Sykdom

Fanny er hjemme igjen <3

I kveld har vi vært på øyelysning og Lotta fikk affekted på PPM (Persisterende pupillmembran) Iris. Det er noe som er medfødt (det skjer allerede på fosterstadiet) og ikke noe farlig iflg øyenlyser Ernst-Otto Ropstad. Hun kan brukes i avl (noe hun ikke skal likevel men..) og hun har bare bitte litt (en liten blodåre helt ytterst på iris hvis jeg skjønte han rett), så de har nok bare misset den forrige gang hun ble øyenlyst. Greit å vite læll :-) Hun har jo også en grå flekk på høyre øye, den var ikke noe farlig heller sa han. Den kan komme av feks foring eller øyendråper som inneholder kortison og er ikke noe som hun lider av det heller, så det var ufarlig :-)

Vi har også fått hjem Fanny idag. Kjente at jeg ble litt satt ut når Veslemøy sa at hun hadde noe til meg, og at urna var kommet. Det er nå over 4 uker siden Fanny forlot oss og det gjør fortsatt veldig vondt :( Så ble litt gråting ikveld og, enda jeg i grunn hadde tenkt at jeg sku slutte med det snart. Det går absolutt bedre, men savner henne utrulig mye og sku så gjerne ønske at hun kom hjem i levende livet istedet for i urne.. Men nå er hun ihvertfall hjemme igjen, så blir det begraving til sommeren. Fineste jenta mi <3

 

Dagens gladmelding :-)

Idag har Lotta vært på kontroll igjen, og det er ikke bare jeg som ser at det går sakte fremover! :-) Hun har nå tilnærmet normal proprioseptiv sans på venstre bak. Høyre bak er fortsatt nedsatt, men hun stritter litt mere imot og korrigerer litt raskere enn sist – så fremgang også her :-) Deilig!! :-)

 

100814_blaberget8 100814_blaberget5

Feirer med å legge ut et par bilder fra fjorårets tur til Blåberget og håper at hun neste høst er klar for flere lange turer til fjells, med eller uten kløv :-)

 

Fanny – 4 mnd etter MMP operasjon

Det har nå gått 4 måneder siden Fanny ble operert for korsbåndskaden, og hun halter fortsatt. Ser det spesielt hvis turene blir for lange (hun klarer 30 min greit, utover det så ser du at hun synes det blir slitsomt og vondt), men hun går ikke rent uansett. Hun avlaster bakfoten sin når hun står, dvs at hun kan både lyfte den opp for å avlaste den + at hun har høyre bakbein lengre inn under seg slik at den tar mer av vekten når hun står på alle fire. Men hun er ved godt mot. Er glad og logrer og storkoser seg når hun får være med å gå kortere spor i skogen :-) Hun får fortsatt ikke gå løs på tur (annet enn når hun er å svømmer), men er løs hjemme.

2015-07-28 14.37.36 2015-07-28 14.59.33

 

Fra en av de siste dagene i ferien. Vi storkoser oss med bål ved et vann oppe i Sørskogen :-) Lotta brukte mesteparten av tiden til å svømme, mens Fanny heller ligger å passer på at maten blir spist opp.. :-) Deilig å grille pølse og steike vafler på bål – mat er aldri så god som når man lager den sammen med familien ute i skogen over åpen ild! :-) 

Siden hun ikke har blitt bra enda så måtte jeg ringe Sortland/Rune for å høre hvor lenge man egentlig kan forvente at hun skal/kan halte. Han mener at hun burde være haltefri nå, men at det selvfølgelig kan være forandringer i kneet som gjør at hun fortsatt halter. Vi har fått time på Sortland 10 september for kontroll så får vi se hva han finner ut. Siden jeg er litt utålmodig så måtte jeg selvfølgelig ta henne til veterinæren vår her, og Veslemøy fikk ta nye røntgenbilder av kneet. Hun har litt forkalkninger i kneet, ikke mye, men litt er det. Sannsynligvis så er det disse som gjør at hun fortsatt halter, men vi får se hvis Rune finner noen annen forklaring. Forkalkninger kan man jo ikke gjøre noe med (hun får idag Stride som tillegg for leddene og Rimadyl hvis hun har alt for vondt), så vi har i grunn forsonet oss med at hun nok mest sannsynligvis blir pensjonist på heltid. Er man snart 9,5 år så kan jo det være greit å trappe ned litt uansett :-)

 

Det går fremover – og står litt i ro

I mandags så var vi på kontroll hos Hege igjen med Lotta. Jeg synes selv at hun har hatt stor fremgang i helgen, hun vingler mye mindre og subber også poten mindre. Ikke ømmer hun så mye i ryggen heller :-) Hege var enig i at Lotta har hatt fin fremgang, enda hun fortsatt er stiv. Når hun sjekket stillingssansen så var det dog ikke like stor fremgang her. Jeg trudde at denne og sku være mye bedre, men så veldig mye bedre var den dessverre ikke. Det er fremgang å spore her og, men superrask til å sette potene sine rett igjen kan jeg vel kanskje ikke si at hun var.. Men fremover er fremover, og vi håper på at det er bedre resultater også her til neste gang.

2015-08-18 16.52.57   2015-08-13 10.34.30

 

Når det er finvær ute, så kan man like gjerne sitte der istedet for inne i buren :-) Lotta skjønner dog ikke helt hvorfor vi ikke skal gjøre NOENTING, men litt passivitet trening har hun jo bare godt av – sykemeldt eller ikke :-) Å pjuske litt på mammaen sin har man også tid til når vi alle ligger på gulvet og slapper av. Lotta er veldig omsorgsfull og bruker mye tid på å vaske Fanny både her og der og gammelmor ligger tålmodig og lar seg pjuske med <3

De siste par dagene så synes jeg kanskje at hun har blitt litt verre igjen. Hun ramlet igår i grøfta noe hun ikke har gjort på noen dager, og imorges så gikk hun i stort sett rolig ved siden min og subbet poten i bakken mere enn hva hun gjorde lørdag-søndag. Hva grunnen til det er vet jeg ikke, og det kan jo være litt tilfeldig (ihvertfall at hun ramlet i grøfta). Det kan jo kanskje også være at hun holder på å stivne til pga hun må oppholde seg i bur (jeg blir ihvertfall stivere hvis jeg har vondt i ryggen og bare er i ro..), og at det er derfor hun vingler/subber litt mer. Men vi satser på at det bare er et litet tilbakefall, og at hun fortsatt er på bedringens vei.

2015-08-11 08.55.422015-08-11 09.02.15

Røntgenbildene som ble tatt etter hun skadet seg. Alt vel her!

Vi skal tilbake på kontroll igjen 26 august og krysser fingrene for at frøkna er bedre til da! At hun er stiv og støl er jo en ting, men sku gjerne se at veterinær klarer å se tydelig forbedring når hun tester proprioseptiv sans (stillingssansen) slik at vi vet at vi fortsatt går fremover. Søt er hun no uansett Lottaen min <3

Akkurat nå

Svarene på Majas kul var det vi frykter mest, det er samme «skiten» som hun fjernet i høst. Det betyr at hun har veldig dårlige prognoser og det er sannsynelig at hun vil få nye kuler og etterhvert bli syk.  Men akkurat nå så er alt bra med Maja. Røngtenbildene var fine (kulene må være av en viss størrelse for å vises så trygge er man ikke, men akkurat nå er de fine) og blodprøvene også. Hun eter som en hest og er i fin form så akkurat nå nyter vi at hun vil være med på tur, står først i matkøen og lager stønne og sukkelyder om jeg antyder at hun kanskje heller bør hvile seg. Det finner hun seg altså ikke i, det er i alle fall helt klart.

I dag klarte vi for første gang innkalling i gallopp med promte stå, det skal innrømmes – jeg ropte henne inn særdeles oppmuntrende og vilt – og «stopp» ble sagt høyt men det får så være akkurat i dag :-) Vi klarte det to ganger og etterpå var det pølsefest og streng beskjed om å lagre dette bildet til neste gang. Jeg så i hennes skøyeraktige øyer at det skulle hun, vakre deilig rare Maja vår <3

Her hun, først i matkøen hos tante Ellen – og når hun og bamse tar seg en liten kveldsdupp :-)

2015 pernille 194 (1024x663) 2015 pernille 015 (1024x623)

Spøkelsa og skumlinga

Ollie synes for tiden at noen ting kan være litt sånn skummelt, akkurat litt som i sangen «Spøkelsa og Skumlinga»  :-) Det kan være en stubbe eller en stein i halvmørka som hun boffer og gjør slike stive hopp mot. Ikke så veldig tøff selv om hun har litt lyst til at vi skal tro at hun er den tøffeste i gata :-)

Når det gjelder Majas kul så fikk vi beskjed denne uken at det var desverre en kul av den skumle typen. En skikkelig nedtur for oss, men vi har summet oss og akseptert at sånn er det bare. Så lenge Maja er i super form så kan vi jo ikke sitte å deppe, er vi veldig heldige så blir det men denne kulen. Hun er i alle fall både rakkar-aktig og supergira når vi prøver å trene litt så hun mener i alle fall at livet er hærlig for tiden <3

Har også valgt å trekke to melketenner på Ollie ettersom disse presset de nye inn, burde nok ha dratt litt før – men det ble litt for mye med akutt Bindalstur og Majas kul så det ble først nå. Men håper at de nye nå får plassen de trenger. Melketennene som ble trukket var flotte tenner som nok hadde kommet til å sitte godt en god stund til, så veldig lange og sterke ut :-)

tenner 

Stakkars Ollie var ikke helt i superform etterpå, gikk rundt med halen rett ned hele kvelden – men god som ny dagen-derpå :-)

Ellers så froder skogen av deilige gnagere, i alle fall mener terrier jentene det. Snille Maja bryr seg ikke om slikt tull, mens de andre tre rakkarne må vi følge med på som høken. Thea og Pernille slipper de om jeg ber om det, mens Ollie vil helst ta en triumferende æresrunde med skrotten i munnen om hun får sjansen. Heldigvis så spiser de ikke de, dvs Thea tok en liten testsmak her om dagen – men den kom opp til Haralds store ehm fornøyelse :-) Pernille jakter imidlertid iherdig, gjerne med sin datter som elev like bak. Her er en som vi gikk på, heldigvis ikke tatt av dage av noen av mine. Da fikk de alle en liten økt i selvkontroll når jeg skulle ta bildet av den, ikke lett for en liten valp som syntes dette er veldig spennende greier.

musa

Under elgjakta har vi fått vår årlige lille skanke-leveranse. Litt rart at jeg som gikk bare å usja og æsja meg nå selv tigger om skank til neste års blodsporstrening. Ollie synes at elgskanker som jeg drar avgårde i lyngen er fabelaktig spennende, hun vil gjerne både bære og knurre litt til den. Gamlingene er mer opptatt av hva annet man kan få for å finne fram til målet :-)

skanker

 Ellers så føles det litt sånn fult ut i huset med 4 hunder, men lille Ollie er en veldig ukomplisert valp. Hun er liksom glad og blid hele tiden. Kan plage de andre litt når de vil sove litt, men litt tilsnakk fra gamle damer flirer hun også bare av :-) Hun har en fin «av» knapp og kan godt slappe av og kose seg – og er veldig alert og fin når vi har prøvd å trene litt. Særskilt artig er hun om det er skikkelige godbiter (iflg henne selv), da har hun full fokus på meg og kan klare å jobbe konsentret hele økta. Nå er det jo også slik at med 4 hunder i huset så blir det bare en kort økt på hver enkelt, men det er ikke sikkert det er dumt det heller. Det utvises i alle fall stor arbeidsmoral fra alle 4 de få gangene de får komme en og en i gangen å trene i noen minutter.

terrierne

For tiden står jeg tidlig opp og starter på jobb hjemmefra fram til dagens første statusmøte for at Ollie ikke skal måtte holde seg så lenge. Det ser i grunn ikke ut nede i kjelleren, masse leker og som oftest får hun lov å tygge på vedskiver slik at hun har noe å holde på med. Alle hundene kommer etterhvert ned og den gamle vogga har blitt tatt i bruk igjen :-) Det må være en Cairn-ting det å foretrekke å ligge så nært oss som mulig, for Maja går inn i kjellerstua og sover under bordet der. Men Terrier jentene hevder de må ligge rett ved siden av der jeg sitter :-)

hjemmekontor

Artikkel fra Danmark ang EIC

En artikkel skrevet av sundhetsutvalget i Dansk Retrieverklubb finner dere her: http://www.labrador-retriever.dk/User_files/38e4c09ee4cf4bca2034026ef73153ce.pdf

Spesielt interessant å lese om antall individer som er affected og som faktisk får anfall. Av de 25 hunder som er testet affected så er det kun 6 som har symptomer på EIC. Resterende er symtomfrie. Det viser seg også at EIC er godt utbredt blandt Labradorene i Danmark. Av de 325 hunder som var testet når artikkelen ble skrevet i 2010, så var 7% affected og 33% carrier. Rent genetisk så er det mao godt utbredt i Danmark, men få hunder har anfall. Videre så har ikke Danmark noen avlsrestriksjon på bruk av hunder med EIC, men de anbefaler at alle avlsdyr testes og at hunder som er affected eller carrier kun parres med en partner som er testet fri.

Her hos oss så har jeg jo da Fanny som er affected (hvilket vi ikke viste når hun ble parret), men som aldri har hatt noen anfall. I B-kullen så er 2 valper testet affected, men det er kun Milla som har hatt anfall (hun som vi oppdaget sykdommen på, og er grunnen til at alle ble testet). Milla har hatt 2 anfall, begge disse ved ca 9 mnd alder og før hun da ble diagnosert. Idag er Milla en flott jente som vi var så heldig å få passe i 3 uker forrige jul, uten noen symptomer på sykdommen. Heldigvis :-)

Fokus på helse hos hund

Leste en artikkel idag ang helse på hund, og fann ut at et litet innlegg om det var på plass :-) Artikkelen finner dere her Det vi ikke vet har hunden ikke vondt av, og er absolutt annbefalt å lese.

Det er ikke enkelt å være oppdretter, eller hundeeier for den del. Dessverre så florerer det med sykdommer hos mange av dagens raser, og det er mye man skal ta hensyn til ihht avl. Dette er også grunnen til at vår franske bulldog Selma ikke blir brukt i avl, enda mange spørr hvorfor vi ikke skal ha kull på henne. Så hvorfor skal vi ikke det da? Hun har jo både cert og BIG1 på utstilling, og er jo således pen nok? Ja, det er hun. Hun har i tilegg en flott stamtavle med mange store navn bakover. Største problemet med lille Selma-mor, er at hun har problemer å puste. Hun snorker og styrer hele tiden. Klarer så vidt å ligge å sove på siden – legg henne over på rygg og hun gisper etter luft. Er det over -10 grader ute så sliter hun med pustingen (i tilegg at hun selvfølgelig holder på å fryse ihjel, men det kan man jo ihvertfall hjelpetil med ved å kle på henne). Er det mer en +25 så sliter hun igjen – da med å reglurere varmen ned… Alt dette fordi at rasen er konstruert slik den er.. Nå har Selma både kort snute, tette nesebor + er trang i halsen (det vekket som hunden har i svelget, er stort på Selma), så hun er kanskje litt ekstra ille berørt? Og da har jeg ikke nevnt de rennende øyene eller problemer med å stelle seg selv (hun er stiv som en stokk, og klarer ikke å vaske seg selv baktil)… Det er ikke lett å være en fransk bulldog for å si det slik, uansett hvor pen man enn er! Rasen sliter også med hjerteproblemer, hudproblemer og patella, men det slipper ihvertfall Selma – heldigvis :-)

Derfor blir det ikke noen valper på vår kjære Selma. Det blir heller ikke noen flere valper på Fanny labrador siden vi i etterkant har oppdaget at hun er affected av EIC (selv har hun aldri hatt noen anfall, men en av hennes valper har hatt 2 og det var slik vi oppdaget sykdommen). Hvis det blir valper på Lotta er heller ikke sikkert, da en av hennes brødre (Dennis i Hamar) er under utredning for middallergi. Allergi er vanlig på labrador (og mange, mange andre raser), og er absolutt noe man må ta hensyn til i videre avlsarbeid. Vi vil jo tross alt at hundene skal være så friske og fine som de bare kan :-) Det er ikke så enkelt, men vi gjør så godt vi kan..

Lara er affected av EIC :-(

Idag kom endelig resultatene av Laras EIC-test, og hun er dessverre affected :-( Men siden hun aldri hatt noen symptomer, så fortsetter Hanne m familie og behandle henne akkurat slik som før. Ingen begrensninger hverken på lek, trening eller turer, før hun eventuelt får noen anfall. Og er hun som mamma Fanny, så kommer de aldri å merke til noe av sykdommen :-)

Så da er 7 av 8 valper testede. 5 er bærer og 2 er affected, hvilket er en god fordeling :-) Rent statistisk sett så sku jo halvparten være bærere og halvparten være affected, så må jo si at vi har hatt hellet på vår side :-) Ikke for det. Både Lara og Milla er to flotte hunder, som forhåpentligvis kommer til å gi sine familier mange flotte år sammen – EIC eller ikke :-)

Dagens gladmelding :-)

… kommer fra Tromsø hvor Bosse har fått resultatene fra EIC-prøven. Bosse er også bærer, og dermed frisk som en fisk :-) Hurra!! :-)

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter