God Påske!! :-)

Er stille fra denne fronten for tiden da vi alle nyter påskeferien 🙂 Tone og co er på hytta på Altevann, og rapporter derifra sier at Pernille trener agilty over hustaket (mønet), Maja koser seg med å skremme skigåere mens Thea liker best å sitte på fanget inntullet i pledd når de er ute. Vinhøna har forresten også formert seg – 2 nye vinegg er lagt hvilket jeg tipper gjør påska komplett! 😀

Her i gården tar vi livet med ro. Jeg bruker tiden til å få unna litt scrapping, litt småpjusk med trening (vi har endelig begynt på neseprøven og etter 2 runder så må jeg si at det virker lovende :-)), samt turer både på føtene og med spark. Fanny trekker som bare det, men Lotta springer pent ved siden. Og det er ikke det at hun ikke kan trekke, for går jeg uten spark og med sele og trekklina så jobber hun som bare det! Er bare det at når den sparken også henger etter, ja da finner Lottisplottis ut at det er lurest å ikke gå ifra min side.. 🙂 Sku egentlig ta bilde idag fra sparketuren, men glemte det som vanlig.. Men her er i hvertfall et bilde av de nye madrassene som jeg har laget til hundeburene i bilen. Litt juleaktig, men det får være 🙂 Trekket er voksduk så er spent hvor godt det tåler ‘hundeslitasje’, men den som lever får se! 🙂

Ha en fortsatt GOD PÅSKE allesammen!! 🙂

Emma gjør ting hun ikke kan!

I helgen så har jeg gjort noe jeg ikke gjort før, jeg har nemmelig vært på linedancekurs! 🙂 Instruktør var dyktige Julie Rakkestad fra Tromsø, og vi var en gjeng på 10 pers som deltok. Det har vært en fantastisk helg – masse moro og latter, og både hode og kropp har jammen fått bryne seg! Vi har lært 7 ulike linedancer – i teorien ihvertfall. Den ene plages jeg så mye med at den vet jeg ikke helt hvis jeg vil si at jeg kan enda.. 🙂 Men du skal ikke se bort ifra at jeg kan den i morra – jeg hadde nemmelig en igår og som jeg aldri trudde jeg sku klare å lære meg, og når vi danset den første gangen i morges så husket kroppen min mye mer enn hva jeg selv trudde og den gikk mye bedre enn igår. Kanskje ikke 100% rett hele sangen igjennom, men 80% regeln gjelder sikkert også i linedance så som i hundetrening tenker jeg:-) Moralen i historien: Det hjelper å sove på saken noen ganger! 🙂

Nå er jo dette bloggen til Dogdiggers, så hva vil jeg da egentlig med dette innlegget? Jo, ikke bare har jeg lært noe nytt i helgen – linedance – men jeg har også fått reflektert mye over læring. Vi begynte hver ny dans med å lære dansestegene momentvis. Når vi lært oss det første trinnet, så fikk vi lære det neste. Disse ble så kjedet sammen slik at vi hadde en kort kjede med to dansetrinn. Så kom de neste dansetrinnene, først alene for å så kjedes sammen med de momentene som var før de igjen og vips så hadde vi en ny kort kjede av dansetrinn. Hver minikjede bestod sjeldent av mer enn 2-4 ulike dansesteg, og instruktøren var veldig flink til å gå tilbake å trene kun et moment hvis hun såg at kjeden ikke holdt. Disse minikjedene ble så etterhvert kjedet sammen til lengre og lengre kjeder, hele tiden forlengskjeding, helt til man hadde alle steg i dansen. Når man bruker forlengskjeding i en slik setting, så betyr det at man blir veldig trygg på de første stegene – disse har vi jo repetert veldig mange ganger! Men jo lengre ut i kjeden, jo mer vanskelig blir det. Dette fordi at man ikke har repetert disse like godt, og det blir rett og slett vanskeligere å huske hva man skal gjøre. Det blir flere og flere trinn å huske på, og når de som man kan dårligst kommer sist så kreves det mye konsentrasjon for å huske også disse. Det fungerer absolutt, men fan av baklengskjeding som jeg er, så kan jeg ikke la være å tenke at det hadde vært så veldig mye enklere å ha det vanskelige først, for å så komme over til det kjente og kjære.. 🙂

Andre refleksjoner jeg har gjort – etter å selv fått opplevd det ‘på kroppen’ etter helgens strapatser – er dette med forstyrrelser. Det er ganske fantastisk hvor berørt man er av en sånn enkel ting som å bytte plass i rekken, når man skal danse første gangen mot en ny vegg, eller når man plutselig har en rekke å danse emot istedet for å danse bak.. Tross at stegen er helt de samme, så kjente vi nok alle sammen hvor vanskelig det plutselig blir når settingen blir endret. Dette ser vi jo hele tiden i hundetreningen, hunder som kan en ting hjemme kan fort bli usikker og ikke vite hva den skal gjøre i en annet miljø, men jeg må innrømme at jeg synes at det var både godt og lærerikt å få kjenne litt på det selv 🙂 Ikke minst så merker man også i slike situasjoner at dette med flyt er en stor fordel. Hvis du i utgangspunktet kan det du skal gjøre, så takler man forstyrrelser på en helt annen måte enn hvis man er usikker på det man skal gjøre. Vi fikk feks lære oss en enkel dans hvor vi først danset på to rader, begge frontet samme vegg. Når vi hadde danset den slik noen runder så byttet vi, og istedet for å danse på to rader etter hverandre, så danset vi nå mot hverandre. Det betyr at når ‘motpartneren’ din går mot høyre så forsvinner den faktisk til (din) venstre.. Hvis man her er usikker på hva man skal gjøre så blir man gjerne med til venstre istedet for å ta dine steg til høyre du med. Har du flyt i dansetrinnene – mao ikke trenger å tenke så mye over hva du gjør uten bare gjør det – så gjør man rett uansett. Flyt i øvelser er et must, og jo mere forstyrrelser man har jo større nytte av det har man!

Jeg er også en stor fan av å trene bredt i hundetrening. Det kan hende det tar litt lengre å komme dit man skal av og til (hvis man feks har et championat som mål), men at hundene generelt lærer fortere når de er vant til å trene ulike ting, det merker jeg tydelig. Det samme såg vi veldig tydelig nå på kurset. Det var flere dansere som danset ulike stiler (både salsa, swing, westcoast og gud vet hva), og disse lærte seg veldig fort de nye dansetrinnene. Nettopp fordi de er vant til å lære nye trinn, men også fordi at de dro paralleller mellom de ulike dansene. Andre stakkere, slik som meg, som kun vært danseløve på dansegolvet på en eller annen fest men aldri med gitte trinn og rutiner, slet nok litt mer å lære seg enkelte av trinnene. Men også gamle hunder kan lære seg å sitte, det tar bare litt lengre tid i enkelte tilfeller! 🙂 Jeg har ihvertfall storkost meg i helgen. Helt utslitt både mentalt og fysisk, men lykkelig over å få lært noe jeg ikke kan – nemmelig linedance! 😀 Yiiiiha!!!!

Dette er for øvrig en av dansene som vi lærte. Det er ikke vi på filmen (Gøril filmet oss slik at vi sku huske dansetrinnene til senere, men den filmen har ikke jeg), men en veldig moro dans så dere får se den likevel 🙂 Tenker jeg skal lære dere den på neste Dogdiggersfest – gled dere! 🙂

Crufts!

Litt stæsj fra Crufts må vi ha med, særskilt når vinneren av Heelwork To Music er en Bearded Collie 😀 Se vinner-rutinen med Heather Smith og Maddi nedenfor her  🙂 Det var en Bearded collie til med, artig nummer den med. Skulle også være en Cairn med i Freestyle eller Heelwork, men har ikke funnet noen filmsnutt av de.

For de som har lyst til å se gruppefinalene så kan man se Terrier gruppa her, Cairn gutten er i fra Danmark

 

Her er fra gruppe 1

Her er snutten fra gruppefinalene for «Gundogs», viste ikke at man kalte gruppe 8 for det før no 🙂

Formina

På HMT teorien så spiste vi en festlig kake som var nydelig pyntet og det ble litt kakebakepyntingprat i pausen – og her er linken jeg lovte å finne til girlsa! 🙂 Formina heter firmaet og trykk bare her for å se på formene som de har 🙂

The House

This Poem is from the book «Friends Forever.»

The House
I could tell just by entering the house that it had known much laughter and tears.
The estate agent informed me that it had been empty for many years.

It was a lovely old house that seemed to welcome me, it stood in it’s own grounds.
I told the estate agent that while I was waiting for him I heard barking dogs unmistakable sounds.

He said «how strange» and he looked puzzled, I said «Strange» and I asked him why.
He said «there are no neighbours or dogs for miles, nobody lives close by.»

He added that the last owners of the house once had four Bearded Collies who would bark and play all day.
«But that was years ago» he said, «sadly all of them, dogs and owners have long since passed away.»

The barking that I heard had come from the back of the house, I looked out of the window in this direction.
Among the overgrown weeds and grass I saw four Beardies standing there, canine perfection.

They were looking up at me projecting so much love, tails wagging like a beautiful welcome sign.
Something told me in that mystical moment that this house just had to be mine.

«Look» I said to the estate agent, «there are four Bearded Collies there.»
But as he got to the window and looked out they vanished into thin air.

He looked at me as If I was mad, he asked me if I was OK.
Although I was confused, I made an excuse, I said «I’m sorry, sometimes my imagination runs away.»

Fact is, I know what I saw, my eyesight is good, my vision was clear.
I felt that they wanted me to stay, they made me feel safe and welcome here.

I was beginning to like every part of this house, each moment I liked it more.
The estate agent said, «feel free to wander around alone, view it thoroughly» he said, «explore.»

I viewed the whole house then went into the garden which was once lovely but was now overgrown.
In a far corner I found a little plot, it had been fenced off on it’s own.

Inside the plot ther were four small graves, each had a cross with a little frame.
In each frame was a photo of a beautiful Beardie, on each cross was a Beardie’s name.

I was so touched by this moment, I felt tears running down my face.
Crying for dogs that I never even knew, it’s only human I suppose, no disgrace.

The agent and I agreed a price for the house, then just before I drove away.
I took a photo of the front of the house, that photo still baffles experts to this day.

On the path that leads to the front porch sit four transparent Bearded Collie’s in a row.
Proof that even when they leave us, they stay with us and never really go.

_________________
J.D.O’BRIEN (The Poem Man.)

May the Beardie Bounce be with you always and may all your good dreams come true.

Helseundersøkelse på Labrador

Det pågår akkurat nå en helseundersøkelse på Labrador og jeg annbefaler alle som har eller har hatt labrador i det siste om å gå inn å svare på denne! Mer info om helseundersøkelsen finner du Retrieverklubbens sine sider: http://www.retrieverklubben.no/index.cfm?id=394644

Undersøkelsen gjøres for å se hvordan helsetilstanden er hos rasen i Norge i dag og blir mer pålitelig jo flere hunder det sendes inn opplysninger om. Jeg har nettopp registrert både Fanny og Lotta, og håper at alle andre med Labrador gjør det samme 🙂

Hver gang vi møtes… :-)

I helga har 6 Cairn Terriere og deres eiere møttes på litt trimming, trening, kos og eting 🙂 Nå tror jeg at det var bare en Cairn Terrier som ble helt ferdignappa (Lisbeth og Sofus er i grunn i en klasse for seg selv :-)) mens lille Eddie var noen få hår i fra å bli helt ferdig. Vi andre får gjøre litt lekser hjemme tror jeg 🙂 I alle fall så ble det en veldig trivelig dag som gikk så alt for fort 🙂 Det er veldig hyggelig å møtes på denne måten så lurer på om vi bare må ha et sommermøte også 🙂

Her er noen av bildene som Yvonne har tatt, takk og lov for at hun alltid sørger for at vi har noen fotografiske minner av våre hundesamlinger. Hun fortjener i grunn en premie! 🙂

Først ut er Eddi, deretter en Kompis som faktisk er litt lei napping assa, så Nina, Eddie og Andre i dyp konsentrasjon 🙂 Så er det jeg og Chanti som absolutt ikke så noen grunn å stå på plattform før han fikk en rosa fristelse (det er gutten sin det :-)) Da gikk han rett opp 🙂 Så er Sofus, Aslaug og Lisbeth – som viser fine tendenser til å ha knekt nappeDaVinciKoden, hvilket er veldig bra for gruppa 🙂 Til slutt er det Thea og jeg som viser hvordan vi kan lett få fram «pausestilling» ved hjelp av plattformtrening.

 

Crazy DogLady :-)

Familie og venner har uten tvil skjønt tegningen og aksptert at jeg er en rødvinsglad CrazyDogLayd for julens gaver og bursdag hadde høy HUNDfaktor 🙂 Her er noen av «hundegavene» 🙂

Her er min nye nattbukse, fra H&M og med masse fine hunder, pefekt!

Og her er min nye fine pengbok, flybåret fra Stockholm og hadde iflg giver ropt «Tone» 🙂 Den er perfekt «Harry» og æ digge den 🙂

Her er min nye pute til bobilen, passer perfekt i farver og har tre hunder på og er flybåren fra Tallin (!) (ble veldig dårlig bilde, men det blir å passe helt fortreffelig! 🙂

Her er en snedig gave som jeg skal ha med meg når jeg er på kurs og treninger slik at jeg er kan være «alltid beredt» 🙂

Fra min døtre fikk jeg i pakken et kart som viste veien til en kurv som jeg har fått montert på den nye sparken for å ha bæsjeposer i. Kurven var fylt med sjokolade og vin slik at jeg hadde alt jeg trengte for en fin tur + en boks med rosa maling slik at kurven kunne males i ekte DogdiggersRosa 🙂 Rosa fleecegenser og sokker med hund på fikk jeg naturligvis også 🙂 Har verdens beste folk i rundt mæ og kan bare konkludere med at de gale har det godt 🙂