo også endel andre ting som vi må trene på som vi ikke har prøvd enda. Så vi har lært masse! :-) Takk til hele gjengen i Retrieverklubben avd Nordland for finfin mottagelse, arrangement og vel gjennomført prøve! :-) Vi gleder oss allerede til neste gang!! :-)

Søteste overaskelsen ever! :-)

I går fikk jeg verdens søteste overaskelse av verdens søteste jente av verdens søteste lille veteranjente :-) Hildes Helle har nemlig laget et bilde av Thea. Blir så imponert (og kanskje litt sånn små-misunnelig) når jeg ser slikt talent, tenk å kunne tegne så fint? Så koselig overaskelse, tusen takk! <3

Thea tegnetIMG_4192

Adventstriks 16 – Frost!

I dagens luke så finner vi Frost som vet hvordan man hjelper til med julevasken! :-) Han har nemlig det viktige oppdraget i å lukke skuffene! :-)

 

Adventstriks 3 – Lotte!

Her er nydelige Lotte når hun viser at hun kan rulle rundt :-)

LabbetussLOVE!

Til tross for at jeg blir nok kun å ha Cairn Terriere heretter, så kjenner så inderlig vel i hjertet mitt at Beardiser er verdens vakreste deiligste hunder <3 De er så søte å se på – og ikke minst milde og snille sjeler, rett og slett hjerteknusere :-)

Her er to av Maja`s sønner. Balder hennes førstefødte og som vi følte var klok og forstandig fra første stund – og Filip som var eksteriørmessig så ut som sin far, men hadde farver og mildheten fra sin mamma <3

Balder bader på Beardis vis! :-)

balder

Mr Filipsen nyklipt! :-)

 

Mere agility!

Det blir mye agility her i disse dager altså – men det er ikke mange dager igjen før sesongen er over altså :-) Som allerede blogget var vi på jente-ag-tur (anbefales!! :-)) For Pernille var det sånn ca så her :-)

Vi starter fredagskvelden med agility. Hinder nummer to er mønet og der får vi en vegring. Om det er fordi mønet er fuktig eller at hun faktisk enda trenger at jeg ikke går i fra henne før hun er godt oppå er ikke godt å si. Vår andre vegring får vi på bommen. Vi har ikke rukket å trene på at tunnelen ligger som den gjør (under bommen), så tror kanskje det er det som gjør hun vegrer seg. Føler i alle fall selv at jeg lager en fin linje mot bommen til henne (takk og lov for at Christine sa det til meg, for det tenkte jeg absolutt ikke ut av meg selv under besiktelsen. Har lagret det i bakhodet:-)) Her er vi i alle fall

Overraskende nok viste det seg at vi var klassevinnere, men det viste jeg ikke før dagen etter ettersom vi var sååå sultne at vi måtte kjøre etter ag hopp løpene:-)

IMG_8090

I hopp så står Pernille og jeg i en pølsehaug på start. Det var noen som hadde vært uheldige å mistet masse pølser. Og jeg mitt fe-hode burde jo ha oppdaget at hun drev å snuste og åt, men nei da jeg var jo opptatt av helt andre ting enn hunden min. Skjerpings til handler assa!!!  Av og til så kjenner jeg at jeg blir litt oppgitt av meg selv, faktisk veldig ofte i konkurranse settinger assa! :-) Det er som om jeg mister evnen til å både tenke og handle. «Å ja, hun eter pølser, ja ja så gjør hun det da» 

Vi sliter med å komme igang for Pernille mente at når jeg var så nervøs for å starte så kunne vi jo like gjerne spise alle pølsebitene før vi startet. Enig i det i grunn, men fløyta hadde jo gått så tror ikke dommeren ville ha vært enige. Men Pernille er en rimelig grei dame så vi får startet på et vis, ikke slik jeg hadde tenkt, men vi starter.

Når hun smetter fint inn i slalomen så er det «hallejula» steming inni meg, «we made it» liksom!! Det er jo slalom-inngangen jeg drømte så veldig å få til. Akkurat når englene daler ned  og alt kjennes berre lekkert ut – så bråstopper Pernille og eter en pølsebit!!! Oh my doG! Fra da av er det ingen engler å se, bare en pølse-spor-hund som jeg ikke kjente igjen i det hele tatt. Usj assa! :-)

Vi blir nødt å gi oss på å ta slalomen, selv om jeg tappert forsøker å komme i dialog med snusmonsteret. Skipper slalomen og går videre til neste hinder og vi nøster oss videre. Akkurat når linjen settes på en slik måte at den går rett til startpølsehaugen så sier Pernille «Ha det Tone» og stikker ut. Det var altså ikke annet enn å si «sorry» til dommeren og si «ehm vi er vist ferdige for i dag» :-) Dommeren sa dagen etter at hun måtte flire av oss, man trenger altså ikke å unnskylde seg for slikt. Men jeg kjente litt på at det var jo veldig uhøflig å bare stikke ut sånn:-)

Lørdags morgen sitter angsten for at snusmonsteret skal dukke opp i slalomen igjen. Jeg vet at Pernille og terriere generelt har en ekstremt god hukommelse for viktige ting som pølser. Og jo da, starter fint i agiltity hopp og det går helt greit til slalomen – der går den %&¤¤ næsen ned igjen.  Det ender som det må, med disk.

Er rimelig oppgitt over at vi skal gå ett agility løp til. Kjenner virkelig på at jeg har ikke lyst til å se den jækla snus-i-slalom-monsteret en gang til denne helgen. Men skam til den som gir seg! Jeg bestemmer meg for at det eneste vi skal få til er å ta en hel slalom og det for f…. på første forsøk – OG viktigst av alt. Det er ikke lov å snuse! :-) Det blir venting på starten men jeg tar det veldig fint, overraskende men opptrer som en helt normal person. Ikke noe farlig det! Vi har jo bare en agenda for løpet :-)

Starten går veldig fint, banen er endret, så i lendet hun fant mat sist gang så er det hopphinder og hun er på tur ned å begynne å jobbe med nesa. Jeg har tydeligvis fått nok av nese-arbeid så jeg sier i fra litt surt til henne at hun må følge med og hun titter overraskende opp på meg. «e du sur eller»? Kan ikke annet enn å smile til rakkajenta mi, hun finner på mye men liker absolutt ikke at vi er uforlikt :-)

IMG_8081 IMG_8077

Når vi nærmer oss den %&% slalomen så er jeg på hugget og får gjort ting som slik jeg gjør det når vi trener. Det er fint å ha hodet med seg inn på banen, anbefales virkelig! Og rakkarjenta tar slalomen, åh lord for en fin lykkefølelse. Fint å se på bildene som Gry tok at jeg faktisk klarer å applauder for vel innsats av Pernille-trollet.

IMG_8084 IMG_8087

Etter dette er det to hinder til før mønet, nok en liten tentativ fallgruve for oss ettersom det ikke er så godt innarbeidet som det burde være. Men hun blir med på det å jenta mi, så da er det bare for oss å ta de siste hinderne inn til mål. Klassevinner 1, feilfritt med napp Agility!! Wtf vi liksom! :-)

Dessverre ingen film av dette napp løpet heller, virker som om det er kun muppetshow filmer vi skal få med oss hjem :-)

IMG_8080 IMG_8091

Ettersom premiene i Narvik var større en Pernille så har vi konkludert med at hun trenger ikke å søke opp mat i konkurranse selv, hun burde ha så at hun berge seg godt en god stund :-)

IMG_8134

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter