Påskekos på hundeklubben! :-)

Idag har vi vært på treningsbanen til Bardu Hund og kost oss med grilling og sosialt samvær 🙂 Litt trening ble det også, og ivrigst av alle var Maja som trente flere runder både med Lotta og Fanny. Her kommer noen bilder fra dagen idag og de får snakke for seg selv. Skikkelig koselig hadde vi det ihvertfall, og til og med solen tittet frem 🙂 Gjentas gjerne! 🙂

God Påske!! :-)

Er stille fra denne fronten for tiden da vi alle nyter påskeferien 🙂 Tone og co er på hytta på Altevann, og rapporter derifra sier at Pernille trener agilty over hustaket (mønet), Maja koser seg med å skremme skigåere mens Thea liker best å sitte på fanget inntullet i pledd når de er ute. Vinhøna har forresten også formert seg – 2 nye vinegg er lagt hvilket jeg tipper gjør påska komplett! 😀

Her i gården tar vi livet med ro. Jeg bruker tiden til å få unna litt scrapping, litt småpjusk med trening (vi har endelig begynt på neseprøven og etter 2 runder så må jeg si at det virker lovende :-)), samt turer både på føtene og med spark. Fanny trekker som bare det, men Lotta springer pent ved siden. Og det er ikke det at hun ikke kan trekke, for går jeg uten spark og med sele og trekklina så jobber hun som bare det! Er bare det at når den sparken også henger etter, ja da finner Lottisplottis ut at det er lurest å ikke gå ifra min side.. 🙂 Sku egentlig ta bilde idag fra sparketuren, men glemte det som vanlig.. Men her er i hvertfall et bilde av de nye madrassene som jeg har laget til hundeburene i bilen. Litt juleaktig, men det får være 🙂 Trekket er voksduk så er spent hvor godt det tåler ‘hundeslitasje’, men den som lever får se! 🙂

Ha en fortsatt GOD PÅSKE allesammen!! 🙂

To månder igjen til test! :-)

Hvis noen trenger noen ider på hva de skal trene på så minner vi på at det er mulig å ta Hundmedborgartest i Bardu i Mai 🙂 Mer om HMT testen finnes på vår HMT side og her 

Plats: Bardu
Datum: Söndag 5 maj
Tid: 11.00
Testledare: Emma Nordberg Licensnr: 2012110148 och
Tone Kristiansen Licensnr: 2012110149
Anmälan: post@dogdiggers.com
For nærmere informasjon:

Spørsmål kan rettes til Emma Nordberg 41462056 eller Tone Kristiansen 90606033 eller via mail
www.dogdiggers.com

Emma gjør ting hun ikke kan!

I helgen så har jeg gjort noe jeg ikke gjort før, jeg har nemmelig vært på linedancekurs! 🙂 Instruktør var dyktige Julie Rakkestad fra Tromsø, og vi var en gjeng på 10 pers som deltok. Det har vært en fantastisk helg – masse moro og latter, og både hode og kropp har jammen fått bryne seg! Vi har lært 7 ulike linedancer – i teorien ihvertfall. Den ene plages jeg så mye med at den vet jeg ikke helt hvis jeg vil si at jeg kan enda.. 🙂 Men du skal ikke se bort ifra at jeg kan den i morra – jeg hadde nemmelig en igår og som jeg aldri trudde jeg sku klare å lære meg, og når vi danset den første gangen i morges så husket kroppen min mye mer enn hva jeg selv trudde og den gikk mye bedre enn igår. Kanskje ikke 100% rett hele sangen igjennom, men 80% regeln gjelder sikkert også i linedance så som i hundetrening tenker jeg:-) Moralen i historien: Det hjelper å sove på saken noen ganger! 🙂

Nå er jo dette bloggen til Dogdiggers, så hva vil jeg da egentlig med dette innlegget? Jo, ikke bare har jeg lært noe nytt i helgen – linedance – men jeg har også fått reflektert mye over læring. Vi begynte hver ny dans med å lære dansestegene momentvis. Når vi lært oss det første trinnet, så fikk vi lære det neste. Disse ble så kjedet sammen slik at vi hadde en kort kjede med to dansetrinn. Så kom de neste dansetrinnene, først alene for å så kjedes sammen med de momentene som var før de igjen og vips så hadde vi en ny kort kjede av dansetrinn. Hver minikjede bestod sjeldent av mer enn 2-4 ulike dansesteg, og instruktøren var veldig flink til å gå tilbake å trene kun et moment hvis hun såg at kjeden ikke holdt. Disse minikjedene ble så etterhvert kjedet sammen til lengre og lengre kjeder, hele tiden forlengskjeding, helt til man hadde alle steg i dansen. Når man bruker forlengskjeding i en slik setting, så betyr det at man blir veldig trygg på de første stegene – disse har vi jo repetert veldig mange ganger! Men jo lengre ut i kjeden, jo mer vanskelig blir det. Dette fordi at man ikke har repetert disse like godt, og det blir rett og slett vanskeligere å huske hva man skal gjøre. Det blir flere og flere trinn å huske på, og når de som man kan dårligst kommer sist så kreves det mye konsentrasjon for å huske også disse. Det fungerer absolutt, men fan av baklengskjeding som jeg er, så kan jeg ikke la være å tenke at det hadde vært så veldig mye enklere å ha det vanskelige først, for å så komme over til det kjente og kjære.. 🙂

Andre refleksjoner jeg har gjort – etter å selv fått opplevd det ‘på kroppen’ etter helgens strapatser – er dette med forstyrrelser. Det er ganske fantastisk hvor berørt man er av en sånn enkel ting som å bytte plass i rekken, når man skal danse første gangen mot en ny vegg, eller når man plutselig har en rekke å danse emot istedet for å danse bak.. Tross at stegen er helt de samme, så kjente vi nok alle sammen hvor vanskelig det plutselig blir når settingen blir endret. Dette ser vi jo hele tiden i hundetreningen, hunder som kan en ting hjemme kan fort bli usikker og ikke vite hva den skal gjøre i en annet miljø, men jeg må innrømme at jeg synes at det var både godt og lærerikt å få kjenne litt på det selv 🙂 Ikke minst så merker man også i slike situasjoner at dette med flyt er en stor fordel. Hvis du i utgangspunktet kan det du skal gjøre, så takler man forstyrrelser på en helt annen måte enn hvis man er usikker på det man skal gjøre. Vi fikk feks lære oss en enkel dans hvor vi først danset på to rader, begge frontet samme vegg. Når vi hadde danset den slik noen runder så byttet vi, og istedet for å danse på to rader etter hverandre, så danset vi nå mot hverandre. Det betyr at når ‘motpartneren’ din går mot høyre så forsvinner den faktisk til (din) venstre.. Hvis man her er usikker på hva man skal gjøre så blir man gjerne med til venstre istedet for å ta dine steg til høyre du med. Har du flyt i dansetrinnene – mao ikke trenger å tenke så mye over hva du gjør uten bare gjør det – så gjør man rett uansett. Flyt i øvelser er et must, og jo mere forstyrrelser man har jo større nytte av det har man!

Jeg er også en stor fan av å trene bredt i hundetrening. Det kan hende det tar litt lengre å komme dit man skal av og til (hvis man feks har et championat som mål), men at hundene generelt lærer fortere når de er vant til å trene ulike ting, det merker jeg tydelig. Det samme såg vi veldig tydelig nå på kurset. Det var flere dansere som danset ulike stiler (både salsa, swing, westcoast og gud vet hva), og disse lærte seg veldig fort de nye dansetrinnene. Nettopp fordi de er vant til å lære nye trinn, men også fordi at de dro paralleller mellom de ulike dansene. Andre stakkere, slik som meg, som kun vært danseløve på dansegolvet på en eller annen fest men aldri med gitte trinn og rutiner, slet nok litt mer å lære seg enkelte av trinnene. Men også gamle hunder kan lære seg å sitte, det tar bare litt lengre tid i enkelte tilfeller! 🙂 Jeg har ihvertfall storkost meg i helgen. Helt utslitt både mentalt og fysisk, men lykkelig over å få lært noe jeg ikke kan – nemmelig linedance! 😀 Yiiiiha!!!!

Dette er for øvrig en av dansene som vi lærte. Det er ikke vi på filmen (Gøril filmet oss slik at vi sku huske dansetrinnene til senere, men den filmen har ikke jeg), men en veldig moro dans så dere får se den likevel 🙂 Tenker jeg skal lære dere den på neste Dogdiggersfest – gled dere! 🙂

Crufts!

Litt stæsj fra Crufts må vi ha med, særskilt når vinneren av Heelwork To Music er en Bearded Collie 😀 Se vinner-rutinen med Heather Smith og Maddi nedenfor her  🙂 Det var en Bearded collie til med, artig nummer den med. Skulle også være en Cairn med i Freestyle eller Heelwork, men har ikke funnet noen filmsnutt av de.

For de som har lyst til å se gruppefinalene så kan man se Terrier gruppa her, Cairn gutten er i fra Danmark

 

Her er fra gruppe 1

Her er snutten fra gruppefinalene for «Gundogs», viste ikke at man kalte gruppe 8 for det før no 🙂

Å trene alene…


I dag skal jeg komme med en påstand som sikkert ikke gjelder alle, men som definitivt gjelder meg: Det er lurt å trene alene 🙂 Når man trener alene så er i alle fall jeg mye flinkere til å få med meg hva som faktisk skjer under treningsøkta. Misforstå ikke, man skal naturligvis trene ofte sammen men andre også. Men når jeg trener sammen med andre så er jeg i grunn mest opptatt av å ha det trivelig og sosialt – og glemmer fryktelig lett at jeg faktisk skylder både hunder og meg selv å være bevist på hva vi trener på og hvordan vi skal gå fram. Med tre hunder, full jobb, hobbyfirma, familie og venner så er det jo ikke så ofte at vi får trent og skal man ha framdrift med lite trening så bør treningen være bra 🙂

I helga hadde jeg et artig eksempel på noe som ville ha gått meg hus forbi om jeg hadde trent sammen med noen av mine herlige venninner 🙂 Etter godbitkjøkkenet så hadde jeg noen få biter igjen og tenkte at de skulle brukes til ei lita økt på hver hund. For Maja ble det «Avstandskommandering» med en fiktiv dommer kalt Skybert. Vi starter nydelig, prater med Skybert og får etter hvert lov å kommandere henne ned i ligg og gå i fra. Stiller meg 7-8 meter unna og kommanderer henne opp i «sitt». Maja spretter opp som hun har springfjær en viss plass. Jeg snur meg så litt til høyre fordi jeg liksom skal se på Skyberts neste beskjed. Hadde nemlig erfart at Frk Nordberg og Frk Eggen ikke er like rask som meg når det kommer til endring av posisjonene så nå skulle det trenes på at det tar litt tid. I det jeg ser på Skybert så klasker Maja ned i ligg. Men hva i… tenker jeg å går tilbake. Gjør akkurat det samme igjen – og Maja klasker ned i ligg igjen. Teksten «En feil er et uhell, to feil er en uvane og tre feil er en livstil» fra Canis boka gjør at jeg vet at jeg kan ikke gå tilbake å forsøke på nytt. Jeg må rett og slett skjønne hva jeg gjør galt før jeg kan vurdere å kjøre kjeden på nytt. I det jeg går tilbake henne så går lyset opp for meg. Mitt signal til hundene om at noe er feil er at jeg vender hodet litt til høyre, så når jeg vendte hodet mot den fiktive dommeren så tolket (er min teori i alle fall, vet jo ikke hva som foregår i hodet på våre kjære) Maja det som om hun hadde gjort feil, og dermed la seg ned i en ligg igjen (i grunn en jævla smart hund :-)) Så på vårt tredje forsøk så gjør jeg tingene riktig; kommanderer henne opp i sitt, smiler til henne og vender bare blikket mot høyre – og hun sitter som en dronning! Tenk at en så liten ting endrer utfallet så radikalt? Hundetrening er så artig når små lys tennes!  🙂

Flinke pia mi <3  hun ligger sikkert å tenker «sukk mitt hjerte, det er ikke så lett å skjønner hva den tullate eieren min hell på med no igjen»

Godbitkjøkken!

I dag arrangerte Bardu Hund godbitkjøkken og det anbefales på det vameste! 🙂 Med Elin i spissen og full av morsomme ideer så ble det en veldig trivelig kveld, mye hundprat og masse nytt å lære – supert! 🙂

Her lages Tunfiskgodbiter, men bruk gjerne annen fisk da det sies at de er utryddningstruet

4 bokser tunfisk i vann
3 dl hvetemel el maismel
3dl små havregryn
2 egg
2ts tørka timian
2 ss hvitløkspulver( ikke salt !)

Hell av vannet og bland alt sammen til en deig som smøres ut på stekeplata. Steikes på 180 oC i ca 45 min , følg med, steiketid avhengig av tykkelse på deigen . Rutes opp med pizzakniv eller baketrinse og tørket videre hvis du vil. Bruk gjerne kyllingkjøttdeig eller anen kjøttdeig isteden for tunfisk, eller prøv med torsk eller sei. Det sies at maismel er bedre enn hvetemel i disse oppskriftene, fordi hvetemel ofte gir luft i magen på hundene

I ovnen er det fiskekaker og sei, begge deler tørrsteikes. Tørrstekt sei var både Rankos og Pernilles favoritter. Vet ikke hva Thea likte best for alt så ut til å være det beste hun har smakt «ever»! 🙂 Bare støvsugde opp alt 🙂 Maja hadde favoritter men vet ikke hvilke de var fordi alt håret detter ned når hun snuser etter godbiter 🙂

Vi tørrstekte også blodpudding, det er noe jeg ofte gjør når man har 10 kroners tilbud på blodpudding 🙂 Det ble også kokt kylling med timian, disse sammen med Tunfiskgodbitene var mine absolutte favoritter 🙂 Kjempegode!

Her er forøvrig puddelfolket som viser fram den beste «looken» til hverandre 🙂 Man kan få gjort litt av hvert på en slik kveld sjø 🙂

 

Formina

På HMT teorien så spiste vi en festlig kake som var nydelig pyntet og det ble litt kakebakepyntingprat i pausen – og her er linken jeg lovte å finne til girlsa! 🙂 Formina heter firmaet og trykk bare her for å se på formene som de har 🙂

The House

This Poem is from the book «Friends Forever.»

The House
I could tell just by entering the house that it had known much laughter and tears.
The estate agent informed me that it had been empty for many years.

It was a lovely old house that seemed to welcome me, it stood in it’s own grounds.
I told the estate agent that while I was waiting for him I heard barking dogs unmistakable sounds.

He said «how strange» and he looked puzzled, I said «Strange» and I asked him why.
He said «there are no neighbours or dogs for miles, nobody lives close by.»

He added that the last owners of the house once had four Bearded Collies who would bark and play all day.
«But that was years ago» he said, «sadly all of them, dogs and owners have long since passed away.»

The barking that I heard had come from the back of the house, I looked out of the window in this direction.
Among the overgrown weeds and grass I saw four Beardies standing there, canine perfection.

They were looking up at me projecting so much love, tails wagging like a beautiful welcome sign.
Something told me in that mystical moment that this house just had to be mine.

«Look» I said to the estate agent, «there are four Bearded Collies there.»
But as he got to the window and looked out they vanished into thin air.

He looked at me as If I was mad, he asked me if I was OK.
Although I was confused, I made an excuse, I said «I’m sorry, sometimes my imagination runs away.»

Fact is, I know what I saw, my eyesight is good, my vision was clear.
I felt that they wanted me to stay, they made me feel safe and welcome here.

I was beginning to like every part of this house, each moment I liked it more.
The estate agent said, «feel free to wander around alone, view it thoroughly» he said, «explore.»

I viewed the whole house then went into the garden which was once lovely but was now overgrown.
In a far corner I found a little plot, it had been fenced off on it’s own.

Inside the plot ther were four small graves, each had a cross with a little frame.
In each frame was a photo of a beautiful Beardie, on each cross was a Beardie’s name.

I was so touched by this moment, I felt tears running down my face.
Crying for dogs that I never even knew, it’s only human I suppose, no disgrace.

The agent and I agreed a price for the house, then just before I drove away.
I took a photo of the front of the house, that photo still baffles experts to this day.

On the path that leads to the front porch sit four transparent Bearded Collie’s in a row.
Proof that even when they leave us, they stay with us and never really go.

_________________
J.D.O’BRIEN (The Poem Man.)

May the Beardie Bounce be with you always and may all your good dreams come true.